Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 900 til 47 909 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Underlat med syksdomtegn på foten
Hei
vi har underlat som er ca 8 år gammel. nå har han pluteslig fått en stor kul på foten, samt at fargen på huden er blitt mørk lilla. ( han har lite hår på kroppen, det har han hatt siden han var liten). Han vil ikke sitte nede med foten som har kul, han spiser normalt,kvittrer og er ellers ok
Hva feiler det han?
Bør vi avlive han?
Mvh
Trond
T. (19.10.2007)
Svar:
Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:
http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=FuglMorten Ree (29.10.2007)
egg
legger nymfeparakitten egg, selv om hun ikke har en make?
når begynner hun i så fall med det?
M. (26.10.2007)
Svar:
Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:
http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=FuglMorten Ree (29.10.2007)
fasan
jeg har fasaner i fangenskap. den ene høna har hatt kyllinger 1 gang. så la den 21 egg etterpå igjen og rugte lenge men de klekket aldri. også har høna fått en hvit ring runt halsen og den har fått en lang hale og blitt litt bruner, den ligner litt på en hane. Hvorfor har den blitt slik?
N.N (23.10.2007)
Svar:
Det finnes egne foreninger i Norge for dere som driver med tamfugl. På hjemmesidene til Norsk Prydfugl får du sikkert mye bedre svar enn det vi i Fuglevennen kan gi deg. Her er linken: http://www.prydfugler.no
Morten Ree (29.10.2007)
Hvor gammel kan røy og tiur bli?
Hei!
Jeg lurer på hvor gammel orrfugl, røy og tiur kan bli?
Når er de kjønnsmodne?
T.O. (23.10.2007)
Svar:
Når vi skal finne ut eksakt alder på fugler så må vi støtte oss til ringmerkingsmateriale som finnes. Når det gjelder storfugl og orrfugl så er det et svært lite grunnlag, ettersom disse artene svært sjelden blir ringmerket. I følge Norsk Ringmerkingsatlas er høyeste kjente alder for storfugl og orrfugl henholdsvis 3år 4mnd og 5 år 3 mnd. Det er helt opplagt at slike robuste fugler kan oppnå en atskillig høyere alder. Er ganske sikker på at disse fuglene kan bli rundt 15 år gamle, hvis de er heldig og unngår alle de farer disse artene tross alt omgir seg med.
Hunnfuglene orrhøne og røy blir kjønnsmodne etter ett år, mens hannen deltar først i leiken som 2 åringer. Det kan nok gå enda flere år før de får parre seg, ettersom det er hard kamp blant hannene under vårens orreleik og tiurleik.Morten Ree (29.10.2007)
ugler
hei hvor mye tror du en komplett ugle samling koster når de er utstoppet og har papirene på dem?
N.N (26.10.2007)
Svar:
Jeg vet at prisen for å få en ugle utstoppet varierer fra ca. 2000 for den minste av uglene, spurveugle, og opp til ca. 5000 for den største av de, hubro. Hva prisen kan være på en komplett samling vet jeg ikke.
Morten Ree (29.10.2007)
Støy av skjærer og kråker
Hei, de siste årene har det blitt værre og værre, ca kl 04-05 om morgenen begynner de med et veldig bråk og det varer til sent på høsten. Det er umulig å sove samtidig.
De befinner seg også på terassen vår når de skriker.
Vi bor i en blokk med skog utenfor.
O.J.P. (21.10.2007)
Svar:
Mange av våre kråkefugler har en sterk tilknytning til befolkningen. Dette skyldes at de er altetende og at vi mennesker er flinke til å spre rundt oss med "spiselig" søppel. Dette er også noe måkene har funnet ut, og opptrer derfor i store antall i våre byer.
Det kan godt være at den skogen du har utenfor ditt bosted fungerer som en overnattingsplass for kråker fra et stort område. Kråkene har en atferd som gjør at de samler seg i hundrevis, på enkelte plasser tusenvis, for en felles overnatting. Dette er såkalte "kråketing". Det medfører en god del bråk utover morgentimene før de sprer seg utover til sine dagområder.
Det er svært vanskelig å finne metoder som skremmer skjære og kråke. Om man bråker diverse fugleskremsler så er de kloke fugler som raskt finner ut av at dette ikke er farlig, og kan i stedet gå over til kraftig mobbing av skremslet som da vil føre til ytterligere bråk. Du kunne prøvd å kjøpe en såkalt "plasthubro" (selges i sportsbutikker), og plassert på din terasse, så kanskje skjærene ville holdt avstand, men den kan også ha motsatt virkning.Morten Ree (29.10.2007)
Byduer
Vi har noen byduer som har bosatt seg imellom taket og en bjelke på ene terassen. Med tanke på smitte og avføring ønsker vi å få disse fjernet siden jeg det er barn som er veldig mye ute på denne terassen. Hvordan kan man få de fjernet på en skånsom måte? Er det noen man kontakte? Og hva er den beste måten for å få fjernet avføringen som har samlet seg opp?
J.N. (20.10.2007)
Svar:
Viser til linken under fra Folkehelseinstituttet:
http://www.fhi.no/dav/9d6e65659f.pdfMorten Ree (29.10.2007)
hakkespett-skade
Jeg har en hytte i Sogn Hagekoloni. Et stort hull (som håndflata mi) er hakket over en vinduskarm. Helt inn til isolasjonspappen). En nabo har observert en hakkespett i hagen min. Hvorfor er dette skjedd? Kan det være husbukk-larver eller noe sånt i hytteveggen min? Hvis det er det, dør de da når frosten kommer? Det er frost i hytta om vinteren. Hilsen bekymret hytteeier.
B.R.B. (27.10.2007)
Svar:
Årsakene kan være flere. Det kan være for å lage seg en overnattingsplass innom panelet, det kan være insektegg, larver eller insekter i panelet, eller den kan bli narret til å tro at det er noen kryp i veggen p.g.a. statisk elektrisitet.
Vi får 20-30 slike henvendelser hvert år, og vi har laget et eget skriv om spetteskader på bygninger som du finner på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (29.10.2007)
Til Norge eller EU med en dvergpapegøye
Hei!
Vi er et par som bor i Paris for tiden. Oppholdet vårt vil vare til sommer neste år, da vi flytter enten til Oslo eller London. Vi vil ta med oss fuglen vår på flyttelasset, men har litt vansker med å finne regler/informasjon når det gjelder reise fra land til land med fugl. Vi vil gjerne vite hvordan vi kan sørge for at reisen blir minst mulig traumatisk for vår lille venn!
S. (28.10.2007)
Svar:
Regler om dette finner du i en forskrift fra Landbruksdepartementet, se denne linken:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040220-0464.html
Du kan også ringe Direktoratet for naturforvaltning på telefon +47 73 58 05 og spørre etter Øystein Størkersen.Morten Ree (29.10.2007)
Spørsmål:
Hvilke dyr og fugler finnes i norske fjellområder?
N.O.M.E. (24.10.2007)
Svar:
I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye hardere klima, mindre mat, og en lang kald vinter. Men flere dyr og fuglearter er tilpasset et liv i fjellet og spesielt på sommeren er det mye liv i fjellheimen, men om vinteren er det kun noen få dyr og fugler tilbake.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Fjellrype og snøspurv er to arter som lever i høyfjellet. Om vinteren er det ikke mye fugl, men fjellrypa og lirypa er der hele året. Den sjeldne jaktfalken og ravnen er også arter som er i fjellet på vinteren.
Hvis du vil ha mer eksakt opplysninger om fjellets fugleliv må du nesten gå igjennom art for art i Norsk Hekkefuglatlas: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdfMorten Ree (26.10.2007)