Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 851 til 47 860 av totalt 49 949 spørsmål


#Diverse

Latterdue

Hvordan kan en kjønnsbestemme en latterdue?
Går det på farger eller andre særtrekk?

T.A. (02.11.2007)

Svar:

Hos duene er hann og hunn lik i fjærdrakten, da snakker jeg om viltlevende bestander og ikke tamme bestander i allverdens fargevarianter. Ellers så vil det være hannen som "synger" i hekketiden.

Morten Ree (08.11.2007)


#Diverse

Byduer

Hvor liten spalte kan en bydue komme seg gjennom i en vegg eller i et tak ?

D.I. (31.10.2007)

Svar:

Når man lager hekkekasser for skogdue så er foreslått diameter på åpning 8,5cm. Jeg vil tro at alt mindre enn 7 cm vil være problematisk for duene.

Morten Ree (08.11.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Ugle i nordsjøen??

Jeg jobber på oljeplattform i nordsjøen og har med flere anledninger sett en fugl som kan minne om en ugle.Den er mye større enn en ravn,helt brun og når den flyr ser man tydelig et hvitt mønster oppå fuglen.Har leitet på nettet men kan ikke finne ut hva det er.Har du noen mening om hva det kan være?

N.N (07.11.2007)

Svar:

Det spørs om du kan ha hatt besøk av jordugle eller hornugle. Disse to er trekkfugler, og kan fly langt over åpent hav. Selv om kroppen til disse to er minre enn en ravn, er nok vingespennet større. De har lange vinger nettopp for å kunne fly langt. Se om du kan finne bilder av dem på nett eller i bøker.

Lykke til med observasjonene. Hvis du ser snøugle noen gang på plattform, så vennligst rapporter om det umiddelbart.

Roar Solheim (07.11.2007)


#Diverse

Kondoren

Jeg finner lite fakta om kondoren. Kan du gi meg så mange fakta som mulig om denne spennende fuglen? Eks. vingespenn, vekt, føde, levealder, egg/unger osv. Har du et nærbilde av kondoren, flygende?

S.S.S. (31.10.2007)

Svar:

Det finnes to arter kondor i verden. Det er andeskondor som lever i Sør Amerika og californiakondor som lever i Nord-Amerika. Bare èn fugleart har større vingespenn enn en andeskondor (3,2 meter), nemlig vandrealbatrossen (3,7 m). Californiakondoren har et vingespenn på 2,75 meter. Kondorene er svært tunge og veier fra 8 til 15 kg. Kondorene blir veldig gamle, opp til 50 år ute i naturen, mens i fangeskap er rekorden 77 år. De bygger ikke selv noe rede, men legger egg rett på fjellhylle eller i en fjellhule. De legger kun ett egg som ruges i nesten 2 måneder, og det tar ca. 6 måneder før ungen har lært å fly. Kondoren livnærer seg som gribbene, av åtsler.

Californiakondoren er svært utryddningstruet og det er igjen ca. 25 fugler, mens andeskondoren har noen tusen individer.

Som våre hjemlige store rovfugler, benytter også kondorene seg av varme, oppgående luftstrømmer, og lar seg bære høyt til værs på utspente vinger. Fra flere hundre meters høyde overvåker de sine vidstrakte revirer og glir fra den ene oppstigende luftstrømmen over i den neste. Slik kan den sveve i timesvis så og si uten et vingeslag.

Bilder og informasjon (engelsk):
http://en.wikipedia.org/wiki/Condor

Fakta om Andeskondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Vultur_gryphus/more_info.html

Fakta om Californiakondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Gymnogyps_californianus/more_info.html

Morten Ree (02.11.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Spørsmål:

har svart kropp med hvit kam på hode

N.N (01.11.2007)

Svar:

Den eneste fugl i vår fuglefauna som er i nærheten av den beskrivelsen er sothøne. Den er ensfarvet sort med hvit panne.
Vi trenger litt flere detaljer, blant annet om størrelse og hvilke omgivelser den holdt til i, før vi kan være sikre på hva du har sett.

Morten Ree (02.11.2007)


#Diverse

Kanarifugl

Hvilken internett side kan jeg finne fakta om kanarifugler ?

Ø. (01.11.2007)

Svar:

http://www.reidunsfugl.no/fuglartene.html

Morten Ree (02.11.2007)


Spørsmål:

Hva er det en fuglefelle heter?

N.N (01.11.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (02.11.2007)


#Diverse

Gjerdesmett

I dag når jeg skulle ut å se på kanarifuglene mine før skolen, så jeg plutselig en gjerdesmett som fløy inne i buret.... Hvordan kan dette ha seg, det er ingen hull som vi har sett !! og det er ca 1 cm * 1cm i hvert hull i nettingen, kansje derfor den heter gjerdesmett.

Ø.E. (31.10.2007)

Svar:

En meget morsom historie, og som du sier, den bærer navnet sitt med rette. Men likevel tror jeg du må lete etter større åpninger en 1x1cm. Den trenger nok noe større hull, minimum 2,5 cm vil jeg tro, selv om den nærmest farer rundt som en liten mus.
Ta gjerne bilder hvis gjerdesmetten fortsatt er der. Send disse over til fuglevennen@birdlife.no, så kunne vi skrevet om dette i Fuglevennen!

Morten Ree (02.11.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hakkespett

hei, jeg har fått besøk av en hakkespett, den er litt lik en Tretåspett, men denne er helt sort med en hvit tripe over hodet også brer det seg litt spettete nedover ryggen. veldig vakker, den har laget et hull i husveggen min på størrelse med en tennisball. jeg klarer ikke å finne ut hva slags type dette er. og hvordan jeg skal få den til å holde seg unna bordkledningen på huset mitt. hilsen kathe.

K. (01.11.2007)

Svar:

I Norge har vi 8 forskjellige spetter (inkl. vendehals). Av disse er det kun tretåspetten som har sammenhengende hvitt fra sidene av hodet og nedover ryggen. Hvitryggspetten (kan utelukkes hvis du ikke bor på Vestlandet) er hvit langt oppover ryggen og har hvite hodesider med markerte hvite spetter på ryggsidene (vingene). Flaggspetten er ikke ulik denne, men har tydelige store hvite skulderflekker. Den lille dvergspetten har veldig mye hvitt i ryggen og hvitspettede vinger, den er kun ca. 15cm lang.

Blir litt i tvil om hvem av disse fire det er. Du får studere den på nytt, eller se på billedlinkene jeg oversender, har den f.eks. noen farger i hodet (rød el. gul), er den rød i bakre del av underkroppen?

Det at denne hakkespetten har hakket hull i veggen, samt størrelsen på hullet, kan tyde på at det er en flaggspett. Vi har laget et skriv på hvordan man kan bli kvitt hakking på husvegger, link finnes nedenfor. Når det gjelder å bestemme art så legger jeg ved en link til noen bilder av spetter.

Bilder: http://www.fotoplatforma.pl/no/Hakkespett/

Bilde av flaggspett hunn: http://www.digit.no/wip4/photo/detail.epl?id=21966

Hakkespettskader: http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8k

Morten Ree (02.11.2007)


#Trekkfugler

Trekkfugler

Bor på helgelandskysten. Min bestemor har årlig besøk hele sommeren av en småmåke av en eller annen art. Når det blir høst forsvinner den hvert år. Nå lurer hun på hvor de befinner seg hele vinteren? Vennlig hilsen Maria

M.S.M.A. (31.10.2007)

Svar:

Våre "småmaker", fiskemåke, krykkje og hettemåke er alle trekkfugler, det er bare stormåkene, svartbak og gråmåke som blir igjen i landet på vinteren, og noen få fiskemåker og hettemåker blir igjen på Vestlandet. Fiskemåkene er på vinteren i Nordsjøområdet fra Danmark til Storbritannia og den engelske kanal. Noen få kan trekke så langt som Portugal. Hettemåkene er i samme områder som fiskemåkene, for det meste på De Britiske øyer, og noen få spredt nedover kontinentet. Krykkja trekker langt fra hekkeområdene og kan på vinteren være spredt over store områder av Nord-Atlanteren, helt fra Marokko og Azorene til Grønnland og Newfoundland. Noen få kan også oppholde seg i norske farvann.
Les mer om måkene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (02.11.2007)

««første 47 851 - 47 860 av 49 949 siste»»