Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 861 til 49 870 av totalt 50 071 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Bor i rett ved skogen (på Lørenskog) og er vant til mye koselig fuglebesøk. Men i dag har det vært helt enormt. Plutselig var alle trærne fulle av skravlende meiser, spurver, dompapper og andre småfugler. Det måtte være hundrevis, og et leven uten like. Hyggelig leven, men litt merkelig. De holdt "møte" en times tid, og så ble det "normalt". Har aldri sett eller hørt maken (bare i dyrebutikker eller zoo....). Hva kunne være årsaken ?
N.N (11.10.2005)
Svar:
Det kan være flere årsaker til at fugler samler seg og lager masse lyd. For meg høres det ut til at du har opplevd en flokk som har varslet på en eventuell fare, som f.eks. en katt eller rovfugl. Småfuglene har felles varsligsystem, og alle ønsker å vite hvor faren er. Om de som ser den avgir lyd, kan de andre komme til for å få kontroll på den uønskete.
Frode Falkenberg (12.10.2005)
Spørsmål:
hvem er varmblodige dyr av disse: pattedyr,slanger,biller,krokodiller,fugler
N.N (29.09.2005)
Svar:
Pattedyr og fugler.
Frode Falkenberg (10.10.2005)
Dueskit på bilen
Duene samler seg og sitter på elektrisk ledning over parkeringsplass. All dueskiten ødelegger billakken. Kan noe gjøres for å få duene vekk?
H. (30.09.2005)
Svar:
Det beste er nok å parkere bilene en annen plass enn akkurat der duene foretrekker å sitte. Alternativt kan jo ledningen fjernes... Setter du opp en plasthubro eller liknende, vil kanskje duene holde seg borte en tid.
Frode Falkenberg (10.10.2005)
merking av ravn
På vår hytte i Viksfjord har vi flere helger på rad fått besøk av en ravn som er svært tam. Den er merket CV3 på foten. Hvordan finner vi ut mer om denne ravnen?
E.A. (01.10.2005)
Svar:
Ta kontakt med Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger. De skal ha oversikten.
Frode Falkenberg (10.10.2005)
dueplage
Nabolaget vår har i den siste tiden blitt plaget av en stor dueflokk, som flytter seg fra tak til tak. Etterhvert er hele gårdsplassen og hustakene fulle av fjær, dun og møkk. Lurer på om det går an å skremme vekk duene ved å sette opp rovdyrsilhuetter på ei stang litt over taket. Lignende metode blir brukt for å hindre at småfugl kræsjer inn i vinduer på glassverandaer o.l.
N.N (08.10.2005)
Svar:
Det er ikke lett å få fugleflokker til å finner andre tilholdssteder. Den beste metoden er nok å finne fram til virkemidler som gjør stedet lite ønskelig for duene som tilholdssted. En uglefigur (f. eks. av typen lokkehubro i plast - brukes vanligvis til kråkejakt) kan KANSKJE virke, men det er ikke sikkert at virkningen er langvarig. Her må en desverre bare prøve seg fram, det finnes ingen patent-svar i slike spørsmål.
Roar Solheim (10.10.2005)
Overvintrende kattugle
Vi driver et prosjekt til skolen og lurer på hvordan kattugla overlever den norske vinteren? Får den varmere fjærdrakt?
M.O.H. (04.10.2005)
Svar:
Kattuglene (og andre fugler som lever i Norge om vinteren) har god nok fjærdrakt til å holde ut selv de kaldeste vinternetter. Det viktige er om de kan finne mat nok. Kattuglene jakter mus og fugl, men hvis det er lite å finne kan det nok hende at enkelte kattugler kan sulte ihjel om vinteren.
Roar Solheim (10.10.2005)
hvoffor
hva er grunnen til at småfugelene som regel vil ha litt avstand til hverandre når de skal hekke?
N.N (07.10.2005)
Svar:
Fuglene må finne mat til seg selv og sine unger under hekketiden. Ved å legge beslag på et leveområde (territorium) hvor de jager bort artsfrender, kan de sikre seg at ikke andre spiser opp den maten de selv vil trenge under hekketiden. Derfor hekker gjerne mange fugler spredt. En annen grunn kan være at når de sprer reirene vekk fra hverandre, blir det vanskeligere for rovdyr og lete opp egg og unger for å spise dem. Men fuglene velger ulike måter å hekke på. Noen arter hekker i koloni, og da forsvarer de gjerne reirene samlet (f. eks. måke- og ternekolonier).
Roar Solheim (10.10.2005)
Nøttekråke
Hei
Jeg har to dager på rad observert to nøttekråker i min hage på Nesodden (Akershus). Vår fuglebok kunne fortelle meg at nøttekråken er relativt skjelden i Norge, men at det tidvis forekommer "invasjoner". Vet du om andre observasjoner av nøttekråker i dette området?
Hilsen Gry
N.N (04.10.2005)
Svar:
Nøttekråke finnes fast omkring Oslo-fjorden. Nå om høsten er det vanlig å se fuglene idet de kommer på matleting i boligstrøkene og ned mot fjorden, på jakt etter hasselnøtter og eventuelt eikenøtter. Med full strupe flyr de innover i barskogen og lagrer nøttene for vinter og vår - du kan se når de flyr at strupen buler ut som på en pelikan! Da er de på vei mot skogen.
Nøttekråkene som kommer på invasjon, kommer fra Russland, og de oppsøker helst sembrafuruer for å plukke frøene fra de store sembra-konglene.Roar Solheim (10.10.2005)
streif fugler
Hva er streif fugler
I.K. (28.09.2005)
Svar:
Fugler som blir omtalt som "streif-fugler" er arter som normalt ikke trekker langt bort fra hekkeplassen når de overvintrer. Begrepet er vagt, da flere arter som blir kalt streif-fugler kan flytte flere tusen kilometer. Klassiske straif-fugler er blant mange meiser og dompap.
Frode Falkenberg (04.10.2005)
betyr stormåse en stor måke?
Betyr stormåse en stor måke?
Er det mulig at en stormåse spiser små fugleunger/måkeunger - eller spiser den bare måke-egg?
N.N (02.10.2005)
Svar:
Måkene er delt opp i to "uoffisielle" grupper; stormåker og småmåker. Stormåkene er de store såkalte hvithodete måkene: gråmåke, sildemåke og svartbak. Småmåkene består av flere, bla. hettemåke og fiskemåke. Stormåkene spiser det aller meste, inkludert fugleunger og egg.
Frode Falkenberg (04.10.2005)