Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 882 til 47 891 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)
hvor gammel kan en bjørn bli?
hvor gammel kan en bjørn bli?
O.G.T. (13.11.2007)
Svar:
En bjørn kan ifølge bokserien "Norges dyr" bli opptil 47 år gammel.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Gråheger
Dersom en gråheger hadde nærmest fri tilgang til en merd med småfisk, hvor mye fisk i kg tror du han kunne tatt da per dag ??
B.S. (12.11.2007)
Svar:
Jeg kjenner ikke til det daglige mengdebehovet for gråhegre når det gjelder mat, men vil tro at den spiser 1-5 hektogram per dag. I ungetiden bringer hegreparet ca. 2 kg mat til reiret daglig til de 4-5 ungene.
En gråhegre ville nok ikke gått amok i matfatet utenom hekkesesongen om den fikk fri adgang til mat, men i ungetiden ville den nok ha brakt mye mat til reiret. En hegre veier fra fra 1,3 til 1,9 kg.Morten Ree (13.11.2007)
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Mandarinand
Kan mandarinanda dukke helt under vann?
S. (12.11.2007)
Svar:
Mandarinanda er en såkalt gressand, i likhet med stokkand. Det vil si en and som kun dukker under med overkroppen og henter næring i grunne vann og dammer.
Morten Ree (13.11.2007)
i hvilke land bor påfuglen?
i hvilke land bor påfuglen?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Påfugl er betegnelsen på to fugleslekter, hhv. Pavo og Afropavo, som består av tre arter. De finnes i Afrika (en art) og Asia.
Frode Falkenberg (12.11.2007)
Haukugle
Hei:)
Er det noen som vet om det hekker Haukugle på Østlandet et sted??
Hvis det gjør det hvor??
E.S.C. (11.11.2007)
Svar:
Haukugla er først og fremst knyttet til bjørkebeltet og høyereliggende barskoger. Den kan også hekke i lavereliggende skog, spesielt i nye hogstflater med noen gjenstående tørrtrær, hvor den kan sitte og speide etter byttet. Den er funnet hekkende sør i Hedmark helt ned til grensa mot Akershus.
Haukugla er en musejeger og kan opptre i store antall ved gode smågnagerår, for så å være helt eller delvis fraværende i flere år.
Gå inn på Norsk Fugleatlas for å se utbredelseskart og lese om arten: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=67Morten Ree (12.11.2007)
Abiotiske og biotiske faktorer
Hei! Jeg er en ung herre som lurer litt på om du vet om noen abiotiske og biotiske faktorer som er med på å påvirke Lomvi - bestanden. Og hvordan forskjellige faktorer muligens har påvirket den opp gjennom tidene? ca. fra 60 - tallet?
takker:)
H.G. (07.11.2007)
Svar:
I starten av 1960-årene var den norske fastlandsbestanden av lomvi anslått til 120-160 000 par. I dag utgjør bestanden ca. 15 000 par. Med andre ord en svært dramatisk tilbakegang.
Nedgangen skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av klima og effekter på viktige byttedyr, overfiske av enkelte viktige fiskebestander som lodde og sild, og drukning i fiskegarn. Lomvi kan også ha vært utsatt for oljeskader i vinterområdene selv om det ikke er klare bevis for det.
Den årlige forskningen på sjøfugl som foregår på Røst viste at det var ekstrem matmangel i år, og mange unnlot å hekke. Blant annet var nedgangen i hekkende lomvi falt med 97 % fra i fjor til i år (www.nina.no)Morten Ree (12.11.2007)
Fuglemating
Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.
I.B. (11.11.2007)
Svar:
Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.
Roar Solheim (11.11.2007)