Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 877 til 47 886 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Hvor liker Rørsangeren seg best??
Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.
Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150Morten Ree (15.11.2007)
Duer
Drammen Kommune driver nedskyting av duer i et tidsrom 25 september til 26 oktober oppe i elva i et Borettslag og rundtom. Virker som dette er en hysj sak. Avisen ville ikke skrive noe heller ,og opplysninger er sparsomme. Er det lov å bare skyte ned duer slik ?
T. (14.11.2007)
Svar:
Kommunen dekker seg her bak den såkalte "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon", populært kalt "Skadefellingsforskriften".
Bydue kommer her inn under de såkalte A-arter, der det står følgende: "kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning".
Det heter videre at: "kommunen kan gi tillatelse til felling ved andre skadetilfeller". Her menes "sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter..."
Drammen kommune mener sikkert at duene griser det til og samtidig "gir en subjektiv følelse av ubehag", som det så fint heter i forskriften.
Norge er et rart land på mange måter. Vi tåler ikke nærvær av dyr og fugler, det blir så fort klassifisert som et problem. Måkene skriker og driter, duene griser til og vimser rundt oss, rovdyra spiser kjøtt, ørna tar alle rypene og kråka spiser fugleegg.... osv. Vi fjerner oss fra det "naturlige" og har blitt mer og mer egoister!
Vi i Norsk Ornitologisk Forening arbeider med blant annet informasjon ut til folk for å bedre slike holdninger. Vi er også på "hugget" overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få en dramatisk revisjon av denne "Skadefellingsforskriften".
Les om "Skadefellingsforskriften" her;
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=187Morten Ree (15.11.2007)
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)
hvor gammel kan en bjørn bli?
hvor gammel kan en bjørn bli?
O.G.T. (13.11.2007)
Svar:
En bjørn kan ifølge bokserien "Norges dyr" bli opptil 47 år gammel.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Gråheger
Dersom en gråheger hadde nærmest fri tilgang til en merd med småfisk, hvor mye fisk i kg tror du han kunne tatt da per dag ??
B.S. (12.11.2007)
Svar:
Jeg kjenner ikke til det daglige mengdebehovet for gråhegre når det gjelder mat, men vil tro at den spiser 1-5 hektogram per dag. I ungetiden bringer hegreparet ca. 2 kg mat til reiret daglig til de 4-5 ungene.
En gråhegre ville nok ikke gått amok i matfatet utenom hekkesesongen om den fikk fri adgang til mat, men i ungetiden ville den nok ha brakt mye mat til reiret. En hegre veier fra fra 1,3 til 1,9 kg.Morten Ree (13.11.2007)
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Mandarinand
Kan mandarinanda dukke helt under vann?
S. (12.11.2007)
Svar:
Mandarinanda er en såkalt gressand, i likhet med stokkand. Det vil si en and som kun dukker under med overkroppen og henter næring i grunne vann og dammer.
Morten Ree (13.11.2007)
i hvilke land bor påfuglen?
i hvilke land bor påfuglen?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Påfugl er betegnelsen på to fugleslekter, hhv. Pavo og Afropavo, som består av tre arter. De finnes i Afrika (en art) og Asia.
Frode Falkenberg (12.11.2007)
Haukugle
Hei:)
Er det noen som vet om det hekker Haukugle på Østlandet et sted??
Hvis det gjør det hvor??
E.S.C. (11.11.2007)
Svar:
Haukugla er først og fremst knyttet til bjørkebeltet og høyereliggende barskoger. Den kan også hekke i lavereliggende skog, spesielt i nye hogstflater med noen gjenstående tørrtrær, hvor den kan sitte og speide etter byttet. Den er funnet hekkende sør i Hedmark helt ned til grensa mot Akershus.
Haukugla er en musejeger og kan opptre i store antall ved gode smågnagerår, for så å være helt eller delvis fraværende i flere år.
Gå inn på Norsk Fugleatlas for å se utbredelseskart og lese om arten: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=67Morten Ree (12.11.2007)