Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 771 til 47 780 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Havørn i Oslofjorden?
Vil man ved å øke fisketettheten i fjorden betraktelig, ved hjelp av sterk reduksjon i redskapsbruk, kunne få havørna til å etablere seg her? Tar den skarv?Noen er jo så bekymret for økningen i skarvebestanden.
K.A. (21.11.2007)
Svar:
Mattilgangen i Oslofjorden er nok tilstrekkelig til å leve av for noen havørnpar også i dag. Etter den intense forfølgelsen som havørn var utsatt for fram til fredningen i 1968, så overlevde bestanden kun i øde kysttrakter i Nord-Norge. Nå har havørnen etablert en solid bestand og hekker helt ned til Vest-Agder. Det er til og med noen få par som hekker i Danmark.
Det er forventet at den vil etablere seg som hekkefugl på Telemarkskysten og i Oslofjorden i løpet av de neste 10-20 år.
Havørna er en utpreget åtseleter, men tar i tillegg mye fisk, og en del sjøfugl. Den kan også i noen tilfeller ta skarv, hvis den unngår at den tar vingene fatt, og får den til å begynne å dykke så vil den være i luften over den til den blir utslitt. Samme metode bruker havørna også på dykkender. Men den vil aldri kunne ta skarver i et antall som påvirker bestanden.Morten Ree (21.11.2007)
Fuglemat
Hvilken butikk er det lurest å kjøpe fuglemat?
S. (20.11.2007)
Svar:
Salget av villfuglemat i Norge er veldig stort, og det selges ca. 12 000 tonn årlig. Mange fòrer i stor skala og derfor lønner det seg å kjøpe store sekker med solsikkefrø, det blir billigst. Mange butikker tilbyr nå større sekker med solsikkefrø, blant annet Felleskjøpet, Europris, Plantasjen samt flere dagligvarebutikker.
I Fuglevennen nr. 2-2006 hadde vi en test på forskjellig fuglefòr. Hvis du ikke har heftet selv så ligger det ut på hjemmesiden til Fuglevennnen.
Men kanskje den beste fuglematen får du ved å lage egne store meiseboller av matfett, solsikkekjerner, hakkede nøtter m.m. Oppskrift står på hjemmesiden.Morten Ree (21.11.2007)
FUGLEFORING
Hvor kan jeg få hvetegrøpp og spekk til fuglene ?
M.S. (20.11.2007)
Svar:
Hvetegrøpp selges i mange matvarebutikker rundt om i landet. Spekk (talg) kan fås ved henvendelse til slakterier. Hvis man har kontakt med storviltjegere så kan man be de samle opp noe talg fra slaktingen av elg og hjort.
Se også nedenstående spørsmål/svar!Morten Ree (21.11.2007)
Foring.
Hva slags talg er best og på hvilken måte bør man henge det opp slik at ikke større fugler stikker av med alt.
T.G. (20.11.2007)
Svar:
Hvis du får tak i nyretalg fra sau, så er det noe av det mest attraktive du kan by småfugler. Dette bør puttes i finmasket metallnett slik at bare meisene klarer å hakke løs biter. Henger du i tillegg slik mat inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennen nr 2 2007; nettopp utkommet høstnummer), så stenger du kråkefuglene ute. Halve kokosnøtter er også bra fett for småfugler. Fett fra storfe er lite ettertraktet blant småfugler, men kan kanskje bli spist av kråkefuglene.
Roar Solheim (20.11.2007)
Rødvingetrost?
Dette bildet ble tatt i Svolvær i Lofoten i sommer.
Det var mange av denne arten. Tror det er rødvingetrost eller ihvert fall en trost. Stemmer dette?
G. (20.11.2007)
Svar:
Hei Gøran! Bildet viser en av de mest tallrike hekkefuglene i Norge, nemlig heipiplerka. Du kan se et nærmere bilde av arten her: http://cyberbirding.no/photo/a_pratensis_02.php og lese mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=74
Frode Falkenberg (20.11.2007)
Måke
Hva er levealderen til en måke?
N.N (19.11.2007)
Svar:
Måkene blir svært gamle og den høyeste alder målt på gråmåke er 36 år.
I følge Norsk Ringmerkingsatlas er det målt følgende levelengde ved gjenfunn av ringmerkede måker i Norge:
Hettemåke, 26 år 8mnd.
Fiskemåke, 22 år 4 mnd.
Gråmåke, 33 år 10 mnd.
Svartbak, 20 år 4 mnd.
Krykkje, 19 år 5 mnd.Morten Ree (20.11.2007)
ørner
hvor lever keiserørnene
U. (20.11.2007)
Svar:
Keiserørnen er en sjelden hekkefugl i Øst- og Sørøst-Europa, dvs. Slovakia, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Ukrania, sørlig Russland og Kasakhstan.
Den nære slektningen Iberiaørn, som mange påstår er en underart av keiserørn, hekker med noen få par (ca. 150 par) i sentrale og sørvestlige deler av Spania.Morten Ree (20.11.2007)
Hvor mye mat spiser kongeørn?
Hvor mye mat spiser en kongeørn daglig (årlig gjennomsnitt)?
S.O. (20.11.2007)
Svar:
En skotsk undersøkelse viser at en kongeørn har et gjennomsnittelig daglig matbehov på 230 gram. Men en slik undersøkelse krever å ha fugl i fangeskap og den vil aldri gi et korrekt bilde av matbehovet for en viltlevende ørn.
En kongeørn vil ha forholdsvis ujevnt inntak av føde, spesielt gjennom vintersesongen da også svært mange av de unge kongeørnene sulter ihjel. De vil nesten være avhengig av å finne et åtsel å leve av i vanskelige perioder. Det hender enkelte ganger at kongeørn spiser seg så mett ved et åtsel at den ikke klarer å ta vingene fatt. Finner de først et åtsel på vinteren vil de forholde seg svært rolig og spise et par ganger om dagen.Morten Ree (20.11.2007)
hørsel
Kan fugler høre under vann, og er det da et jagtvåpen?
A.K. (19.11.2007)
Svar:
Det er synet som er fuglenes viktigste sanseorgan under vann med nebbet som "jaktvåpen". Bortsett fra enkelte av uglenes "superører" så er ikke hørsel spesielt godt utviklet hos fugler, og de vil nok som menneske få dempet hørsel når de kommer under vann.
Morten Ree (20.11.2007)
Oppspist ekorn
Fant restene etter et ekorn oppi fjellsiden. Er ganske tett granskog med en bekk ved siden. Ser en del storfugl når jeg går tur. Ekornet lå ved foten av en gran og pelsen lå spredt rundt i et område som en fotball. Ingen beinrester som jeg kunne se, bare tett med pels og ytterste del av halen pluss en del blod. Hundene trakket i det, dessverre. Fant noen få spor som jeg tenkte var enten ekornet selv eller ei røyskatt. De var små og muligens framføtter. Jeg vet egentlig ikke om røyskatten tar ekorn? De gangene jeg finner ribbete fugler, antar jeg det kan være spurvehauk siden jeg ser de av og til. Hvordan ser man forskjell på om ekorn/andre smågnagere er tatt av fugl eller mårdyr om man ikke ser spor? Er det forskjell på hauker og uglers måte å spise på?
T. (19.11.2007)
Svar:
Ekornets to hovedfiender er hønsehauk og mår, og ekorn utgjør en vesentlig del av deres føde på vinteren.
Men både røyskatt og hubro kan også ta ekorn, og reven de gangene ekornet beveger seg på bakken.
Hønsehauken ville nok lagt ekornet på rygg og åpnet det i brystregionen og spist ut det som var mulig, men selve skinnet ville vært forholdsvis inntakt. Måren ville nok revet det mer i stykker og spist også en god del av skinnet. Hubroen og reven ville sannsynligvis ha slukt det helt.Morten Ree (20.11.2007)