Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 857 til 47 866 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Ravner
Er det lovlig å ha en ravn som kjæledyr i norge?
I. (24.11.2007)
Svar:
Det er ikke tillatt å ta egg eller fugleunger fra reir med mindre det foreligger en spesiell tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning. Det samme gjelder innfanging av voksne fugler.
Morten Ree (27.11.2007)
kattuglerevir
Hei, jeg lurer på hvor stort revir kattuglene har, med tanke på kasser til disse. Har hørt både 300 meter, og 2 kilometer. Dette er helt syd i Østfold, og det virker som det er endel kattugler i området..
R.E. (24.11.2007)
Svar:
Folk som driver aktivt med kattugle pleier å ha 2-3 kilometers avstand mellom kassene. Men det er jo mange eksempler på at de kan hekke mye tettere. Det kommer an på både mattilgang og terrengformasjoner.
Men det er ikke å anbefale at kassene står for tett. Dette vil føre til unødvendig stress hvis to par stadig skal markere sitt revir opp mot hverandre, og kan være ødeleggende for hekkesuksessen.
Vær oppmerksom på at enkelte kattugler er svært aggresive under hekking. Husk å beskytte hode, nakke og ikke minst øynene ved sjekking av kasser.Morten Ree (27.11.2007)
høna
hvor gammel kan en høne bli egentlig
L.M. (26.11.2007)
Svar:
I dagens moderne og effektive eggproduksjonsanlegg så har de hønene bare et par år før de kjøres til slakteriet.
I gamle dager da de hadde frittgående høns på gårdene så kunne disse ofte bli rundt 10 år.Morten Ree (27.11.2007)
Fuglevenn
Hvor lang avstand bør det vere mellom fuglekassene? Eller spiller dette ingen rolle.
R.K. (22.11.2007)
Svar:
Hvis du tenker på fuglekasser for våre småfugler som meiser, fluesnapper osv., så bør det være minimum 30 meter mellom kassene.
Kasser til stær, gråspurv, pilfink og tårnseiler kan henge tett og gjerne formes som et "rekkehus".
Også kvinanda hekker i små kolonier og tolerer at kassene henges i grupper.
Fuglekasser til ugler bør ha en avstand på et par kilometer, da disse krever store territorium til å jakta på.Morten Ree (27.11.2007)
Kamuflasje
Hei! Jeg er student ved UiA i Grimstad, og har fått en prosjektoppgave hvor vi skal designe et observasjonssted for en ornitolog og en astronom... Lurte i den forbindelse på om det er viktig at "hytta" er kamuflert?? Og hvilke plasser og på hvilken tid på døgnet studerer man helst fugler? Ellers noen tips til nyttige funksjoner?
G. (25.11.2007)
Svar:
De fleste fugler reagerer lite på om et kamuflasjeskjul har kamuflasjefarge eller ikke - det viktige er at det ser "dødt" ut, dvs at fuglen ikke ser at noe beveger seg inne i skjulet. Et godt skjul bør være høyt nok til at du kan sitte på en god stol inne i det, og hvis du skal overnatte i det (som du må i mange tilfeller, f. eks. på orre- og storfuglleik) må det ha plass til full liggelengde + sitteplass og stativ for kamera og/eller teleskop.
Roar Solheim (25.11.2007)
Stanfugler
Trenger noen fakta om stanfugler
T.Y.R. (21.11.2007)
Svar:
Fuglene vi har i Norge kan deles inn i tre grupper. Vi har trekkfugler, streiffugler og standfugler.
Standfugler er et fellesnavn på fugler som holder seg i samme område hele året. Skjæra er et godt eksempel på dette. Den holder seg innenfor et lite område hele året. Det samme gjør de voksne kongeørnene, orrfugl, svartspett, kattugle og flere arter.
Hos mindre fugler som meisene, finkene og sisik med flere så streifer disse rundt om store områder på leting etter næring. Den kjøttmeisa vi hadde i fuglekassen på sommeren trenger ikke være den vi har på fuglebrettet om vinteren, for at de streifer rundt på leting etter mat.
Trekkfuglene er de som ikke klarer å skaffe seg mat her til lands i vintermånedene. Ingen av våre insektetere kan selvsagt være her på vinteren.Morten Ree (21.11.2007)
Havørn i Oslofjorden?
Vil man ved å øke fisketettheten i fjorden betraktelig, ved hjelp av sterk reduksjon i redskapsbruk, kunne få havørna til å etablere seg her? Tar den skarv?Noen er jo så bekymret for økningen i skarvebestanden.
K.A. (21.11.2007)
Svar:
Mattilgangen i Oslofjorden er nok tilstrekkelig til å leve av for noen havørnpar også i dag. Etter den intense forfølgelsen som havørn var utsatt for fram til fredningen i 1968, så overlevde bestanden kun i øde kysttrakter i Nord-Norge. Nå har havørnen etablert en solid bestand og hekker helt ned til Vest-Agder. Det er til og med noen få par som hekker i Danmark.
Det er forventet at den vil etablere seg som hekkefugl på Telemarkskysten og i Oslofjorden i løpet av de neste 10-20 år.
Havørna er en utpreget åtseleter, men tar i tillegg mye fisk, og en del sjøfugl. Den kan også i noen tilfeller ta skarv, hvis den unngår at den tar vingene fatt, og får den til å begynne å dykke så vil den være i luften over den til den blir utslitt. Samme metode bruker havørna også på dykkender. Men den vil aldri kunne ta skarver i et antall som påvirker bestanden.Morten Ree (21.11.2007)
Fuglemat
Hvilken butikk er det lurest å kjøpe fuglemat?
S. (20.11.2007)
Svar:
Salget av villfuglemat i Norge er veldig stort, og det selges ca. 12 000 tonn årlig. Mange fòrer i stor skala og derfor lønner det seg å kjøpe store sekker med solsikkefrø, det blir billigst. Mange butikker tilbyr nå større sekker med solsikkefrø, blant annet Felleskjøpet, Europris, Plantasjen samt flere dagligvarebutikker.
I Fuglevennen nr. 2-2006 hadde vi en test på forskjellig fuglefòr. Hvis du ikke har heftet selv så ligger det ut på hjemmesiden til Fuglevennnen.
Men kanskje den beste fuglematen får du ved å lage egne store meiseboller av matfett, solsikkekjerner, hakkede nøtter m.m. Oppskrift står på hjemmesiden.Morten Ree (21.11.2007)
FUGLEFORING
Hvor kan jeg få hvetegrøpp og spekk til fuglene ?
M.S. (20.11.2007)
Svar:
Hvetegrøpp selges i mange matvarebutikker rundt om i landet. Spekk (talg) kan fås ved henvendelse til slakterier. Hvis man har kontakt med storviltjegere så kan man be de samle opp noe talg fra slaktingen av elg og hjort.
Se også nedenstående spørsmål/svar!Morten Ree (21.11.2007)
Foring.
Hva slags talg er best og på hvilken måte bør man henge det opp slik at ikke større fugler stikker av med alt.
T.G. (20.11.2007)
Svar:
Hvis du får tak i nyretalg fra sau, så er det noe av det mest attraktive du kan by småfugler. Dette bør puttes i finmasket metallnett slik at bare meisene klarer å hakke løs biter. Henger du i tillegg slik mat inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennen nr 2 2007; nettopp utkommet høstnummer), så stenger du kråkefuglene ute. Halve kokosnøtter er også bra fett for småfugler. Fett fra storfe er lite ettertraktet blant småfugler, men kan kanskje bli spist av kråkefuglene.
Roar Solheim (20.11.2007)