Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 699 til 47 708 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Snøgås
Vi vil dele en opplevelse vi hadde her i Buvika først i oktober 2007. Midt i en grågåsflokk utpå Gaulosen i Sør-Trøndelag, fikk min sønn se noe uvanlig. Det var en stor gåselignende fugl som var helt hvit! Han tok med både kikkert og fotoapparat og fikk noen fine bilder ved å fotografere gjennom kikkerten! Disse bildene har vi nå sett på, og funnet ut at det måtte ha vært ei snøgås som var på visitt. Ser av sidene her at det er sjelden denne arten er i våre trakter, så vi lurer nå på hvor uvanlig oppservasjonen egentlig var!
M.M. (16.01.2008)
Svar:
Det ser ut som ei snøgås dette ja! Arten er sjelden i Norge, men dukker opp litt her og der - gjerne i forbindelse med trekkperiodene til andre gjess. Arten er opprinelig nord-amerikansk, og det er diskusjoner om hvorvidt fuglene er kommet derfra, eller om de har rømt fra dyreparker i Europa.
Frode Falkenberg (16.01.2008)
Fett til fuglene
Hei! Kan jeg bruke ribbefett til å lage en meisebolle? Og hvis ja, har du tips om hvordan jeg kan gjøre det? Hilsen Ellinor
E. (27.12.2007)
Svar:
Ribbefett er litt mykt til å lage meiseboller av - da må du kanskje ha kuldegrader når bollen henges ut. Men du kan kjøpe Delfia matfett, smelte dette og blande inn med ribbefettet - da kanskje bollene blir harde nok. Bland i solsikkefrø, havregryn og knuste hassel- eller jordnøtter (usaltede), da blir det flotte meiseboller!
Roar Solheim (15.01.2008)
HAVØRN
Har nettopp hatt en fantastisk interessant opplevelse på tynn havis mellom Åros (Røyken kommune) og Gråøya (Oslofjorden)! Vi er så heldige at vi har flott utsikt over Oslofjorden, og har av den grunn en god stjernekikkert stående lagelig til i stua. Denne var til god hjelp når to store fugler ble observert på isen i dag, 13 januar 08. De var STORE, kråkene ble som meiser i forhold. Brunsorte,lysrere opp mot hodet, litt hvitt bak på halen, gul-oransje ben og et tydelig rovfuglnebb.Vingespennet var minst 2 meter når de lettet, først den ene, så den andre. Pleier Havørner være sammen i par ? Og kan dette ha vært Havørner ? Det er vel ikke akkurat vanlige fugler i vårt område. Vi har sett i bøker og på nettet, og mener bestemt at det var 2 Havørner vi hadde mulighet til å observere i over 30 minutter før de fløy til et annet sted.
L.G. (13.01.2008)
Svar:
Dere har temmelig sikkert sett et par voksne havørner! På slutten av 1800-tallet hekket havørner i ytre Oslo-fjord, men de ble skutt og utryddet av mennesker. Takket være fredningen i 1968 har havørna klart å hente seg opp igjen, og arten har tatt tilbake gamle hekkeområder langs hele kysten. Nå gjenstår bare deler av kysten langs Sør- og Østlandet. Kanskje er det starten på en ny etablering i Oslofjorden dere har sett?
Roar Solheim (15.01.2008)
Tiur i flokk
Hei
Den 13/01-08 kom jeg og min familie over flokk(er) av tiur. Det startet med at vi kom til ei furu hvor det satt 5 stk. og beitet. Da vi kom nær tok de ut, og fløy 200 m til neste furupull. Vi fulgte etter, og fikk kontakt med fuglene på nytt. Noen oppe trærne, andre beitende på bakken. Da vi nærmet oss tok de ut, og vi kunne telle 9 fugl. De fløy på nytt et par hundre meter. Vi fulgte etter, og på nytt tok de ut. Denne gang i puljer. Da vi kom fram dit de sist hadde vært, var alle borte. Plutselig kom en overflyver på 10 m. hold og satte seg uanfektet i toppen av ei furu like ved. Mine to gutter manøvererte seg fram til furuleggen, og fikk se fuglen på 5 m. hold der den satt og beitet i toppen av treet. Til slutt ble den lei av oss og for. Mens vi var der var det et titalls overflyvere på litt lengre hold. Det virket som om fuglene letet etter hverandre, eller sjekket om stedet snart ble "ledig". Fugler sluttet seg til overflygerne, og etter ei stund var det en flokk på 5 tiurer som forlot dalsida i stor høyde.
Fuglene oppførte seg som en kråke flokk.
Jeg har ferdes en del skog og mark, både med og uten børse, men har aldri opplevd maken. Mitt spørsmål er enkelt. Er dette normal adferd for tiur ? Gi gjerne et fyldig svar.
T.P. (14.01.2008)
Svar:
Dette er nok et uttrykk for at det har vært god ungeproduksjon hos storfuglene der du ferdes! Når det er mye ungfugl, vil de unge tiurene kunne flokkes og oppføre seg slik du beskriver. Hvis det er "fullt" med gamle tiurer, så har de lagt beslag på egne vinterterritorier omkring en leikplass, og et er ikke plass til de unge fuglene. Da må de føre en mer flokk/omstreifer-tilværelse. i tidligere, store skogsfuglår er det beskrevet steder hvor slike ungtiurer nærmest opptrådte i store "flokker", men det er ikke ofte at folk ser slike i dag. Så du har definitivt kommet over en sjeldenhet!
Roar Solheim (15.01.2008)
Fuglekasser
Hei!
Har en del fuglekasser i ubehandlet trevirke som skal henges opp til våren.
Hva er det best å behandle treverket med for at det skal holde en stund?
Viktor
V. (08.01.2008)
Svar:
Fuglekasser av tre (planker) kan enklest behandles med oljebeis av grå/brun farge. Fest takpapp oppå lokket, så holder det lenger. Kassa behøver ikke å behandles innvendig, men det er mulig å beise nede i bunnen hvis du vil gi den ekstra beskyttelse. Kasser som skal henge på husvegg kan behandles med samme materiale som huset (beis/maling).
Roar Solheim (15.01.2008)
Hvem tror du vil besoke fuglekassen min?
Hei. Jeg gaar paa Glasgow School of Art, og vi holder paa med ett prosjekt hvor vi skal lage fuglekasser til en hage. Vi skal prove aa integrere hagens uttrykk i fuglekassene vaare. Jeg har planer om aa lage en fuglekasse som ser ut som en babyslynge(slik som stammer fra afrikansk tradisjon), og tenkt materialle er never. Tror du never vil fungere som materiale, og tror du fugler vil benytte seg av den? Hvis ja, evntuelt hvilke fugler?
R. (08.01.2008)
Svar:
En slik hekke"kurv" vil ikke være av interesse for vanlige hullrugere, men den kan kanskje utnyttes av fugler som bygger egne reir i trær, greinkløfter o.l. Kråke, skjære, hornugle, troster m. f. kan kanskje utnytte noe slikt, men det er nok lite erfaringsmateriale på denne typen reirplasstilbud.
Roar Solheim (15.01.2008)
Alder på ryper
Hvor gammel kan rypene i norge bli?
S. (03.01.2008)
Svar:
Basert på gjenfunn av ringmerkete fugler i Norge så ble den eldste lirypa 6 år og 2 måneder. Materialet består av 58 gjenfunn av totalt 616 ringmerkete individer.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Verdens VIRKELIG raskeste fugl?
Har søkt en del nå etter hvilken fugl som er verdens raskeste, og finner selvfølgelig side opp og ned om vandrefalken som stuper så fort. Men mitt spørsmål er: Hvilken fugl FLYR fortest? Altså horisontal flukt...
K. (20.12.2007)
Svar:
De fleste mener at vandrefalken er verdens raskeste fugl også i horisontal flukt. Den er målt i nærmere 100 km/t i slik flukt, men som du nevner er hastigheten betraktelig høyere i stup.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Spurvehauk
Er det lov å skyte spurvehauk?
S.S. (13.01.2008)
Svar:
Spurvehauken er totalfredet i Norge. Det er derfor ulovlig å skyte arten, i likhet med alle andre rovfugler og ugler, og man kan få streng straff om man gjøre det.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
sjøkonge
Jeg oversetter Bergkunst i Noreg til engelsk. I kap. 8 er vi i en hule i Nord-Trøndelag brukt av steinalderfolket. Der finner den moderne arkeologen benrester etter en "sjøkonge". Jeg har konsultert mange nettsider, inkludert fugldatabaser, men finner ikke denne skapning.
Vet du hva den heter på engelsk, eller det latinske navnet?
T.C. (14.01.2008)
Svar:
Jeg er ikke sikker, men alkekongen (Alle alle) - Little Auk på engelsk, kalles søkonge på dansk. Om du vet mer om størrelsen på disse beinrestene så kanskje det kan hjelpe. Alkekongen er en liten sjøfugl (alkefugl) som hekker på Svalbard og overvintrer blant annet langs kysten av Norge. Mer informasjon om og bilder av alkekongen finner du på følgende lenker: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3281 og http://fuglar.no/galleri/spesial/20041119.php.
Frode Falkenberg (14.01.2008)