Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 726 til 47 735 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Fuglekopper
Jeg har nettopp lest om fuglekopper (en virussykdom) på denne siden. For et par år siden hadde vi flere meiser med svulster på hodet på fuglebrettet, det så ut slik det blir beskrevet her. I løpet kort tid forsvant nesten alle meisene, og året etter hadde vi ingen meiser her. I år har vi igjen mange meiser, men i dag fikk jeg se at en av meisene hadde hodet fullt av svulster. Skal vi slutte å fore? For øyeblikket har vi mye snø, og fuglene har vennet seg til å komme hit for å spise.
H.H. (06.01.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Jeg synes du skal fortsette å forè fuglene som før. Meisene opptrer om vinteren alltid flokkvis enten de søker næring i skogen eller oppsøker fòringsplasser, og vil dermed uansett være eksponert for smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.Morten Ree (18.02.2008)
Unngå smågnagere på foringsplassen
Under foringsplassen blir det mye søl av fuglematen, spesielt er grønnfinken sløsen.Dette medfører her hos meg at det trekker til seg smågnagere,- rotter og mus. Finns det tips for en måte å gjøre dette på for å unngå dette. Jeg har måttet slutte med matingen da dyra trekker til huset også.
Hilsen Ragna
N.N (17.02.2008)
Svar:
Hvis forrester tiltrekker seg gnagere, og dette er et problem, må du fore med mat hvor det ikke detter mye rester ned på bakken. Da er ikke solsikkefrø så godt egnet. Meiseboller kan gå, likeledes halve kokosnøtter, talg og annet fett hvor fuglene må hakke løs små biter der maten er hengt opp.
Roar Solheim (17.02.2008)
Meisene er plutselig borte fra brettet vårt (i midten av februar)
Vi har hatt meiseboller, solsikkerfrø mm utenfor kjøkkenvinduet vårt i hele vinter, og med et stort antall av bålmeis og kjøttmeis.
Vi prøvde også med litt kokosmasse for litt over en uke siden.
Den siste uka har det ikke vært noe liv ved fuglebrettet vårt i det hele tatt. Vi synes det er veldig rart!
Det har vært vært fra -4 til +4, og lite nedbør (Asker), dagene blir lengre, kanskje fuglene har begynt å lete etter territorium?
Eller kan det ha vært noe galt med kokosmassen vi la ut?
G.O.I. (17.02.2008)
Svar:
Dette er alltid et vanskelig spørsmål, hvor svaret ikke er gitt. Mange opplever at fugl forsvinner fra forplassen når det blir varmegrader og/eller når snøen forsvinner på bakken. Det betyr ikke nødvendgvis at fugleforet er av dårlig kvalitet, men det kan rett og slett bety at det er mer interessant for fuglene å spre seg ut i terrenget og finne maten der selv. Kokosmasse, meiseboller og solsikkefrø pleier å være ettertraktet mat, så fuglene kommer nok raskt tilbake dersom vinteren skur tommestikkene til en ny omgang før våren riktig setter inn.
Roar Solheim (17.02.2008)
Hvilken måke?
Hei, lurte på om noen kunne si meg hvilken måke dette er? Jeg kan ikke se forskjell på gråmåke og fiskemåke, og lurte på hva slags måke dette var. Ser ut som den ikke er helt voksen.
L. (04.02.2008)
Svar:
Bildet viser en fiskemåke, Larus canus. Fuglen er som du skriver ikke er helt voksen. Om bildet er tatt i vinter så er fuglen 1 1/2 år gammel. Se tilsvarende fugler under "second winter" på: http://cyberbirding.no/gull/ind_cg.php. Gråmåker er større, har kraftigere nebb med rød flekk på undernebbet, rosaaktig beinfarge og lys iris når de har utviklet grå rygg- og vingefarge som denne fuglen. En rekke gråmåkebilder finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_hg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
grønlandsmåke
hvor stor er en grønlandsmåke
N.N (10.02.2008)
Svar:
Grønlandsmåka er som en liten gråmåke. Lengden er 50+ cm, mens vingspennet er fra 120-140 cm. Vekta er rundt 1 kg. Bilder av grønlandsmåker finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_icg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
hvilke fugler overvintrer i norge?
hvilke fuglearter er det som overvintrer i norge?
M. (04.02.2008)
Svar:
Mange fuglearter overvintrer i Norge. Kjøp boka "Norsk Vinterfuglatlas" hos Natur og Fritid, og du vil få en full oversikt. Du kan også titte på resultatene fra "Fugler ved foringsplassen" for å se hva som finnes i Norske hager: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
And?
Hvilken type fugl er dette?
Sett i Fredrikstad i helgen
E.A. (11.02.2008)
Svar:
Dette er ei knoppand (moskusand). Arten er en innført art i Norge, og stammer fra Latin-Amerika.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
svaner og ugle
hei hei har to spørsmål, holder til på Bømlo i hordaland og har for tiden 7 flotte sangsvaner i vannet nedenfor huset, vannet har utrolig mye planter og vekster i bunn og er grunt og fint, tror du desse fuglene kan holde til her til sommeren og få unger her?? dem har vært her ca 1 mnd nå.
Spørsmål 2, eg har minst 2 ugler som sitter i dem store granene rundt huset og lager lyder om kvelden, hører dem hver kveld nesten, er det mulig og få dem til og hekke i uglekasse her? veit orientologisk forening har hengt opp kasse eit annet sted på Bømlo, men har ikkej snakka med dem, kansje det kunne vært av interesse for dem??
I. (15.02.2008)
Svar:
Selv om sangsvanene har utvidet sitt hekkeområde i Norge kraftig de siste 30 årene, så tviler jeg på at de vil hekke på Bømlo. Disse trekker nok nordover igjen i mars-april. Uglene du har rundt deg er høyst sannsynlig kattugle. Lag en kasse med inngangshull 10-12 cm i diameter, kassen bør være ca 60 cm høy og med innvendige tverrmål ca 28-30 cm. Fyll minst 10 cm grov flis i bunnen, og heng den opp 5-6 meter over bakken i skogkanten. Heng den ut i løpet av 1-2 uker, og du har gode sjanser til å få kattuglene til å hekke. Kasser er omtalt i eldre numre av Fuglevennen. Disse ligger ute på lenka "Tidsskrift" på www.fuglevennen.no.
Roar Solheim (15.02.2008)
Kretsende rovfugl i Oslo
I dag (14/2) så jeg tre kretsende rovfugler over rodeløkka. Det var en stor og to mindre. For meg så det ut som hønsehauk (to hanner og en hunn), men jeg kan ikke få det til å stemme med hverken sted eller oppførsel. Jeg så fuglene i ca tre minutter, og de tok ikke et eneste vingeslag utenom et par utfall mellom den ene lille og den store. De var forholdsvis høyt oppe, men det var ikke tvil om at det var rovfugl.
Jeg har lest at hønsehauken kan kretsfly under kurtisen, men den er vel ikke nå, og hvorfor var det tre stykker? Og hvorfor i all verden kretset de over Rodeløkka på vei ned mot sentrum? Håper dere kan opplyse meg litt, for dette synes jeg var fryktelig forvirrende.
Tusen takk!
Torben Grue
N.N (14.02.2008)
Svar:
Det er neppe hønsehauk du har sett over Oslo på denne tiden av året, men derimot er det sannsynlig at det er spurvehauk. Det kan være vanskelig selv for drevne ornitologer å skille de to artene når en bare ser dem mot himmelen uten noen målestokk å forholde dem til. Tipper at du har sett en hunn og to hanner, trolig er det ungfugler. Det er mange av dem i tettbygde strøk i vinterhalvåret. Hønsehauken ser du derimot vanligvis bare enkeltindivider av når de tar seg inn i bystrøk.
Roar Solheim (14.02.2008)
Fuglefiendtlige frøautomater
Kjøpte et rør som skal fylles med frø. Nede var det flere plaststykker hvor fuglene kunne sitte og spise. Ett av disse stykkene hadde fallt av slik at hele hullet bak sto åpent. Frøene rant ut, men en liten stakkar trodde at det kunne være en liten rest igjen, så den krabbet inn i hullet. Da vi fant den, sto den fast inni røret. Nå er ikke jeg noen tilhenger av de dyreste dingsene, men iallefall kan det være lurt å sjekke at de mindre dyre har en viss kvalitet. Og ellers ta ned automater som er ødelagte, noe vi ikke hadde gjort. Fuglene kommer seg inn på de utroligste steder..i tillegg til at de setter beina fast i enkelte typer nøtteposer.
N.N (14.02.2008)
Svar:
Slike observasjoner er viktige å få dokumentert, så andre ikke gjør den samme feilen. Kan du ta bilde av denne automaten og det ødelagte røret og sende, slik at vi kan bruke det i Fuglevennen?
mvh RedaktørenRoar Solheim (14.02.2008)