Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 647 til 47 656 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
revir
hva er revir
N.N (21.01.2008)
Svar:
Et revir er et geografisk område som et eksemplar av en dyreart (pattedyr, fugler eller fisk) betrakter som sitt eget territorium, og vil forsvare mot inntrengere av samme art og samme kjønn. Det er oftest hannen som forsvarer området. Hensikten er å sikre seg og sin familie (gruppe) tilgang på føde, samt for hannens vedkommende å sikre seg forplantning med en utvalgt hunn, eller flere utvalgte hunner.
Reviret forsvares med aggressiv oppførsel overfor konkurrenter.
Hos pattedyr blir revirgrensene også ofte markert med urin eller avføring. Hos fuglene blir reviret også markert med fuglesang.
Enkelte fugler hekker i kolonier, og da samarbeides det med forsvar av området, mens hver enkelt i tillegg forsvarer sitt reir mot artsfrender.Morten Ree (18.02.2008)
Fugler
Hva bestemmes når fuglene skal reise om høsten og når de skal komme tilbake?
K. (16.01.2008)
Svar:
Svært mange av våre fugler lever av insekter eller mat som de finner på bakken, eller i vann. Når høsten kommer med frostnetter og etter hvert også snø, så må disse fuglene søke ut av landet og reise til varmere strøk. Insekteterne er de som reiser først, og de skal også lengst ettersom de overvintrer stort sett i Afrika. De fuglene som blir tilbake om vinteren er slike kan legge om kostholdet og leve av frø (meieser og finker), av barnåler og knopper (storfugl, orrfugl og rype) og noen av rovfuglene og uglene som kan ta byttedyr. Mange av endene drar ut til isfrie områder langs kysten på vinteren.
Når våren nærmer seg og fuglenes "biologiske klokke" forteller at tiden for å formere seg nærmer seg, så søker fuglene i millioner mot det nordlige Europa og Skandinavia for å hekke for her vet de at det er masse mat for dem selv og deres ungekull.Morten Ree (18.02.2008)
Kråkeråd
I kveld den 15.1.08 sår jeg og min samboer et mylder med kråker flygende i nærheten av vårt hus. For oss begge såg det ut som det var over 1000 kråker samlet. Himmelen var full i kråker. Eg kan ikke huske at jeg noen gang har sett så mange på en gang. Er det et fenomen at kråker samler seg for å holde kråkeråd?
Dette fenomenet ville jeg gjerne fått vite litt mer om det er mulig.
Har søkt på nett for å se om eg kunne finne noe, men fant ikke noe.
Ville vært tanknemmelig for et svar.
Vennlig hilsen Liv Teigen
L.T. (15.01.2008)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (18.02.2008)
Flyr i plog
Hvorfor er det noen fugler flyr i plog og kan 16 fugler fly nøyaktig i et slikt mønster?
M.S. (15.01.2008)
Svar:
Store tunge fugler som gås, svane og traner flyr alltid i plog når det skal forflytte seg over store avstander. Dette gjør de for å minske luftmotstanden å gjøre det lettere å fly slik at det sparer krefter. De skifter på hvem som flyr først, for det er den tyngste oppgaven. Det blir på samme måte som syklistene gjør i de store sykkelrittene. De skifter på å ligge foran i feltet, det er alltid lettere å ligge bak. Så det handler om å samarbeidet for å spare krefter.
Morten Ree (18.02.2008)
hønse egg
Når en høne legger egg, hvordan vet man om det er et spiselig egg eller om det er en kylling inni det. Er alle hønse egg spiselige men hvis man bare lar dem ligge så utvikler det seg til kylling inni der? Dette er noe min mann og jeg har lurt på i mange år
H.G. (14.01.2008)
Svar:
Hvis hønseeggene skal utvikle en kylling må det være en hane tilstede slik at de er befruktet gjennom parring. I alle hønserier hvor det drives eggproduksjon er det ikke hane i besetningen og dermed heller ingen befruktede egg. Hvis man bruker hønseegg hvor det også er en hane i besetningen så er eggene spiselige, men de må tas med en gang slik at hønemor ikke får varme dem for da starter utviklingen av kyllingen.
Morten Ree (18.02.2008)
utviklingen av et fuglefoster
hvordan skjer utviklingen av et fuglefoster i egget, fra befruktet celle til egg tenker jeg på?
mvh Ruth Øverby
R.Ø. (14.01.2008)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (18.02.2008)
Kunstig reir til stokkender
Hei
Hvordan kan jeg få flere stokkender til og hekke i et vann som ligger intil huset. Det er mink i dammen også som vi fanger i feller, men vi får jo ikke tatt alle. Har hørt det går og sette opp noen rør eller lignede?
Kan dere noeom dette
E.M.M. (13.01.2008)
Svar:
Stokkanda er svært fleksibel på hvordan den hekker, men jeg har ikke hørt om kunstige hekkeplasser for arten. Den liker best å legge sitt rede i tett vegetasjon, ikke nødvendigvis nær vann, hekking er funnet opptil 3km fra vann. Den kan også benytte gamle kvistreir høyt oppe i trær. Det er mulig at den kan fristes til å hekke i lignende anretninger som æ-hus (ærfugl). Den er også funnet hekkende i kvinandkasser. Men uansett hekkeplass så vil den nok uansett være utsatt for mink, som du sier holder til i samme vann.
Morten Ree (18.02.2008)
Svart-trost
Jeg bor i Trøndelag, men har fått besøk av Trost, men trodde ikke den var vanlig her, iallefall ikke på vinteren. Det er bare noen få som er å se sammen med de andre (spurv av alle slag) ved fugle-maten. Lurer på om de har "rotet" seg bort...
K. (13.01.2008)
Svar:
Svarttrosten, spesielt gamle hanner, overvintrer i store antall i Norge, spesielt i kyststrøkene. Disse kan ofte ha tilhold ved foringsplasser. Epler og brød er fin vintermat for disse. I gode bærår kan det også overvintre masse gråtrost. Men de aller fleste trostene trekker ut av landet på vinteren, de fleste drar til De Britiske øyer.
Les mer om svarttrost i Fugleatlaset på www.birdlife:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203Morten Ree (18.02.2008)
grågåstellig 2007
Hei Jeg bor i Porsgrunn (inderst i eidangerfjorden)
I Varden ble vi våren 07 oppfordret
til å telle grågåsa på vei oppover. Jeg talte i perioden siste halvdel av mars og tror jeg første 5-10 dagene av april et stort antall flokker fra 40-60 opptil over 300. Samlet registrerte jeg over 2500 fugler, med angivelse av klokkeslett.
Dette ble innrapportert til Varden. Har siden fulgt med i avisen for å se resultatet av det som jeg oppfattet var en omfattende undersøkelse. Har ikke sett noe til denne tid , skuffende!
På radioen i dag søndag var det et fugleprogram, håpet å høre noe der, men ble opplyst om internett, www.fugler.no ,
Var inne der men det var bare data for 2003 2005.
Har du opplysninger?
Hilsen tore ekholt, torekh@online no
N.N (13.01.2008)
Svar:
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Arne Follestad som står bak grågåsprosjektet. De kan kontaktes på telefon 73 80 14 00 eller via hjemmesiden www.nina.no.
Jeg har oversendt ditt spørsmål til Arne, men gjerne ta kontakt med NINA.Morten Ree (18.02.2008)
Kråke som sier "Maoo!"
Hei, dette er ikke et spørsmål mer en kuriositet.
I april/mai 2007 ble det født en kråke (gra/svart) av et kråkepar som har bodd i borettslaget i mange år. Denne kråkeungen har fra første stund sagt "mao, mao, mao" i steden for den vanlige kråkelyden. Lenge trodde vi det var lyden av en katt eller en tropisk fugl som hadde forvillet seg, men nå har Mao (som vi har døpt den) bodd nærmere et år i området og sier fremdeles det samme. Han/hun bøyer hodet på en helt speiell måte når lyden kommer.
Det er nesten som den hilser når vi kommer ut i hagen, så vi roper høflig "Mao" tilbake ;-)
Lyst å høre på´n? Kom til Nesoddtangen!
S. (10.01.2008)
Svar:
Artig historie, den må ha en medfødt skade som gjør at den lager slik lyd. Ta gjerne kontakt med redaktør Roar Solheim i Fuglevennen så kan han skrive en liten morsom historie om Kattekråka deres.
Morten Ree (18.02.2008)