Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 663 til 47 672 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Kongeørn?
Vi blir ikke helt enig med oss selv om hvilken fugl dette er. Tegningene på vingene tyder kanskje på Kongeørn, men vi syntes egentlig ikke de var store nok. En bekjent foreslo Musvåk, men av de bildene jeg har funnet virker det ikke som vingetuppen der er like bred og at de har litt færre "fingre". Og Musvåken er vel ikke her om Vinteren? Har et par bilder til på linken under:
http://www.hulliluften.com/20080223_karvatn/slides/20080223_hil_254.html
S.I.M. (25.02.2008)
Svar:
Fuglen til venstre med mest hvitt på, er en ungfugl kongeørn (klekket i 2007). Den andre er også en kongeørn, men den har vært gjennom noen fjærskifter. Den er nok minst 4-5 år gammel, men jeg kan ikke si sikkert ut i fra bildet om den er fullvoksen ennå (6-7 år eller mer). Musvåkene kan overvintre, men sjeldent i det snølandskapet som det ser ut til at disse kongeørnene ble fotografert i. Musvåkene vil helst ha tilnærmet snøbart hvis de skal kunne overvintre.
Roar Solheim (25.02.2008)
Fuglekasse
Har du målene for en fuglekasse til fluesnapperen ?
N.N (24.02.2008)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og finn fram PDF-utgave av vårnummeret av Fuglevennen fra 2005; http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdf
På side 6-7 finner du beskrivelse av fuglekasse til Svarthvitfluesnapper. Leter du i de andre heftene, finner du også beskrivelse av fuglekasser for gråfluesnapperRoar Solheim (25.02.2008)
ørn
hvilken ørn er verdens største
K. (23.02.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespenn opp mot 265 cm og vekt opp mot 7 kg) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg)kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Morten Ree (23.02.2008)
"Sti for øye":uglekasse
Hei Morten Ree! Tusen takk for svar! Stien er 1,5 km. lang og har endel ganske utilgjengelige steder hvor det er mulig å plassere ei uglekasse. Hvor langt fra folk bør kassa stå for at uglene ikke skal angripe folk? Hvor i terrenget kunne den henges opp? På en litt avsides høyde f. eks? Det å lage en foringsplass har vi allerede planlagt. Fikk akkurat en flyveidé i forbindelse med en benk hvor folk kan sette seg ned og høre dikt av Harald Sverdrup (høytalere skjult i et tre). Hvis vi hadde sendt opptak av fuglesang innimellom diktene (f.eks. sjeldne fuglearter som teoretisk sett kunne komme innom; tror du det kunne vært mulig å lokke til seg nye fuglearter i paringstiden? Har selv vært med på å "dra" nattergal etter oss med en båndopptaker da den begynte å komme til Vestfold (m. Arne Aasgård og Hans Chr. Alsvik). Har du andre idéer blir jeg kjempeglad for det!! Takk skal du ha!
E.S. (19.02.2008)
Svar:
Kattugla hekker helst i løvtredominert skog, men selve fuglekassen bør henges inn i ei tett gran, minimum 4 m over bakkenivå. Ugla angriper når man prøver å klatre opp i kassen eller i umiddelbar nærhet av treet. Hvis dere først velger å henge opp kassen, så er det viktig at dere på informasjonsplakaten presiserer at folk ikke må klatre opp til kassen. Kattugla hekker svært tidlig på våren og jeg vil tro at i deres område så kan ungene hoppe ut av kassen allerede i april.
Det vil være et lykketreff om man spiller en lyd av en sjelden art og at denne dukker opp akkurat der og da. Men fuglene reagerer sterkt på lyder i hekketiden. Man må være oppmerksom på at avspillinger av lyd vil medføre en stor energibelastning for en allerede etablert fugl i området.
For ytterligere planlegging av turstien anbefaler jeg fortsatt at dere tar kontakt med lokale ornitologer tilknyttet Norsk Ornitologisk Forening.Morten Ree (23.02.2008)
Bestemmelse av egg
Hei!
Gikk tur i marka i fjor og støtte på flere reir med egg i.
Tok bilde av disse, og vil nå finne ut hvilke arter som har lagt eggene.
Finnes det noen bøker som viser bilder eller har detaljert info om egg, med farge på eggene og størrelse o.l?
Takk.
Ivrig fuglekikker.
T.A. (23.02.2008)
Svar:
Dagens fuglehåndbøker mangler plansjer med bilder av fugleegg. Den gamle håndboka Europas Fugler fra 1967 (Tiden Norsk Forlag) har eggplansjer bakerst - du kan kanskje finne denne på bibliotekene? Ellers må du faktisk søke opp eldre engelsk eller tysk litteratur fra 1800-1900 tallet, og disse kan være ganske dyre i antikvariater i utlandet.
Roar Solheim (23.02.2008)
Grankorsnebb
Er grankorsnebb en trekkfugl? I så fall; hvor trekker den? Og er det sant at den kan hekke om vinteren til og med bare konglene er modne?
S. (22.02.2008)
Svar:
Grankorsnebben kan mer regnes som en nomade - den følger etter bartrærnes frøsetting. De flytter seg mer i øst-vest retning enn nord-syd. I gode kongleår kan de hekke i store mengder, og de kan begynne egglegging og ruging midtvinters. Grankonglene slipper frøene på våren (gjerne i april), og korsnebbene bør få ungene sine på vingene mens det ennå er frø i konglene. Korsnebbene kan ha nyklekte unger i reiret når det er 20 kuldegrader!
Roar Solheim (23.02.2008)
Egoistene
Har i år fått to til fire stilitser på besøk ved frø-materen. De gir seg god tid, og tillater til nød en artsfrende å sette seg ved en annen åpning. Kommer det en meis, blafrer de med vingene, og etter hvert sitter 8 -10 meiser og grønnfink andektig rundt i treet og venter på tur. Er kanskje stilitsen noe ukjent for dem?
T.L. (19.02.2008)
Svar:
Hei!
Stillits er et noe mer uvanlig innslag på foringsplassen, men desto artigere. Finkefuglene dominerer som regel meisene i kraft av sin størrelse, men at stillitsen skulle dominere over grønnfinken er mer tvilsomt. Er stillitsene energimessig stresset kan det imidlertid tenkes at de gir mer for å få tak i maten.Tore Reinsborg (20.02.2008)
Spørsmål:
Hei, Vi så denne fuglen i Fredrikstad denne helgen, hva er det?
N.N (11.02.2008)
Svar:
Hei!
Bildet viser to tamender, og disse kan være et resultat av mange blandinger av arter.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Mating av fåglar
Jag sätter ut meisboller utanför mina fönster. Det är fullt
med fåglar vid temp 0 - minus 7 grader.
Vid minus 15 grader eller mer, så kommer det inga fåglar
"i det heile tatt". Varför ?
Hälsningar
Lars Eric Ejander
(Invandrad göteborgare i Valdres)
L.E.E. (17.02.2008)
Svar:
Hei!
Når det blir veldig kaldt vil fuglene redusere sin aktivitet til et minimum for å spare energi. Dette vil trolig føre til at fuglene for en periode blir mer stasjonære i nærheten av lune overnattingsplasser hvor det i tillegg er godt med næring (foringsplass). Når det blir mildere vil aktiviteten ta seg opp igjen og de farter mer omkring.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Fakta om hakkespetten
Hallo,
Lurer på litt fakta om hakkingen til hakkespetten. Hvor ofte og hvor lenge vil den hakke i en utvalgt stolpe. Min sønn er plaget av den og påstår den hakker mye om natten så han ikke får sove. Hva kan gjøres for å forhindre dette?
Avventer tilbakemelding med Stor Takk
J.A.J. (17.02.2008)
Svar:
Hei!
Trolig vil ikke spetten hakke i den utvalgte stolpen i alt for lang tid, og etterhvert vil den nok konsentrere innsatsen mot andre trær i området.Tore Reinsborg (19.02.2008)