Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 628 til 47 637 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Lager av mus
I fjor opplevde jeg å finne lagret mus i kasser med hull med en diameter på 32 mm. Kassene lå ganske nær hverandre.
Tenker da først og fremst på spurveugle, men trodde den trengte større åpning. Kan det tenkes at den bare slipper musa inn åpningen uten å fly inn i kassa
T.H.M. (27.02.2008)
Svar:
En spurveugle vil IKKE slippe mus inn gjennom et hull den ikke selv kan komme inn gjennom. Hva skulle i så fall det være godt for, å lagre mat der den er utilgtjengelig ??? Av og til kan du finne mus lagret i kasser med liten hulldiameter. Da er det helst en spurveugle hann som har lagret der. Hannen kan være betydelig mindre enn hunnen.
Roar Solheim (01.03.2008)
Hvilken fugl
Ser du hvilken fugl det er snakk om?
H. (26.02.2008)
Svar:
Dette ser ut som en spurvehauk. Les mer om arten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=179
Frode Falkenberg (27.02.2008)
Fugl med kramper?
Her en sommer hadde jeg ei katt som kom med noe som lignet på en gjøk-unge. (eller halvvoksen ihvertfall). Katten kom ikke bærende på fuglen, de kom liksom på en måte "gående sammen" på altanen. Og katten turte ikke helt å røre den. Jeg tok til meg fuglen for å sjekke skadene, og det eneste jeg kunne finne av skader på utsiden var noen manglende fjær, og litt skrubbsår på ryggen. Jeg prøvde å gi den mat (kornblanding, brød, vann osv) men den ville ikke ha noe. Den kunne gå, og sitte osv, men den ville bare sitte helt i ro for seg selv. jeg tenkte kanskje at den hadde blitt veldig skrem, så jeg lot den være alene på et svalt rom (i et bur jeg hadde)
Den hadde en merkelig oppførsel tenkte jeg, for den hadde ingenting imot å sitte på fingeren min, og jeg kunne komme ganske nær med ansiktet, uten at den gjorde noe som helst. Jeg tenkte dette måtte være fordi den var vettskremt og skadet. Plutselig sviktet føttene til fuglen (og da mener jeg sånn fra det ene sekundet til det andre) og den lot seg bare falle i golvet. Jeg prøvde alt jeg kunne for å få den til å sitte oppreist, men den falt bare forover. Plutselig begynte den å strekke på vingene og den kastet hodet bakover og tilsides. Det så ut som den var i smerte og hadde kramper eller noe. Den holdt på meg dette ei god stund, og den klarte ikke røre seg, annet enn disse krampe-aktige bevegelsene. Jeg var så redd for at den var i smerter, så jeg fikk den avlivet ved en kjapp metode. Jeg tenker enda på om det kanskje var galt av meg, at kanskje jeg kunne ha gjort mer, men jeg var så redd for at den skulle ha det vondt, og være redd osv. Gjorde jeg det rette? Vi har ikke noe slags akuttmotakk for "smådyr" på denne måten, og hadde jeg ringt til dyrleger, hadde de antakelig sagt at eg måtte bare ta livet av den.
Dette er ikke første gangen jeg har sett en skadet fugl som jeg har tatt vare på, og første gangen så var det en veldig liten fugl, som ikke kunne fly. Den døde over natten (da var jeg veldig ung så jeg kunne ingenting om fugler). Jeg bare lurer på om det er noe fugler gjør, at de liksom "dør med vilje" for å slippe unna? Faren min sier at sånne småfugler er det ingen vits å ta vare på for de alle dør når man tar de i hus.. at selv om de kanskje ikke er skadet, så dør de liksom bare uansett. Er det noe sannhet i dette?
.. (25.02.2008)
Svar:
Det er IKKE riktig at fugler "bare dør" hvis de blir skadet. Mange ganger kan de rehabiliteres og leve i mange år. Men fugl har ikke samme smertereaksjoner som oss pattedyr, og det er heller ikke så lett alltid å finne ut hva slags skader de har. Hvis de har fått hjernerystelser/blødninger ved å fly mot et vindu, kan de noen ganger kvikne helt til etter noen timer til noen dager, mens de andre ganger plutselig dør ganske raskt. Det er ikke lett å vite sikkert hva slags fugleart det er katten din kom med, og du kan ganske enkelt også ha gitt den feil mat. Det er desverre akutt mangel på personer som kan hjelpe til når folk finner skadede ville fugler eller pattedyr, og det beste er som regel å forsøke å finne ornitologer som bor i ditt distrikt (søk under Norsk Ornitologisk Forenings nettsider, organisasjon og lokallag).
Roar Solheim (26.02.2008)
Kongeørn?
Vi blir ikke helt enig med oss selv om hvilken fugl dette er. Tegningene på vingene tyder kanskje på Kongeørn, men vi syntes egentlig ikke de var store nok. En bekjent foreslo Musvåk, men av de bildene jeg har funnet virker det ikke som vingetuppen der er like bred og at de har litt færre "fingre". Og Musvåken er vel ikke her om Vinteren? Har et par bilder til på linken under:
http://www.hulliluften.com/20080223_karvatn/slides/20080223_hil_254.html
S.I.M. (25.02.2008)
Svar:
Fuglen til venstre med mest hvitt på, er en ungfugl kongeørn (klekket i 2007). Den andre er også en kongeørn, men den har vært gjennom noen fjærskifter. Den er nok minst 4-5 år gammel, men jeg kan ikke si sikkert ut i fra bildet om den er fullvoksen ennå (6-7 år eller mer). Musvåkene kan overvintre, men sjeldent i det snølandskapet som det ser ut til at disse kongeørnene ble fotografert i. Musvåkene vil helst ha tilnærmet snøbart hvis de skal kunne overvintre.
Roar Solheim (25.02.2008)
Fuglekasse
Har du målene for en fuglekasse til fluesnapperen ?
N.N (24.02.2008)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og finn fram PDF-utgave av vårnummeret av Fuglevennen fra 2005; http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdf
På side 6-7 finner du beskrivelse av fuglekasse til Svarthvitfluesnapper. Leter du i de andre heftene, finner du også beskrivelse av fuglekasser for gråfluesnapperRoar Solheim (25.02.2008)
ørn
hvilken ørn er verdens største
K. (23.02.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespenn opp mot 265 cm og vekt opp mot 7 kg) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg)kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Morten Ree (23.02.2008)
"Sti for øye":uglekasse
Hei Morten Ree! Tusen takk for svar! Stien er 1,5 km. lang og har endel ganske utilgjengelige steder hvor det er mulig å plassere ei uglekasse. Hvor langt fra folk bør kassa stå for at uglene ikke skal angripe folk? Hvor i terrenget kunne den henges opp? På en litt avsides høyde f. eks? Det å lage en foringsplass har vi allerede planlagt. Fikk akkurat en flyveidé i forbindelse med en benk hvor folk kan sette seg ned og høre dikt av Harald Sverdrup (høytalere skjult i et tre). Hvis vi hadde sendt opptak av fuglesang innimellom diktene (f.eks. sjeldne fuglearter som teoretisk sett kunne komme innom; tror du det kunne vært mulig å lokke til seg nye fuglearter i paringstiden? Har selv vært med på å "dra" nattergal etter oss med en båndopptaker da den begynte å komme til Vestfold (m. Arne Aasgård og Hans Chr. Alsvik). Har du andre idéer blir jeg kjempeglad for det!! Takk skal du ha!
E.S. (19.02.2008)
Svar:
Kattugla hekker helst i løvtredominert skog, men selve fuglekassen bør henges inn i ei tett gran, minimum 4 m over bakkenivå. Ugla angriper når man prøver å klatre opp i kassen eller i umiddelbar nærhet av treet. Hvis dere først velger å henge opp kassen, så er det viktig at dere på informasjonsplakaten presiserer at folk ikke må klatre opp til kassen. Kattugla hekker svært tidlig på våren og jeg vil tro at i deres område så kan ungene hoppe ut av kassen allerede i april.
Det vil være et lykketreff om man spiller en lyd av en sjelden art og at denne dukker opp akkurat der og da. Men fuglene reagerer sterkt på lyder i hekketiden. Man må være oppmerksom på at avspillinger av lyd vil medføre en stor energibelastning for en allerede etablert fugl i området.
For ytterligere planlegging av turstien anbefaler jeg fortsatt at dere tar kontakt med lokale ornitologer tilknyttet Norsk Ornitologisk Forening.Morten Ree (23.02.2008)
Bestemmelse av egg
Hei!
Gikk tur i marka i fjor og støtte på flere reir med egg i.
Tok bilde av disse, og vil nå finne ut hvilke arter som har lagt eggene.
Finnes det noen bøker som viser bilder eller har detaljert info om egg, med farge på eggene og størrelse o.l?
Takk.
Ivrig fuglekikker.
T.A. (23.02.2008)
Svar:
Dagens fuglehåndbøker mangler plansjer med bilder av fugleegg. Den gamle håndboka Europas Fugler fra 1967 (Tiden Norsk Forlag) har eggplansjer bakerst - du kan kanskje finne denne på bibliotekene? Ellers må du faktisk søke opp eldre engelsk eller tysk litteratur fra 1800-1900 tallet, og disse kan være ganske dyre i antikvariater i utlandet.
Roar Solheim (23.02.2008)
Grankorsnebb
Er grankorsnebb en trekkfugl? I så fall; hvor trekker den? Og er det sant at den kan hekke om vinteren til og med bare konglene er modne?
S. (22.02.2008)
Svar:
Grankorsnebben kan mer regnes som en nomade - den følger etter bartrærnes frøsetting. De flytter seg mer i øst-vest retning enn nord-syd. I gode kongleår kan de hekke i store mengder, og de kan begynne egglegging og ruging midtvinters. Grankonglene slipper frøene på våren (gjerne i april), og korsnebbene bør få ungene sine på vingene mens det ennå er frø i konglene. Korsnebbene kan ha nyklekte unger i reiret når det er 20 kuldegrader!
Roar Solheim (23.02.2008)
Egoistene
Har i år fått to til fire stilitser på besøk ved frø-materen. De gir seg god tid, og tillater til nød en artsfrende å sette seg ved en annen åpning. Kommer det en meis, blafrer de med vingene, og etter hvert sitter 8 -10 meiser og grønnfink andektig rundt i treet og venter på tur. Er kanskje stilitsen noe ukjent for dem?
T.L. (19.02.2008)
Svar:
Hei!
Stillits er et noe mer uvanlig innslag på foringsplassen, men desto artigere. Finkefuglene dominerer som regel meisene i kraft av sin størrelse, men at stillitsen skulle dominere over grønnfinken er mer tvilsomt. Er stillitsene energimessig stresset kan det imidlertid tenkes at de gir mer for å få tak i maten.Tore Reinsborg (20.02.2008)