Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 491 til 47 500 av totalt 49 874 spørsmål


#Sykdom og skader

kråke

Hei! I dag på luftetur med hunden fant jeg en kråke som ikke klarte å fly, den hopppet rundt på bakken og flakset med vingene. Når jeg så nærmere på den så har den ingen hele halefjær. Jeg tok fuglen med hjem (sikkert dumt) men klarer ikke helt å vite at den sikkert blit tatt av noen ganske snart. Foreløpig har jeg den i et mellomstort hundebur i ly på verandaen, den har fått mat og vann og har spist en brødskalk og en halv meisebolle. Jeg har vært i kontakt med fuglehjelpen, men de er ikke i drift, og kunne ikke svare på om kråka vil få nye halefjær og bli flygedyktig. Jeg har også vært i kontakt med vetrinæren vår, men hun var ikke særlig stø når det gjalt dette. Kan dere hjelpe meg? Hilsen Anne-Berit

A.B.B. (11.03.2008)

Svar:

Normalt skifter fuglene denne typen fjær en gang i året. Når spesielle hendelser inntreffer kan de normale syklusene på fjærskiftet endres. Det gjelder for eksempel når en frisk fugl mister stjertfjær, kan hende som følge av at et rovdyr eller rovfugl nesten fikk fatt i den. Da vil fjærene begynne å vokse rimelig snart etter at de mistet dem. Om fuglen er syk og har blitt mobbet av andre fugler, så vil den nok heller avgå med døden som følge av dårlig kondisjon. Det er en helt naturlig forekommende ting i naturen...

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hvilken fugl er dette

Bilde vedlagt spørsmålet

hei, tok dette bildet i danmark fjor sommer?? finner ikke ut va det er

E.H. (12.03.2008)

Svar:

Bildet viser en rødstjert hann. Les mer om rødstjerten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=147

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Trekkfugler

lerke

Hei.
Har akkurat hørt lerka juble, er ikke dette veldig tidlig?
Jeg bor på Stange på Hedmarken.

N.N (12.03.2008)

Svar:

Sanglerka er en av de første trekkfuglene som ankommer Norge om våren. Du kan finne ut når og hvor sanglerkene ankommer på denne siden: http://www.fuglevennen.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=474&send=Vis. Legg gjerne inn dine egne observasjoner også.

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fuglen på det vedlagte bildet har hatt tilhold i Moskenesvågen i Lofoten i vinter. Hva slags fugl er det?

H.S. (12.03.2008)

Svar:

Bildet viser en mandarinand hann. Arten er ikke naturlig forkommende i Norge, men stammer opprinnelig fra østen. Flotte fugler!

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl er det her?

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne rare fuglen ble sett i Brumunddal den 10.mars i år. Hva slags fugl er det her?Er det en "rømling" eller har vi så fargerike fugler på våre breddegrader?Eller er det bare en som bare er på en liten snarvisitt?

M. (11.03.2008)

Svar:

Dette ser ut som en gullfasan. Arten er definitivt ingen spontan art i Norge. Les mer om gullgasan på denne nettsiden: http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_content&task=view&id=27&Itemid=30

Frode Falkenberg (11.03.2008)


#Fuglekasser

vendehals

lurer veldig på om det er noen sjanse for å vendehals i kasse?? har en kasse til stær,vendehals som jeg har tenktå legge sagspon i , tror du jeg får??

E.H. (10.03.2008)

Svar:

Hvis vendehalsen finnes der du bor, er det gode muligheter til å få den i kasse. Fyll opp godt med sagflis/spon i bunnen, men kork igjen hullet til du hører vendehalsen rope (vanligvis i begynnelsen av mai). Når den er i området, kan du åpne kassa. Hvis ikke vil gjerne meiser eller stær ta den i bruk først, og da kan vendehalsen kaste ut reir og egg fra den første leieboeren dersom den liker kassa og vil ha den selv.

Roar Solheim (10.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

granmeis eller løvmeis

Bilde vedlagt spørsmålet

er dette granmeis eller løvmeis???

spurte om dette igår men dataen klikka litt så visst ikke om dere fikk det??

E.H. (10.03.2008)

Svar:

Dette ser ut til å være en granmeis, men siden man ikke ser oversiden av vingene, så er det ikke helt lett. Jeg kan derfor ikke være helt sikker. Granmeisen er grålig med lyse/hvite ytterfan på armsvingfjærene, mens løvmeisen har mer brun/grønn/grå overside.

Roar Solheim (10.03.2008)


#Fuglekasser

fuglekasse

gjør det noe at fuglekassene vi har hengt ut ikke er malt,, liksom at de er for lyseog fuglene ikke vil bruke de??

E.H. (10.03.2008)

Svar:

Nei, dette betyr kke noe for fuglene (trehvitt er jo en naturlig farge på døde trær...), men beis eller maling kan få kassene til å vare lenger.

Roar Solheim (10.03.2008)


#Fuglekasser

Kattugle

Hei!
Kan du ei oppskrift på kattuglebur?? Vil ha i detalj viss de går??
Send kopi på mail.

K. (09.03.2008)

Svar:

Mål på kattuglekasse finner du her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Mer info finner du ved å laste ned fuglevennen nr. 1-2005 fra denne siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.

Frode Falkenberg (10.03.2008)


#Økologi og atferd

Kråker i flokk

Hei , Vi bor på Grefsen i Oslo i nærheten av Grefsen gravlund. Her samler det seg ofte en stor flokk med kråker. Akkurat nå kom mange kråker flyvende østfra i retning gravlunden. Kan dere forklare hvorfor kråkene samles i store flokker?

J.E.G. (06.03.2008)

Svar:

Utenfor hekketiden samles gjerne kråkene i store flokker på ettermiddagene. Det er fordi de har felles overnattingsplasser. Grunnen til at de overnatter i fellesskap er fordi det er et vern mot rovfugler, ugler og andre rovdyr (flere fugler har større mulighet til å oppdage en fare enn enkeltindivider). Noen teorier går også ut på at slike felles overnattingsplasser fungerer som informasjonssentraler (at kråkene forteller hverandre om hvor det er godt med mat o.l.). Slike teorier er imidlertid ikke vitenskapelig bekreftet.

Frode Falkenberg (10.03.2008)

««første 47 491 - 47 500 av 49 874 siste»»