Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 746 til 47 755 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Hyppighet av fuglekopper
Har nettopp fått fastslått at flere kjøttmeiser i nærområdet har fått fuglekopper. Se link for bilder (klikk på miniatyrbilder under hovedbildet for å se dem i større format): http://foto.no/cgi-bin/bildegalleri/vis_bilde.cgi?id=365553. Lurer på hvor hyppig slike utslag av fuglekopper forekommer? Er det tegn som tyder på dette er utbredt andre steder i landet i vinter, eller vil en slik epidemi opptre veldig lokalt? Varierer utbredelsen av sykdommen fra år til år? Håper noen kan svare på dette.
A.B.H. (12.03.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Hver vinter får vi noen få henvendelser om fuglekopper på forskjellige steder i landet. Meisene opptrer i flokker på vinteren og smittefaren er spesielt stor rundt en foringsplass. Likevel pleier vi å oppfordre til å fortsette mating av fugler da fugleforing er så utbredt at flokkene bare vil forflytte seg til nye steder og kanskje i så måte øke spredningen av smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.
Hvis du ønsker faglig innspill om virussykdommen kan du få kontakt med en virolog på e-post: adm@vetinst.noMorten Ree (03.04.2008)
Webkamera i fuglekasse
Hei! Vi er en barnehage som ønsker å prøve oss på ei fuglekasse med webkamera. Har du eventuelt tips til utstyr og evt. utforming av fuglekassa?
N.N (31.01.2008)
Svar:
Web-kameraovervåking av fuglereir har blitt veldig populært de siste årene i takt med den teknologiske utvikling. Innen Norsk Ornitologisk Forening er det svært begrenset bruk av dette, og vi har ikke nok kjennskap til og kan derfor heller ikke gi anbefalinger om hvilket utstyr som evt. er det beste.
Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet retningslinjer for web-kamera i og ved fuglekasser.
Les mer om dette på:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500034462&language=0
Vi vil også anbefale å gå inn på linken nedenfor for å se web-overvåking av et havørnreir:
http://www.smp.no/ornereiret.asp?page=3544,3641&lang=1Morten Ree (03.04.2008)
Uglenebb
hva bruker egentlig ugler nebbene sine til?
Dette er sånt man gjerne hører om når det gjelder andre fuglearter, men uglene har jo et ganske spesielt nebb.
M. (02.04.2008)
Svar:
Uglene bruker nebbet på samme måte som rovfugler (samme nebbform), de river kjøttbiter løs fra de dyrene de spiser De pusser også fjærdrakten sin med nebbet, lik de fleste andre fuglearter.
Roar Solheim (02.04.2008)
pingviner
Holder pingviner pusten under vann? eller hvordan klarer de å være under vann så lenge?
A.M. (02.04.2008)
Svar:
Alle fugler puster luft slik som oss, og må følgelig holde pusten når de er under vann. Men sannsynligvis puster de UT før de dykker, slik seler og hvaler gjør. Hvis ikke kan de få problemer når de dykker dypt. Enkelte fugler kan dykke ned til 200 m dyp, kanskje også dypere.
Roar Solheim (02.04.2008)
Hva kan vi gjøre for å hjelpe fossekallen?
Vi er en 3. og 4. klasse ved Rollag skole i Numedal. Vi studerer fossekallen og insektslivet i Lågen og små bekker i nærområdet. Vi har ikke observert fossekall på utfluktene våre, men vi veit at den finnes her, for flere av elevene har sett den kjekke lille fyren. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe fossekallen? Feks med fuglekasser?
I.S.S. (02.04.2008)
Svar:
Bladet Fuglevennen har en egen artikkel om nettopp dette i vårnummeret 2008. Det er i trykk nå, og kommer kanskje i postkassene i løpet av et par uker.
Roar Solheim (02.04.2008)
stillits?
Hei. I dag såg jeg en fugl som jeg aldri har sett her før. Bor i Sogn og Fjordane, helt på kysten. Etter søk på nettet,har jeg funnet ut at det må vere en stillits. Det var en liten gruppe på 6-7 fugler. De oppholdt seg rett utenfor døra, plukka til seg solsikkefrø som har ramla fra fuglemateren. Er det virkelig mulig at det er stillits. Trodde ikke vi hadde slike fugler her i fylket... Fuglene såg jeg i dag 1/4-08
N.N (01.04.2008)
Svar:
Helt riktig, dette er stillits. De er ikke så veldig vanlige rundt omkring i Norge, men av og til dukker de faktisk opp som gjester på fuglebrett. De er spesialister på å plukke frø fra tistler.
Roar Solheim (01.04.2008)
Fin fugl i brumunddal
Så denne fine fuglen i et boligfelt i brumunddal. Bildet ble litt uklart, da den løp avgårde i stor fart da jeg nærmet meg.Så ikke at den fløy, det virket som om den trivdes på bakken.Tror den hadde også innslag av rødt på hodet. Hva er dette slags fugl? Hører den hjemme på her i området?
B.B. (31.03.2008)
Svar:
Dette er en ringfasan hann. De er opprinnelig asiatiske fugler, satt ut som jaktobjekt i hele Europa. Det ble satt ut mange fasaner i Hedemarks-regionen på 1960- og 1970-tallet, men det er neppe noen som setter ut slike lenger. Noen få klarer seg i åkerlandskap og bystrøk rundt Mjøsa.
Roar Solheim (31.03.2008)
Hubro
Vi hører ein Hubro i nabolaget kvar kveld, trur vi.
Men eg er litt i tvil. I lydeksempel høyrest det ut som hubroen går "ned" ein tone på slutten av kvart "kauk". Det gjer ikkje "vår" hubro. Han er heilt "monoton" når han ropar. Kan det vera ei anna ugle som liknar, eller er berre dette ein variasjon frå normalen? ( i gårkveld sat perleugla og ropa samtidig, så det var riktig stemningsfullt utpå gardsplassen vår. Lokaliteten er fjellbygd i Nordland, mot svenskegrensa.
B.D. (30.03.2008)
Svar:
Det er ikke alltid at fuglene roper "etter boka". Noen hubroer kan nok ha et rop hvor den nedgående tona på slutten knapt er hørbar, eller mangler helt. Slik du beskriver stedet, så høres hubro ut som den mest sannsynlige arten. Men det ville være nyttig også å vite hva slags landskap (skog, berg, fjellknaus etc) lyden kommer fra.
Roar Solheim (30.03.2008)
Hønas anatomi
Hei
Prøver å finne ut litt om høns, men det er ikke så enkelt.
Det jeg egentlig lurer på er hvor mange "hull" en høne har ?
Har de ett eget hull (kjønnsorgan) for parring? Hvor kommer egget ut? Tisser fugler og hvor kommmer det ut? Vet at fugler bæsjer så ett hull er det ihvertfall.
I.P. (27.03.2008)
Svar:
Fugler har felles åpning for ekskrementer og kjønnsprodukter, det kalles en kloakk (!). Hos noen fugler (andefugler, struts) har hannen et utkrengbart parringsorgan som han stikker inn i hunnens kloakk under parringen. Fuglene skiller ut urin sammen med ekskrementene, det er det hvite du ser i ekskrementene. Hønene legger egg ut av den samme åpningen, altså kloakken.
Roar Solheim (28.03.2008)
Kattuglekasse
Kor langt nede skal hullet på ei kattugle kasse vere(kassen er 60cm høg)?
N.M. (28.03.2008)
Svar:
Innflygingshullet på en kattuglekasse bør være 10-12 cm i diameter. Avstanden fra overkant av hullet og til toppen av kassa kan være 10-15 cm, da får du 35-40 cm fra nedkant av hullet og til bunnen av kassa. Men kattuglene vil også hekke i en kasse med firkantet hull som går helt opp til taket. Hullplasseringen er mer et spørsmål om estetisk utseende på kassa sett fra vår synsvinkel - kattuglene selv er svært tolerante overfor variasjon.
Roar Solheim (28.03.2008)