Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 435 til 47 444 av totalt 49 874 spørsmål «forrige neste»
Rupikke
Hei.
Det er ein liten fugl einsfarga,som heldtil i tanga
ved sjøen.
Den blir kalla rupikke her,har den eit anna navn?
B.Y. (21.03.2008)
Svar:
Navnet på fuglen en fjæreplytt. Den er en vadefugl på ca. 22 cm, i vinterdrakt er den mørkegrå over det hele, bortsett fra litt lysere i buken. Om sommeren får den en mer svartaktig overside med rustbrune fjærkanter og med litt svartflekket lys buk.
Fuglen er lite sky for mennesker.
Navnet du nevner som klengenavn, rurpikke, brukes helst i Møre og Romsdal. Andre klengenavn på arten er fjærepist, fjørepist, fjøremus, fjørekurv, fjæretit, stenpist.
Les mer om fjæreplytt her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=37&vis=Morten Ree (03.04.2008)
Meisekasser
Jeg lurer på hva som kan være årsaken til at meisekassene
som jeg lagde i fjor ikke ble bebodd.Kassene ble laget av
glatt,vannfast kryssfiner.Alle mål tilpasset meis.Farge sort.Kan ikke kjenne lukt av kassene.
N.N (20.03.2008)
Svar:
Hvis hullåpningen er 32mm, kassen ca. 10cm i firkant med innvendig rom, i tillegg til at det er minimum ca. 50 m mellom kassene, så har jeg faktisk ingen forklaring på det du opplevde. Som regel får man tilslag på mellom 70 og 100 % på nyopphengte kasser. De er jo som rene luksusboliger å regne i forhold til de naturlige hulrom som fuglene finner ellers i naturen.
Ta gjerne kontakt igjen etter årets sesong så vi får se om historien gjentar seg!Morten Ree (03.04.2008)
skjære
kan skjæra få flere kull i løpet av sommerhalvåret? Er det avhengig av om tidligre kull har klart seg
G.J. (20.03.2008)
Svar:
Skjæra har kun ett kull per år selv om den ofte starter hekkingen svært tidlig i april. Den har nesten tre uker rugetid, mens reirtiden hos ungene er 22-27 dager. Ungene følger foreldrene utover sommeren. De blir uavhengige av foreldrene etter ca. 80 dager.
Morten Ree (03.04.2008)
Nattsanger
Hei
vi har den 13.mars en sangfugl som synger hele natten her, det er på Askøy utenfor Bergen, nær kysten, men blandet skog. - Vi kommer fra Danmark og kjenner godt nattergalen, den fugl vi har ligner litt i sangen, men er ikke så "avancert" med triller som nattergalen. Har dere en idé?
mvh
Sigbjørn Steffensen
S.S. (14.03.2008)
Svar:
Jeg er ganske sikker på at dere har hørt en gjerdesmett, som er Norges nest minste fugl. Den har en meget variert og kraftig sang. Den er trekkfugl, men noen individer velger å overvintre. Det er kjent at den kan synge om natten også vintertid, men den er ikke for noen nattsanger å regne, den synger normalt mest intenst mellom kl. 4-10 på morgenen, og helst når det er vår og sommer.
Morten Ree (03.04.2008)
Oppgave om fugleforing i barnehage
Hei!
jeg studerer førskolelærer ved Høyskolen i Oslo. Vi har nå fått i oppgave å lage en fugleforingsautomat, begrunne sted og meny og svare på hva vi kan oppnå ved å arbeide med fugl i barnehagen. Kjempespennende:) Jeg står litt fast ved en problemstilling: Hva må barnehagen ta hensyn til dersom de skal arbeide med fugleforing? Jeg lurer på om det finnes noen spesielle lover om fugler som man må ta hensyn til? Og hvor jeg evt kan finne dette.
Thea
T.T. (13.03.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Morten Ree (03.04.2008)
ugler
hvor mange sorter finnes det i verden?
E. (13.03.2008)
Svar:
Det finnes 213 forskjellige uglearter i verden. Disse er delt på to familiegrupper, 18 tytonids og 195 strigids.
Den siste arten ble oppdaget i 2001. Man regner fortsatt med at det finnes noen uoppdagede arter i de store dype regnskogene i Asia og Sør-Amerika.
Her finner du en total oversikt over verdens ugler:
http://www.owls.org/Information/owls.htmMorten Ree (03.04.2008)
svart rovfugl?
hei, eg sitter på vegsentralen i Lærdal. såg for noen minutter siden en svart rovfugl akti fugl, den kunne tilsvare en fjellvåk på størrelse. den svevde som en rovfugl, med gjenntatte hvilesvev. den var ikke noe populært inslag for dei øvrige lokalt tilhørende fuglene, dem ville ha den vekk. det eg er intressert i er: ka fugl såg eg?..ikke var det ravn og ikke var det verken kaie elr kråke.
O.N. (13.03.2008)
Svar:
Den eneste mørke rovfuglen som kan ses i Norge på vinterstid er faktisk en utfarget voksen kongeørn. Musvåken er også som oftest mørk, men den er trekkfugl og overvintrer kun i små antall i gode smågnagerår med lite eller ingen snø, da fortrinnsvis på sør-østlandet. Kongeørnen er svært lik fjellvåk i adferd, men er selvsagt betydelig større, men det kan enkelte ganger være vanskelig å vurdere hvis man bare ser en fugl opp mot himmelen. Men hvis du hadde kråkefugl tett innpå fuglen så ville du nok reagert på størrelsen. Jeg mener at det sannsynligvis var en kongeørn, hvis det da ikke var en musvåk som var litt på "ville veier".
Morten Ree (03.04.2008)
keiser pingvinen
hva er forskjellen på keiser pingvinen og andre pingvin arter?
N.N (12.03.2008)
Svar:
Keiserpingvinen er den største av de 17 pingvinartene som finnes i verden. Den måler ca. 110 cm og veier mellom 20 og 40 kilo. Kongepinvinen er nest størst pingvin og er sammen med keiserpingvin de eneste som har gulfarge på brystet.
Se bilder, film og hør lyden av all verdens pingviner på denne siden:
http://www.juulforlag.no/zpingvinliste.htmMorten Ree (03.04.2008)
blåfotsule
e det sant at blåfot sulen lager reiret av nesten bare blåe ting?
M.H. (12.03.2008)
Svar:
Blåfotsulen hekker i kolonier og lager ikke noe reir, den legger eggene rett på bakken omgitt av en ring med sine egne ekskrementer. Der legger den sine to hvite egg. Når ungene fødes finner foreldrene tilbake til dem ved hjelp av lukten av sine ekskrementer. Hvis ungene beveger seg utenfor denne "ringen" mister foreldrene interessen og kontakten med ungen.
På denne linken vil du se "rede" med to egg:
http://www.junglephotos.com/galapagos/gbirds/seabirds/bfbooby.shtml#165173Morten Ree (03.04.2008)
Hyppighet av fuglekopper
Har nettopp fått fastslått at flere kjøttmeiser i nærområdet har fått fuglekopper. Se link for bilder (klikk på miniatyrbilder under hovedbildet for å se dem i større format): http://foto.no/cgi-bin/bildegalleri/vis_bilde.cgi?id=365553. Lurer på hvor hyppig slike utslag av fuglekopper forekommer? Er det tegn som tyder på dette er utbredt andre steder i landet i vinter, eller vil en slik epidemi opptre veldig lokalt? Varierer utbredelsen av sykdommen fra år til år? Håper noen kan svare på dette.
A.B.H. (12.03.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Hver vinter får vi noen få henvendelser om fuglekopper på forskjellige steder i landet. Meisene opptrer i flokker på vinteren og smittefaren er spesielt stor rundt en foringsplass. Likevel pleier vi å oppfordre til å fortsette mating av fugler da fugleforing er så utbredt at flokkene bare vil forflytte seg til nye steder og kanskje i så måte øke spredningen av smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.
Hvis du ønsker faglig innspill om virussykdommen kan du få kontakt med en virolog på e-post: adm@vetinst.noMorten Ree (03.04.2008)