Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 530 til 47 539 av totalt 50 005 spørsmål


#Ringmerker

ringmerking

heisann

Er det mulig å drive litt med ringmerking for seg selv ? Får man utstyr til det ? Eller er det noe som bør være mere organisert ? Uansett så må id-merke på ringen kobles opp mot noe ?

B.S. (30.03.2008)

Svar:

For å drive ringmerking så kreves det egen lisens etter avlagt kurs med eksamen. Det er Direktoratet for naturforvaltning som er overordnet myndighet for ringmerking i Norge, mens selve ringmerkingssentralen er knyttet opp mot Stavanger museum.
Det er ikke noe i veien at du kan forsøke å gjennomføre kurs og avlegge prøver for å få en ringmerkingslisens. Kontakt Ringmerkingssentralen på telefon 51842700 for nærmere opplysninger.

Morten Ree (10.04.2008)


#Trekkfugler

svale

er det et spesielt sted svalene drar om vinteren

T. (31.03.2008)

Svar:

Svalene drar svært langt avgårde om vinteren. Låvesvale og taksvale overvintrer i Sørlige Afrika og har en reise på ca. 10-11000 kilometer en vei. De fleste gjenfunn av skandinaviske fugler er gjort i Sør-Afrika. Sandsvala drar ikke fullt så langt og holder til i det Østlige Afrika om vinteren, en reise på 5-6000 km. De fleste skandinaviske sandsvaler forventes å være i Senegal.
Les mer om svalene på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (10.04.2008)


#Diverse

Duer skitner til

Hei!
Vi flyttet inn her på Haugenstua, Oslo i januar 2008, det er en blokk og vi bor i toppetasjen (8.ende etg). Leiligheten her var ikke i bruk på en stund før vi flyttet inn og duene vendte seg til å stå på gelenderet på verandaen.
Det var kjempe mye duemøkk på verandaen, vi vasket dette med klor osv, fikk det rent og tenkte at dem ikke ville stå der nå lenger.
Men der tok vi feil.
Duene er kjempe glad i å stå på gelenderet vårt og legge møkk fra seg over ALT.
Hva kan vi gjøre for å få dem vekk for godt??
Akkurat nå driver vi å banker på vinduet hvert 30.sek for å få dem vekk.. Men de bruker jo 5 sekund på å komme å drite fra seg, før vi legger merke til dem dessverre..
Duemøkk er vanskelig å vaske vekk, det er ekkelt og vi kan ikke bruke verandaen vår pga dette.
Håper vi får noen tips..

Itillegg driver de å driter fra seg på vinduskarmen vår også, når vi åpner vinduet er det kjipe 2-3 millimeter ifra duemøkken, dette er også kjipt, man får jo ansiktet rett i det og ofte glemmer man det ut og får klint det oppover armen..

Jeg sier bare en ting..

HJELP!

Mvh Anita

A.S. (30.03.2008)

Svar:

Det finnes diverse tiltak som begrenser og forhindrer slik dueaktivitet som du beskriver.
Gå inn på nettsiden til Oslo Skadedyrkontroll for å få tips og eventuell hjelp til å gjøre noe med problemet.
Her er linken: http://www.osloskadedyr.no/skadedyr-i-norge/fugler-og-flaggermus/duer/

Morten Ree (10.04.2008)


#Diverse

Oversetting fra norsk til engelsk

Hva heter due på engelsk

N.N (29.03.2008)

Svar:

I det engelske språk brukes to forskjellig uttrykk for due, det er dove og pigeon.
Som eksempel kan nevnes at det engelske navnet på ringdue er Wood Pigeon, mens navnet på tyrkerdue er Collared Dove.

Morten Ree (10.04.2008)


#Fugleforing

Solsikkefrø

Noen fortalte meg at småfuglene kan bli sterile av å spise solsikkefrø p.g.a. høyt innhold av tungmetaller. Er dette en relevant problemstilling? Jeg har gitt de solsikkefrø i mange vintre, og kan ikke se at det har blitt færre småfulgler i området - heller flere.

N.O.V. (29.03.2008)

Svar:

Dette har jeg ikke hørt noe om, og kan ikke gi deg noe klart svar. Per i dag må man gå ut i fra at våre bestander av solsikkefrøspisende arter faktisk øker i antall da sjansene til å overleve vinteren øker i takt med økt foring.
Professor Olav Hokstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har forsket på temaet småfugl og tungmetaller. Les om undersøkelsene her:

http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1018217399.76

Morten Ree (10.04.2008)


#Diverse

Gråfluesnapper

Hvor lever gråfluesnapperen ?

R.E. (28.03.2008)

Svar:

Gråfluesnapper hekker i løv-, furu- og åpen granskog over hele landet, mest tallrik i Sør-Norge, avtagende nordover. Om vinteren reiser den helt til tropisk og sørlig Afrika.
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=50

Morten Ree (10.04.2008)


#Diverse

svartbak

va er verdens største måke er svartbaken blandt de største

N.N (27.03.2008)

Svar:

Svartbaken er verdens største måke. Den måler fra 61 til 79 cm, har et vingespenn på 144-166 cm og veier fra 1,3 til 2 kg.
Les mer om svartbak i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196

Morten Ree (10.04.2008)


#Fuglekasser

Hjelp!

Ossen kan jeg lage en fuglekasse?

M.M. (04.04.2008)

Svar:

Når du er inne på hjemmesidene til Fuglevennen så kan du se på øverste meny og gå inn på "Tidsskrift". Der ligger tidligere utgaver av bladet Fuglevennen og der finner du oppskrift på hvordan du lager fuglekasser, se spesielt i nr. 1-2004.

Morten Ree (10.04.2008)


#Diverse

Dompapen

Hvor stort vingespenn har dompapen og hvilke fiender har den?

E.M. (28.03.2008)

Svar:

Dompapen har et vingespenn på ca. 23 cm og er ca.17 cm lang. Dens hovedfiender er spurvehauk og spurveugle.

Morten Ree (10.04.2008)


#Diverse

Ormer

Jeg lurer på hvor jeg kan finne ut om hørselen til ormer ? :)

N.N (27.03.2008)

Svar:

Slangene mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html

Morten Ree (10.04.2008)

««første 47 530 - 47 539 av 50 005 siste»»