Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 423 til 47 432 av totalt 49 973 spørsmål


#Økologi og atferd

når kommer trekkfuglene

Når kommer sisik til trøndelag?

D.Ø. (22.04.2008)

Svar:

Sisiken, altså grønnsisik og gråsisik, er vanligvis å treffe i Trøndelag hele året. I vinter derimot har det vært lite frø på trærne og derfor streifer disse fuglene over store områder i Skandinavia for å finne områder med mye frø på trærne. Men vinteren 2006/2007 var det enorme mengder med spesielt gråsisik i Midt Norge. Begge artene hekker i Trøndelag hvert år.

Les mer om sisikene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (23.04.2008)


#Diverse

Eventuelt hekeplas for svaler?

Har rivi den gamle låven og satt opp ett nytt stort uthus. hadde flere par med svaler i den gamle låven som heket der. nå kommer ikke svala inn i det nye uthuse. men på baksiden så har vi ikke gesimskasse. hvis jeg slaår opp ett bord der trur du da svala vil bygge reir der? eventuelt andre fugler? skal jeg eventuelt sette borde inn mot veggen eller yterst(mot takrena)? det er ca 40-60 meter fra bakvegen på uthuse til skog kanten.

A. (11.04.2008)

Svar:

De svalene du hadde på gammellåven var låvesvale, og i Norge hekker disse alltid inn i hus. Hvis du vil ha disse tilbake kunne du f.eks. laget en lufteåpning høyt opp på veggen, slik det var på gamle høylåver. I tillegg med det finnes noen liggende dragere/takåser med en god bredde slik at svalene kan bygge rede sitt på.

En av årsakene til låvesvalas tilbakegang er nettopp at det etter hvert er stor mangel på disse gamle låvene hvor de kom seg inn gjennom luftehullet eller via portene/dørene som alltid sto åpne sommers tid. De moderne driftsbygningene har en elektrisk vifte i luftehullet og i tillegg er som regel portene stengt.

Hvis du slår et bord på veggen like under takutstikkene så kan du kanskje få taksvala til å hekke. Den limer fast sitt rede oppunder gesimskasser og hekker alltid utvendig på bygninger, men under der hvor det finnes overbygg.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

små fugl

Hvor sover småfuglene hen, ser de aldri om kvelden

N.N (12.04.2008)

Svar:

Småfuglene setter seg mest mulig skjult i tette trær eller inn i hulrom på natten for å sove. Ofte kan de sitte flere sammen. Blant annet brukes ofte fuglekasser til overnatting, spesielt på vinteren.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

fugler

Bilde vedlagt spørsmålet

hei hvorfor er alt stile når det reiner mener fuglene?????

N.N (12.04.2008)

Svar:

De fleste fugler og dyr er som oss mennesker, de liker seg best når det er godt vær. Når regnet siler ned så prøver fuglene å sitte på en tørr plass i et tett tre, eller under noen busker. Derfor stilner fuglesangen.

Morten Ree (23.04.2008)


#Økologi og atferd

er det mer snøspurv i år enn tidligere år?

Hei. Ja, er det?
Man har i år (2008) hørt mye mer om snøspurv på flyplasser
enn tidligere år.
Det har hvert mye avisskriveri om snøspurver som stanser
fly i år.

T.J. (11.04.2008)

Svar:

Det er nok ikke noe mer snøspurv i år enn tidligere år, men snømengden i fjellet mange steder gjør at snøspurven tar tilhold i store åpne plasser i lavlandet. Der vil kornåkre og annen dyrket mark være attraktivt, men også åpne områder som f.eks. en flyplass. Først det vil bli litt barflekker i fjellet vil de reise dit.

Morten Ree (22.04.2008)


#Diverse

Spania

Hei,, vi skal til spania i starten av august, skal til en plass nær alicante, øst-kysten, er desverre turist-område men vet du om det er noen fugleplasser, som det er gode muligheter for å se fugl på, i nærheten, har fuglene dratt?
takk:)

E.H. (11.04.2008)

Svar:

Her har du en oversikt over de beste fugleområdene i området rundt Alicante:

http://www.naturalicante.com/dondeaves/dondeaves-i.htm

Morten Ree (22.04.2008)


#Økologi og atferd

Byduer.

Kvifor "vippar" (nikkar) alle duene med hovudet når dei går?
3.-4. kl. var på tur til Bergen i dag, og det var eit fenomen som elevane såg då me studerte fuglelivet ved Lille Lundgårdsvannet.

E.B. (09.04.2008)

Svar:

Mange av de fuglene som går, og ikke hopper, vil ha en nikkende bevegelse med hode. Det har ingen annen årsak enn at det er en naturlig bevegelse for å skape framdrift, på samme måte som at vi mennesker beveger armene når vi går/springer.

Morten Ree (22.04.2008)


#Diverse

Hekketider

Hekketid til Svartbakk og Gråmåke i Lofoten
Er heketiden i slutten av april "fulvorpen"
Eller ikke før i starten av Mai.
Undres på dette. Mines vi som barn plokket måsegg og kom ikke på når denne sesongen startet.
Hilsen en utflyttet Nordlening

K.E. (09.04.2008)

Svar:

Flere av stormåkene begynner eggleggingen i slutten av april, men så langt nord vil jeg nok tro at de aller fleste legger egg i begynnelsen av mai.

Morten Ree (22.04.2008)


#Diverse

fugler

har fisker ører

M. (09.04.2008)

Svar:

Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.

Morten Ree (22.04.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hvilken fugl

Bilde vedlagt spørsmålet

hei igjen, tok dette bildet i danmark, tydelig at det er en sanger, men hvilken??

E.M.H. (01.04.2008)

Svar:

Hagesanger!
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=65&vis=

Morten Ree (22.04.2008)

««første 47 423 - 47 432 av 49 973 siste»»