Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 438 til 47 447 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
stær
eg har funne mål på ein fuglekasse til stær
som er 30cm høy og 13cm brei kan det stemme
F. (21.04.2008)
Svar:
Det høres ikke så altfor galt ut. Det er alltid mulig å variere størrelsene litt - de fleste fuglearter er temmelig tolerante. Husk at hull i trær som fuglekasser etterligner, ikke kommer i standard størrelser. Lag innflyvingshullet med 4,5 cm diameter.
Roar Solheim (23.04.2008)
låvesvale
Vi har hatt svaler i låvetaket. Nå skifter vi låvetak fra stein til plater, beholder undertak av tre. Det vil fortsatt være plass oppunder platene til reir. Blir det for varmt der? Hvordan kan vi legge tilrette for svaleparene? Fuglekasser under takskjegget? Utforming?
G.K. (21.04.2008)
Svar:
Kommer an på hvilke art du egentlig snakker om - låvesvaler (som hekker oppå bjelker inne i låvene), taksvale (som kitter reiret oppunder vegger og møner), eller tårnseileren (som ikke er en svale) som hekker under takstein eller i fuglekasser. I Fuglevennens høstnummer 2007 kan du lese hvordan du skal lage fuglekasser til tårnseileren. Fuglene finner selv ut om det er for varmt eller passe å hekke der de slår seg til.
Roar Solheim (23.04.2008)
Foring av snøspurv
Hei,jeg lurer på om jeg kan fore snøspurv, med bygggryn
R.O. (22.04.2008)
Svar:
Aner ikke, men det kan jo være et interessant forsøk. De er i alle fall frøspisere i deler av året.
Roar Solheim (23.04.2008)
Rødvingetrost
Når blir rødvingetrosten kjønnsmoden og hvor gammel kan rødvingetrost bli.
L. (22.04.2008)
Svar:
De aller fleste survefugler blir kjønnsmodne når de er snaut ett år gamle, dvs. når de kommer til sin første vår som voksne. Den eldste ringmerkede rødvingetrosten i Norge ble 7 år og 4 måneder, så trostene lever ikke så lenge, 6-8 (10) år er nok det maksimale de kan regne med.
Roar Solheim (23.04.2008)
HOPPENDE BOKFINK
Hei !
Vet ikke om denne tjenesten fungerer, men forsøker..
Vi har et fuglebrett rett utenfor vinduet med bra besøk.
Men det er en Bokfink som tar helt styringen. Han jager andre fugler, og hopper ustanselig inn i vinduet, og flakser opp og ned. Han sitter der nesten døgnet rundt.
Hvorfor gjør han dette? Kan han se sitt eget speilbilde og tro det er en annen fugl?
S.I.J. (22.04.2008)
Svar:
Ja, dette skjer av og til med enkelte fugler. Har selv hatt bokfink som gjorde dette i flere dager. Linerler, kråker og fluesnappere er også rapportert å gjøre dette. Sannsynligvis oppfatter de speilbildet som en rival som de forsøker å jage vekk, inntil de innser at det ikke nytter og holder seg vekk fra vinduet.
Roar Solheim (23.04.2008)
Kjøttmeis i fuglekassen
Et kjøttmeis par har bygd rede i fuglekassa vår, men den er kun korte økter inne i kassa. Ligger de ikke og ruger på eggene?
K. (23.04.2008)
Svar:
Kjøttmeis holder på 1-2 uker med reirbygging FØR de begynner å legge egg. Så legger de ett egg hver dag, til kullet er fullagt. Først når alle eller nesten alle eggene er lagt, legger kjøttmeisen seg til å ruge. Hvis den flyr mye ut og inn, så har den ikke lagt seg til å ruge ennå.
Roar Solheim (23.04.2008)
Spørsmål:
Parrer fuglene før de bygger reir?
K.A. (23.04.2008)
Svar:
Mange fugler starter reirbyggingen lenge før de legger egg, og parringen kan dermed starte ETTER reirbyggestart. Men de fleste fugler parrer seg lenge før de legger egg. Hos rovfugl og ugler kan parringen starte 3-4 uker før selve eggleggingen begynner. Noen av disse artene hekker i gamle kvistreir eller i hule trær, og bygger dermed ikke et eget reir - de bare bruker ett de finner akseptabelt.
Roar Solheim (23.04.2008)
ANG.HAKKESPETTER
LESTE OM ESPEN ESPEVIK SOM LURTE PÅ OM MAN KAN LAGE SPETTEKASSE I FUGLEVENNEN VÅR 2008.DU SVARTE AT DET KAN MAN IKKE FORDI DE HAKKER SELV UT HULLENE,DET ER FOR SÅ VIDT RIKTIG UNTATT VENDEHALS DEN HAKKER IKKE SINE EGNE HULL DEN ER AVHENGIG AV GAMLE HULL ELLER KASSER.
J.T.R. (16.04.2008)
Svar:
Helt riktig! Det er enkelte ganger lett å glemme at vendehalsen tilhører spettefamilien med sin avvikende atferd.
Den hekker absolutt i hulrom og i fuglekasser, helst kasser i stær-størrelse (5 cm innflygingshull). Husk å fylle ca. 8-10 cm med små morkne fliser i bunnen av kassen.Morten Ree (23.04.2008)
Skjærereir utenfor soverommet
To skjærer holder på med å bygge reir i et tre rett utenfor soverommet vårt. Jeg synes det er moro å se på, men mannen min har lyst til å jage dem vekk fordi han frykter et leven tidlig om morgenen. Kan dere si noe om hvilke gleder og plager vi kan vente oss om vi lar dem få bli?
N.N (17.04.2008)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder og setergrender. Den finnes ikke der hvor folk ikke bor, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Skjære kna bråke fælt, spesielt hvis det er rovfugl, rovdyr og katter som trenger seg inn på området deres. Men ved redet er forsøker skjærene å være anonyme, såfremt de ikke blir truet. Det kan være litt pludring og lydytring i parringstiden, likeså kan man høre ungene skrike når de blir matet, og det skjer fra tidlig morgen. Ungenes reirtid er 22-27 dager.
Jeg har selv opplevd å ha skjæra til "nabo" og tåler godt den lille støyen som det evt. måtte gi. Det minner om vår og lysere tider, dessuten er den jo en praktfull fugl, hvis man bare tar seg tid til å studere den.
Jeg anbefaler at du "godsnakker" med din mann og gjør dette til en positiv opplevelse. Dessuten er det vanskelig å få skjærene bort hvis de først har bestemt seg for reirplass. Kun fysiske hinder kan stoppe dem!Morten Ree (23.04.2008)
Fugl som hamstrer
Hei,
i forbindelse med en skoleoppgave er jeg på jakt etter fugler som hamstrer, og skal sette dette opp mot utforming av fuglenes nebb, og om dette har betydning for fuglens hamstringsdyktighet. Nøtteskrika og spettmeisen er begge hamstrere, men jeg syns ikke de har spesielt like nebb? Finnes det mange andre hamstrere? (Jeg tenker ikke på f.eks. blåmeisen, som flyr avgårde med et solsikkefrø for å åpne det mot trestammen, men fugl som bevisst henter mat for å gjemme det i tresprekker o.l) Jeg lurer også på hvor nøtteskrika gjemmer maten den hamstrer?
Mvh førskolelærerstudenten Heidi
H. (11.04.2008)
Svar:
Det er flere både fugler og dyr som hamstrer. Nøtteskrike, lavskrike og nøttekråke er de kråkefuglene som hamstrer. Hos meisene er spettmeis, lappmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis de som hamstrer næring. Og vi må ikke glemme spurveugla som hamstrer mus og evt. småfugl i flere titalls på høsten.
Nøtteskrika gjemmer maten både på bakken og i trærne. Mens meisene lagrer maten i trær, men de forskjellige artene gjemmer den på forskjellige steder i treet. Granmeisa lagrer under barkflak på eller nær stammen, mens f.eks. svartmeisa lagrer langt ut på greinene. Hver enkelt meis husker ikke hvor de gjemmer maten, men de vet hvor de skal lete på trærne. Slik blir hamstringen en felles dugnad til beste for arten.Morten Ree (23.04.2008)