Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 392 til 47 401 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Gråhegre
Hei. Jeg jobber på et oppdrettsanlegg med torsk. På denne tiden av året er gråhegra en stor plage for oss.
Jeg lurer på om du vet hva som er naturlig fiende for hegra? Er det noe som kan skremme den bort?
N.N (29.04.2008)
Svar:
Den absolutt beste beskyttelsen mot fiskespisende fugler vil være dersom oppdrettsanlegg kan beskyttes ovenfra med netting. Noen steder har man forsøkt skremmming med oppblåsbare menneskefigurer som spretter opp med ståk og støy til uregelmessige tidspunkter. dette er utstyr som har vært brukt for å skremme hjortedyr. men hvor effektivt slikt kan være over tid i forhold til hegrer, vet jeg ikke. Andre oppdrettsanlegg langs kysten bør kunne ha noe erfaring.
Roar Solheim (30.04.2008)
Husspurv/ Jernspurv?
Her er noen bilder av spurven (se spørsmål 28.04.2008)
H.M.H. (29.04.2008)
Svar:
Dette er veldig tydelig en jernspurv.
Roar Solheim (30.04.2008)
Dameoppgjør? Brun fugl ved Akerselva.
På vei opp langs Akerselva i dag tråkket jeg nesten på to illsinte småfugler som lå på bakken og sloss seg i mellom - med bena! De hadde spredd vingene ut, kanskje som støtte?
Fuglene var brune, litt mindre enn trost, og mer jevnt nøttebrune i fargen. Noen tips om hva det kan ha vært, og er slike oppgjør vanlig? Har aldri sett at de bruker klørne på den måten før...
Like etter så jeg Fossekallen samle inn rusk til et rede, artig å se nasjonalfuglen for første gang!
C.K. (29.04.2008)
Svar:
Småfugler sloss om retten til et territorium, et leveområde, eller om retten til en bestemt make. Og slike oppgjør er blodig alvor - de kan pågå til en av fuglene dør. Det er nok ikke så ofte å se spurvefugler sloss med beina slik du beskriver, men de kan gjøre det når det blir riktig alvorlige oppgjør. Sothøner f. eks. sloss nesten alltid på denne måten i vannet. Vet ikke hva du kan ha sett, det er flere muligheter.
Roar Solheim (29.04.2008)
Navn
Kvifor vert det altid brukt latinske navne på fugler??
M.N. (29.04.2008)
Svar:
De latinske (vitenskapelige) navnene er de samme over hele verden, dermed kan alle vite hvilken fugl det snakkes om hvis vi f. eks. nevner Parus major - kjøttmeis. Men sier en svenske talgoxe, eller en finne talitiainen, så er det ikke like lett å vite hvilken art det dreier seg om.
Roar Solheim (29.04.2008)
Oransje og svart/hvit småfugl?
Hei!
I vår har vi fått mange fugler på fuglebrettet som vi ikke har sett før, blant annet en flokk grønnfink. (Bor ca 500 mho på Hadeland) En liten, svart og hvit spraglet fugl med oransje partier, døde i en smell med vindusruten, dessverre. Aldri sett den før. Hva er dette, tror du?
A. (29.04.2008)
Svar:
Det høres ut som om det kanskje kan dreie seg om en bjørkefink.
Roar Solheim (29.04.2008)
Husspurv? (Emberiza striolata)
Bor 12 km øst for Bodø. I formiddag så vi flere ganger en ukjent fugl (alene)i rosentreet der frømaterene henger. Den lignet en spurv i bakkroppen, men den var jevn blygrå oppå hodet, i brystet og på siden av hodet. Gråfargen var helt jevn, men mulig at det var svake flekker av brunt oppå hodet når den bøyde hodet. Kan det være Husspurv? Fant den i Fugleleksikon i farger fra Tiden Norsk Forlag 1975 men ikke i andre bøker vi har. I denne boka hører den hjemme i nord-Afrika! Har noen bilder, men ikke fått dem inn på PC enda.
H.M.H. (28.04.2008)
Svar:
Dette er lettest å kontrollee når du kan sende inn bilder av fuglen, men jeg mistenker sterkt at du har sett en jernspurv - det stemmer godt overens med den beskrivelsen du gir.
Roar Solheim (28.04.2008)
Hvliken trost?
Jeg var ute ved 09.00 tiden 26.04.2008 for å høre på fuglesang. Høyt oppe i en stor gran satt en trost. Den var hvit på brystet med sorte fleker. Jeg klarte ikke å se hvilken farge den hadde på ryggen og vingene. Lyden var klar og sterk, 4 fløytetoner der den tredje var noe høyere en de 2 første. Deretter fulgte en masse kvitter. Dette mønsteret ble gjentatt mange ganger og over lang tid. Samme fugel hørte jeg ved 21.00 tiden 27.04.2008. Kan det være en duetrost, måltrost eller en gråtrost? Jessheim
N.N (28.04.2008)
Svar:
Sangbeskrivelsen høres mest ut som en rødvingetrost. Utseende og lyd passer på denne arten, og den er en vanlig trosteart på dine kanter av landet.
Roar Solheim (28.04.2008)
fuglerede i luftepipa
Hei.Vi har vært bortreist i vinter,og i mellomtiden har ett fugle par bygd rede i pipa.Vet ikke hva.Skjedde i fjor og,da oppdaget vi det og tok ut 3 beigelignende egg m blå prikke,tror jeg.Bør jeg ta det ut eller må jeg bare vente til de reiser sin vei.
K.M. (28.04.2008)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha fått kaier i pipa. Dersom du ikke fyrer noe mer utover våren, så kan du la kaiene få ha reiret sitt i fred og fostre opp ungene sine. På høsten bør du da fjerne reiret og sperre pipeåpningene med hønsenetting/kyllingnetting, slik at røyken slipper ut og kaiene ikke slipper inn!
Roar Solheim (28.04.2008)
Lappmeis
Vi forer fuglene hele vinteren gjennom på hytta i Telemak,Skafsåheia ved Hallbjørnsekken. Det er ca 820 m oh.i kortvoks til dels eldre,fjellfuru skog.
Vi mener å ha Lapp meisen sammen med Gran,Svart, Topp, Stjert meiser.Sangen er forskejjelig fraS vart meisen (kilde : Fuglesang CD B, Norges Naturvern forbund nr 64 Lapp mais, nr 63 Granmeis.Lapp meisen kommer gjerne til foring i desember og er fraværende igjen fra mars.Arten har vært en fast koloni i området over flere år.Er det andre observasjoner så lang sør?
H.G.R. (27.04.2008)
Svar:
Lappmeisen er ikke kjent fra Telemark såvidt jeg kjenner til, det er Hedmark som er nærmeste sikre, kjente hekkeområder for arten. Men skogstypen du beskriver stemmer for lappmeis, så det kan faktisk hende at du har rett! Forsøk å få tatt bilder av fuglene, og send til Fuglevennen (eller til Norsk Ornitologsk Forening - se nettsidene).
Roar Solheim (27.04.2008)
Tiur-spillplass
Vi har hatt en diskusjon gående og lurer på følgende;
Dersom tiurens spillplass stadig blir forstyrret slik at tiuren forlater den. Hva gjør da disse tiurene?
R. (27.04.2008)
Svar:
Sannsynligvis forsøker de å finne et sted i nærheten hvor de kan spille, selv om plassen kanskje ikke er perfekt. Hvis de ikke kan finne egnede steder (f. eks. hvis all skogen er hogd vekk), så vil etter noen år de gamle tiurene dø uten at nye søker til plassen, og spillplassen "går ut av bruk". Dersom det vokser skog opp på stedet igjen, kan storfugl komme tilbake når skogen begynner å bli voksen (fra 30-40 til kanskje 100 år).
Roar Solheim (27.04.2008)