Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 267 til 47 276 av totalt 49 886 spørsmål «forrige neste»
skogsnipe eller strandsnipe
hva er dette??
E.M.H. (30.04.2008)
Svar:
Dette er en strandsnipe. Legg merke til hvordan det hvite går opp på siden av brystet bak den spraglete brystflekken. Skogsnipa har mørkere og mer markerte flekker i brystet, og mangler den hvite oppsvingen foran vingen.
Roar Solheim (01.05.2008)
Flermannsboliger
Hvilke arter vil trives i fuglekasser med flere boenheter?
T. (30.04.2008)
Svar:
Slike kasser bør man ikke lage! Dersom f. eks. en kjøttmeis velger ett av reirhullene, så vil den til å begynne med ha problemer med å vite hvilken enhet den skal bruke, og bygge reir i flere av dem. Vanligvis vil de fleste hullrugende fuglearter hekke med en viss avstand mellom parene, så det er bare ett av reirhullene/boenhetene som vil kunne bli brukt. Eneste unntak er festeplattinger for taksvalereir oppunder hustak, og muligens reirkasser for tårnseiler.
Roar Solheim (01.05.2008)
blåmeis
hei kan spettmeisen kaste ut blåmeisa ?? og hvor langt ti tar det før spettmeis hunnen legger egg rede er ferdig tror jeg
S.L. (01.05.2008)
Svar:
Selv om bildet ditt er litt mørkt, så ser det ut til at det er en spettmeis som ligger nede i fuglekassa. Den har gjemt nebbet mellom ryggfjærene. Jeg kjenner ikke noen direkte funn av at spettmeis har kastet ut blåmeis, men spettmeisen er en ganske aggressiv fugl, så det er ikke umulig at dette har skjedd. Når fuglen ligger nede i reiret, så har den sannsynligvis begynt å legge egg, har lagt ferdig kullet og ruger, eller er i ferd med å starte egglegging. Vanligvis fyker spettmeisen rett ut av kassa når du åpner lokket, så denne fugler virker uvanlig rolig. Sjekk kassa igjen om en uke.
Roar Solheim (01.05.2008)
Spørsmål:
Natt til sist søndag (27/4) ble vi som fremdeles var oppe og ute på dekk på danskebåten MS "STENA SAGA" i Skagerak på vei til Fredrikshavn, vitne til noe utrolig flott og spesielt: Rundt og over skipet fløy i flere timer - mellom kl. 02 og 04 - hundrevis av småfugl og ble opplyst av det sterke neonlyset fra båten - det så formelig ut som en levende meteorittsverm i det beksvarte nattemørket. Vi skjønte det var trekkfugler på vei mot nord, men siden det et var svært tykt skydekke, så var det nok helt umulig for fugleflokken å orientere seg ved hjelp av stjernene. Har også lest at mange trekkfugl omkommer i oljeplattformenes gassflammer i Nordsjøen, og da er det vel nettopp lyset som tiltrekker seg disse fuglene? Kan dessverre ikke uttale meg om hvilket fugleslag vi så, men halen var litt lang og ble vifteformet når fuglene gjorde manøvre + at vingene var veldig avrundet i forkant. Håper på en liten kommentar om teorien vår holder om at disse trekkfuglene på vei mot nord ble så forvirret da de så det sterke lyset fra skipet at de ga seg til å følge med oss sørover til Fredrikshavn isteden. Det var som sagt aldeles bekmørkt der ute i Skagerak p.g.a. svært tykt skydekke. En av vaktene ombord sa at han aldri i hans 10 år lange fartstid på MS "STENA SAGA" hadde sett noe lignende.
T.A.A. (30.04.2008)
Svar:
Du har helt rett i at det er under spesielle forhold at fugler blir forvirret av sterkt lys. Tåke og tett skydekke kan være slike værforhold. Kommentaren fra den båtansatte som aldri hadde sett noe lignende, viser også at slike hendelser ikke er veldig vanlige. Dersom fuglene ble med sørover til Danmark igjen, så har de i det minste sannsynligvis berget seg til land, og kunne trekke videre ved bedre vær. Det er ikke mulig å foreslå noe annet enn en eller annen spurvefuglart ut i fra din beskrivelse av fuglene. En flokk trostefugler kan være sannsynlig.
Roar Solheim (01.05.2008)
Turkise egg
Hei, vi har en hytte på Jelsa i Suldal kommune i Ryfyltavangerke, ikke langt i fra Stavanger.
Vi oppserverte noe strå som stakk ut fra kledningen helt oppe under taket. Oppe på taket, ved å skyve til siden en takstein, fant jeg et rede ca 12 - 15 cm i diameter, med 4 små turkise egg, ca 1,5 - 2 cm lange. Har dere noen formening om hva slags fugl dette kan være. Da dette er på vår hytte, er det til tider folketomt her i opptil flere uker av gangen, mens når vi er her så leker ungene ikke langt unna redet, hvor vare er slike fugler for unger i nærheten? Er det noen ide å sette opp fugle kasser?
R.L. (01.05.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis fått stær på besøk. Reirmateriale, eggfarge og -størrelse tyder på dette. Fuglene vil neppe ha problemer med at unger leker i nærheten. Men du kan gjerne lage et par stærkasser og henge opp 2-3 meter over bakken i passende trær i nærheten. Kanskje får du stær i kassene neste år? Stærreiret under taksteinene kan også bli hekkeplass for tårnseiler etter at stærene har forlatt reiret.
Roar Solheim (01.05.2008)
funnet stær egg
vi tror vi har funnet et stær egg. det lå midt på plenen vår i dag morrest og var like helt, langt unna trær. naboen har stær i fuglekassen sin, men det er langt unna, ca 50 m. vi lurer på hvordan det kan ha kommet dit, hvor lenge kan et stær egg klare seg uten kroppsvarme, hvordan skal vi klare å passe på det slik at det klekkes og hva skal vi gjøre når det klekkes? vi bor i bodø.
E.O.A. (01.05.2008)
Svar:
Det hender faktisk at stær legger et egg ute på bakken, før de når tilbake til reirhullet sitt. Kanskje er det unge stærer som aldri har lagt egg før, og som ikke helt skjønner at de må komme seg inn i redet før egget kommer (?) Vanligvis er det ikke stort en kan gjøre med dette, men før rugingen har startet så kan et fugleegg ligge uten varme i flere dager (men ikke i frost). Derfor er det fullt mulig å dumpe egget ned i et stærreir hvor stæren faktisk har begynt å legge egg. Sett i så all en tusjprikk/merke på egget, så kan dere kontrollere om nettopp dette egget er befruktet og klekkes, eller om det blir liggende igjen uklekt i redet.
Roar Solheim (01.05.2008)
Gråhegre
Hei. Jeg jobber på et oppdrettsanlegg med torsk. På denne tiden av året er gråhegra en stor plage for oss.
Jeg lurer på om du vet hva som er naturlig fiende for hegra? Er det noe som kan skremme den bort?
N.N (29.04.2008)
Svar:
Den absolutt beste beskyttelsen mot fiskespisende fugler vil være dersom oppdrettsanlegg kan beskyttes ovenfra med netting. Noen steder har man forsøkt skremmming med oppblåsbare menneskefigurer som spretter opp med ståk og støy til uregelmessige tidspunkter. dette er utstyr som har vært brukt for å skremme hjortedyr. men hvor effektivt slikt kan være over tid i forhold til hegrer, vet jeg ikke. Andre oppdrettsanlegg langs kysten bør kunne ha noe erfaring.
Roar Solheim (30.04.2008)
Husspurv/ Jernspurv?
Her er noen bilder av spurven (se spørsmål 28.04.2008)
H.M.H. (29.04.2008)
Svar:
Dette er veldig tydelig en jernspurv.
Roar Solheim (30.04.2008)
Dameoppgjør? Brun fugl ved Akerselva.
På vei opp langs Akerselva i dag tråkket jeg nesten på to illsinte småfugler som lå på bakken og sloss seg i mellom - med bena! De hadde spredd vingene ut, kanskje som støtte?
Fuglene var brune, litt mindre enn trost, og mer jevnt nøttebrune i fargen. Noen tips om hva det kan ha vært, og er slike oppgjør vanlig? Har aldri sett at de bruker klørne på den måten før...
Like etter så jeg Fossekallen samle inn rusk til et rede, artig å se nasjonalfuglen for første gang!
C.K. (29.04.2008)
Svar:
Småfugler sloss om retten til et territorium, et leveområde, eller om retten til en bestemt make. Og slike oppgjør er blodig alvor - de kan pågå til en av fuglene dør. Det er nok ikke så ofte å se spurvefugler sloss med beina slik du beskriver, men de kan gjøre det når det blir riktig alvorlige oppgjør. Sothøner f. eks. sloss nesten alltid på denne måten i vannet. Vet ikke hva du kan ha sett, det er flere muligheter.
Roar Solheim (29.04.2008)
Navn
Kvifor vert det altid brukt latinske navne på fugler??
M.N. (29.04.2008)
Svar:
De latinske (vitenskapelige) navnene er de samme over hele verden, dermed kan alle vite hvilken fugl det snakkes om hvis vi f. eks. nevner Parus major - kjøttmeis. Men sier en svenske talgoxe, eller en finne talitiainen, så er det ikke like lett å vite hvilken art det dreier seg om.
Roar Solheim (29.04.2008)