Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 362 til 47 371 av totalt 50 019 spørsmål


#Sykdom og skader

Slappe vinger

Bilde vedlagt spørsmålet

I dag var jeg på tur rundt Østensjøvannet for å observere fugler til en oppgave. På veien så vi en Kanadagås med slappe vinger. Den sto på land hele tiden og vi kunne gå unormalt nærme den. Det var en annen kanadagås i vannet og det virka som den prøvde å forsvare den som sto på land fra andre fugler. Vi fikk tatt en del bilder. Læreren som var med oss foreslo at den kanskje var gammel. Men jeg lurer egentlig på hva som kan være galt med den. Det var samme slappheten på begge vingene.

K.A.B. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Det er ikke godt å si hva som er årsaken til at den henger med vingene. En mulig forklaring er at den har flydd på noe og strukket noen muskler. Eller kanskje den er svekket på en eller annen måte.

Tore Reinsborg (14.05.2008)


#Diverse

Spørsmål:

hvor langt kan en due fly uten pause? Og blir de slitene?

N.N (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Vi kjenner ikke til hvor langt en due kan fly uten pause, men duer er gode flygere og vil nok kunne fly strekningen Oslo-Trondheim i ett strekk uten problemer. Duer som alle andre fugler må ta pauser for å ta til seg næring før de tar fatt på neste etappe.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

Kurtisering mellom skjære og tyrkerdue

Her i hagen vår på Nordås i Bergen har vi de siste dagene ved flere anledninger registrert en skjære og en tyrkerdue som åpenbart kurtiserer. Første gang trodde vi at det var duen som jagde bort skjæren fra sitt område, men i dag var det tydelig at de var gode venner. Det spesielle er at duen og maken i mange år har holdt til i området (vi tror det er samme paret). I dag satt maken på samme ledning 10 meter unna der kurtiseringen foregikk. Skjæren er trolig en ett år gammel fugl.

Etter kurtiseringen fløy skjæren vekk og duen trippet langsom nærmere maken på ledningen, til de satt inntil hverandre. Fortsatt like gode venner, så det ut til.

Er dette vanlig blant fugler av forskjellige arter?

Med vennlig hilsen
Hans D. Fasmer

H.D.F. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Det foregår trolig hybridisering mellom ulike arter i større skala enn vi før har trodd i naturen, men det er gjerne mellom adskillig mer nærtstående arter i systematikken. Den adferden du beskriver er ikke nødvendigvis kurtisering i ordets rette forstand, og handlingen kan således være et resultat av andre årsakssammenhenger.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Stokkand med lilla hode

Hei! I all litteratur jeg finner om stokkand, står det kun at han har grønt hode. Jeg har imidlertid observert flere stokkand-hanner med et lillaskjær på hodet. Dette kommer selvsagt ann på lys og vinkel, men det er fortsatt noen som bare ser grønne ut i samme lys og vinkel. Hva kommer dette av? Hvorfor finner jeg ikke noe svar på dette?

H.M. (22.04.2008)

Svar:

Hei!
Den "riktige" fargen på stokkand-hannen skal være grønt, og at hodet virker lilla og blått på noen kommer nok av lysbrytningen. Det er trolig kun ørsmå vinkelforandringer og fjærstillinger som kan frambringe forskjellene i lysbrytning.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Blåmeis

I dag fikk jeg besøk av et blåmeispar på fuglebrettet. Dette er i Lenvik i Troms. På utbredelseskartet i Gyldendals store fugleguide ser det ut som om den ikke hekker nord for Lofoten. Er dette en sjelden fugl i nord-norge?

A.L. (21.04.2008)

Svar:

Hei!
Blåmeisa er langt vanligere i Sør-Norge, men har de senere åra begynt å bli vanlig stadig flere steder i Troms også. Den er også observert flere steder i Finnmark de siste åra.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Fugleforing

Skjærer og duer

Hei! Jeg lurer på hvorfor ikke fugler som duer og skjærer oppsøker automaten min? Den er en flaske, som er fylt med solsikkefrø. den er blitt oppsøkt av kjøttmeis, mens jeg har observert skjærer og duer rundt, men har aldri sett at de oppsøker den.

S. (20.04.2008)

Svar:

Hei!
Fugleautomater er beregnet på foring av småfugler, og normalt sett vil ikke duer og skjærer kunne få tak i maten i disse pga at de ikke klarer å få fotfeste på automatene.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Diverse

moskusand

Hei hvor gammel blir en moskusand?

H.P. (20.04.2008)

Svar:

Hei!
Ei moskusand kan sikkert bli over 20 år gammel. På nettstedet under, kan du komme i kontakt med andre som driver med prydfugler. Her kan du ta opp temaet og høre om andre har erfaringer med høy alder hos moskusand:
http://www.prydfugler.no/

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

reirmaterialer

hei hvor lang ti ta det før rede er ferdig??? og hva gjør hann mens ho bygger???

S.L. (20.04.2008)

Svar:

Hei!
Det vil variere fra art til art hvor lang tid de bruker på reirbyggingen. De flittigste artene har et ferdigbygd reir i løpet av bare noen få dager, mens andre større arter kan bruke flere uker på å ferdigstille reiret. Hannen hevder ofte territorium ved sang mens hunnen bygger.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Økologi og atferd

rugetid

Hva er det som avgjør rugetiden hos de forskjelige arter. Er det størelsen på eggene?

T.O.B. (19.04.2008)

Svar:

Hei!
De minste fuglene har kortest rugetid, da det tar minst tid å utvikle en liten fugleunge enn en stor fugleunge.

Tore Reinsborg (13.05.2008)


#Diverse

dvergpappergøye

HEI hvordan ser du at en dvergpappergøye er jente eller gutt? hvor dan ser man det? og hvor gammel må en dvergpappergøye være for å legge egg:=) ????

H.P. (19.04.2008)

Svar:

Hei!
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/

Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:

http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer

http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm

http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdf

Tore Reinsborg (13.05.2008)

««første 47 362 - 47 371 av 50 019 siste»»