Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 351 til 47 360 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
grå gås
hvor varmt er det i et grå gås egg?:D
H.P. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Normal kroppstemperatur til fugler ligger litt høyere enn hos oss mennesker med et gjennomsnitt på rundt 41 grader. Studier har vist at fostre risikerer å stryke med hvis eggtemperaturen overstiger 42 grader. Eggtemeperaturen vil ligge på i underkant av 40 grader, men lavere under rugepauser.Tore Reinsborg (14.05.2008)
leve tid på en måse?
hvor lenge lever en måse??
M.R. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Måker kan leve lenge, ihvertfall til de har passert 30 år. Men det er relativt få av dem som oppnår en så høy alder.Tore Reinsborg (14.05.2008)
havørn
kan en havørn ta en voksen svartbak. men er det lett for de vis den klarer det i det hele tatt
N.N (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Havørna kan ta store byttedyr som f.eks gjess og ærfugl, og den vil nok også kunne ta svartbak hvis sjansen skulle by seg. Måker er raske og smidige fugler, så det vil være unntaksvis at den får tak i slike.Tore Reinsborg (14.05.2008)
svartbak
hvem er sterkest av en svartbak og en storjo. jeg har sett begge har tatt lunde så jeg lurer på hvem som er sterkest.
N.N (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Begge disse artene er store og glupske fuglearter, da de kan ta f.eks temmelig store måkeunger. Men å si hvem som er sterkest er ikke lett å ha noen formening om.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Slappe vinger
I dag var jeg på tur rundt Østensjøvannet for å observere fugler til en oppgave. På veien så vi en Kanadagås med slappe vinger. Den sto på land hele tiden og vi kunne gå unormalt nærme den. Det var en annen kanadagås i vannet og det virka som den prøvde å forsvare den som sto på land fra andre fugler. Vi fikk tatt en del bilder. Læreren som var med oss foreslo at den kanskje var gammel. Men jeg lurer egentlig på hva som kan være galt med den. Det var samme slappheten på begge vingene.
K.A.B. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva som er årsaken til at den henger med vingene. En mulig forklaring er at den har flydd på noe og strukket noen muskler. Eller kanskje den er svekket på en eller annen måte.Tore Reinsborg (14.05.2008)
Spørsmål:
hvor langt kan en due fly uten pause? Og blir de slitene?
N.N (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til hvor langt en due kan fly uten pause, men duer er gode flygere og vil nok kunne fly strekningen Oslo-Trondheim i ett strekk uten problemer. Duer som alle andre fugler må ta pauser for å ta til seg næring før de tar fatt på neste etappe.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Kurtisering mellom skjære og tyrkerdue
Her i hagen vår på Nordås i Bergen har vi de siste dagene ved flere anledninger registrert en skjære og en tyrkerdue som åpenbart kurtiserer. Første gang trodde vi at det var duen som jagde bort skjæren fra sitt område, men i dag var det tydelig at de var gode venner. Det spesielle er at duen og maken i mange år har holdt til i området (vi tror det er samme paret). I dag satt maken på samme ledning 10 meter unna der kurtiseringen foregikk. Skjæren er trolig en ett år gammel fugl.
Etter kurtiseringen fløy skjæren vekk og duen trippet langsom nærmere maken på ledningen, til de satt inntil hverandre. Fortsatt like gode venner, så det ut til.
Er dette vanlig blant fugler av forskjellige arter?
Med vennlig hilsen
Hans D. Fasmer
H.D.F. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Det foregår trolig hybridisering mellom ulike arter i større skala enn vi før har trodd i naturen, men det er gjerne mellom adskillig mer nærtstående arter i systematikken. Den adferden du beskriver er ikke nødvendigvis kurtisering i ordets rette forstand, og handlingen kan således være et resultat av andre årsakssammenhenger.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Stokkand med lilla hode
Hei! I all litteratur jeg finner om stokkand, står det kun at han har grønt hode. Jeg har imidlertid observert flere stokkand-hanner med et lillaskjær på hodet. Dette kommer selvsagt ann på lys og vinkel, men det er fortsatt noen som bare ser grønne ut i samme lys og vinkel. Hva kommer dette av? Hvorfor finner jeg ikke noe svar på dette?
H.M. (22.04.2008)
Svar:
Hei!
Den "riktige" fargen på stokkand-hannen skal være grønt, og at hodet virker lilla og blått på noen kommer nok av lysbrytningen. Det er trolig kun ørsmå vinkelforandringer og fjærstillinger som kan frambringe forskjellene i lysbrytning.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Blåmeis
I dag fikk jeg besøk av et blåmeispar på fuglebrettet. Dette er i Lenvik i Troms. På utbredelseskartet i Gyldendals store fugleguide ser det ut som om den ikke hekker nord for Lofoten. Er dette en sjelden fugl i nord-norge?
A.L. (21.04.2008)
Svar:
Hei!
Blåmeisa er langt vanligere i Sør-Norge, men har de senere åra begynt å bli vanlig stadig flere steder i Troms også. Den er også observert flere steder i Finnmark de siste åra.Tore Reinsborg (13.05.2008)
Skjærer og duer
Hei! Jeg lurer på hvorfor ikke fugler som duer og skjærer oppsøker automaten min? Den er en flaske, som er fylt med solsikkefrø. den er blitt oppsøkt av kjøttmeis, mens jeg har observert skjærer og duer rundt, men har aldri sett at de oppsøker den.
S. (20.04.2008)
Svar:
Hei!
Fugleautomater er beregnet på foring av småfugler, og normalt sett vil ikke duer og skjærer kunne få tak i maten i disse pga at de ikke klarer å få fotfeste på automatene.Tore Reinsborg (13.05.2008)