Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 134 til 47 143 av totalt 49 887 spørsmål «forrige neste»
Hvordan finner trekkfuglen veien frem og tilbake?
Hvordan finner trekkfuglen veien frem og tilbake?
L. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (15.05.2008)
måseegget
Hei!
Vi lurer på om det går ann å værpe et egg selv om det er:
en bulk innover i egget som er litt knust?
T.M.C. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis egget er punktert vil det ikke kunne utvikles.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Hva skal jeg gjøre..?
Her om dagen fant jeg en VELDIG skadet fugl.
Jeg kunne SE beinet i ryggen , og jeg tror det har blitt angrepet av en katt. Det er en voksen fugl (vet ikke hvilken type), kan ikke fly og virker ikke redd i det hele tatt. Vi prøvde å ringe viltnemda men de svarer ikke , så burde jeg ta vare på den selv..? Og hvordan..? Den vil ikke spise eller noe. Den bare sitter stille. Hvordan skal jeg behandle sårene?
N.H. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis ikke noe er brukket av bein, vil den kunne klare seg. Sårene vil gro til igjen, og på denne tida vil den alltids kunne finne noe spiselig hvis du setter den ut.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Hva slags fugl er dette?
Jeg lurer på hva slags fugl er dette? Den er grå-aktig med hvite prikker på brystet. På siden ha den en rust-aktig farge. Bildet er tatt i Alta, 12. mai 2008.
K.S. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Her har du tatt bilde av en rødvingetrost. Dette er en vanlig hekkefugl i Norge.Tore Reinsborg (15.05.2008)
fugler
hvor høyt kan en fugl fly?
N.N (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Større fugler som gjess og traner kan fly meget høyt, men flygehøyden vil begrense seg til et nivå som ligger innenfor det som er mulig i forhold til oksygenopptaket. I stor høyde blir lufttrykket så lavt at fuglene etterhvert vil få problemer med å ta opp oksygen. Mange arter har av bla. denne årsak et svare strev med å trekke over f.eks Himalaya som ligger 6000-8000 moh.Tore Reinsborg (15.05.2008)
skjære
Jakter skjære? og hva jakter den i såfall på?
har skjæra et spesialisert nebb til ett eller annet?
nebbet ser relativt kraftig ut og er litt krumt, men ikke på langt nær slik som eks. en rovfugl.
på forhånd takk.
M. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Skjæra er nærmest en alteter. Den lever av mye av åtsler og matavfall, men fanger også insekter, mark og fugleunger. Dessuten tar den brød og frø fra foringsplasser.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Spørsmål:
Under reirbyggingen, i fuglekassen, hakket Kjøttmeisen rundt inngangen hver gang han/hun var innom med byggematerialer. Vet du hvorfor?
K. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Denne hakkingen kan være for å fjerne utstikkende småfliser fra innflygingshullet.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Kampvillig Rødvingetrost
I 10 dager har en Rødvingetrost "kjempet" mot vinduene våre. Det er tydelig at den slåss mot speilbildet i hele den lange vindusrekka på huset ut mot vest. Det starter gjerne ved 4-5-tiden om morgenen og kan vare til langt ut på formiddagen. Den "klasker" inni vinduet med et skikkelig DUNK, men faller ikke ned, men setter seg på verandarekkverket utenfor eller på en gren rett bortenfor. Fire av vinduene er nå helt gråaktige og tilklinte, mens rekkverket på verandaen er full av fuglemøkk. "Slåssingen" skjer i perioder på 10-20 minutter, med ett angrep hvert 10-20. sekund. Fuglen ser ganske pjuskete ut etter hvert, i dag satt den på bare ett ben av og til, men fortsatte likevell.
Forstår dette med fuglehanner og revir. Men dette begynner å bli ganske ekstremt. Kan fugler bli "mentalt forstyrret"?
Får ellers nevne at vi bor høyt oppi lia i Ringebu.
(PS: Takk for spennende internettsider!)
U..B. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Vi har hørt om lignende eksempler med andre arter også, og det er nok slik at de ser sitt eget speilbilde som en rival. Fugler kan nok bli "mentalt forstyrret" av høyt testosteron-nivå, og dette er mest kjent gjennom spillegale tiurer.Tore Reinsborg (15.05.2008)
sothøne og skjære
Hei!
jeg ser sothøna har et spissere nebb en f.eks. andefugler. hvorfor er det slik? de er jo planteetere de også? har det noe med familietilhørighet å gjøre? (altså at de er riksefugler i traneslekten) er det fordel/ulempe for fuglen med slikt nebb?
(Jeg synes det er vanskelig å finne informasjon om sothøna, konkret om nebb, fjørdrakt osv.)
Vet du forresten hvorfor sothøna har så liten hale?
et annet spørsmål: finnes det en bestemt betegnelse på en skjæres føtter? andefugler har jo svømmeføtter, andre har vadeføtter o.s.v.
Ser at skjæra har en tå pekende bakover, er det gripeevne og stabilitet som gjør at noen har to tær pekende bakover? Vet man hva fordeler/ulemper med en vs. to tær pekende bakover er?
på forhånd takk.
M. (12.05.2008)
Svar:
Hei!
Nebbet til sothøna er utviklet i forhold til at den lever både av vegetabilsk og animalsk kost, og et resultat av at de individene som har denne nebbformen har klart seg bedre enn sothøner med en annen nebbform. Sothøna flyr lite, og lange stjerter er mest utbredt hos flygere som trenger stor manøvrerbarhet. Skogsarter har gjennomgående lengre stjert enn andre arter. Det er ikke noen annen betegnelse på skjæras føtter en klør. Spettefuglene (unntatt tretåspetten) har to klør bak på foten og to foran, og er en tilpasning til klatring på trestammer. Andre arter (f.eks bakkelevende arter og "kvistarter") har større fordeler med å ha tre foran og en bak.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Dette lurer jeg litt på!!
Hvorfor er det slik at hannfuglene ofte er finere og klarere i fargene enn hunnfuglene? Jeg lurer også på om det er slik at kanadagås-hannen og hunnen er like?
På forhand takk:-)
A.L.H. (11.05.2008)
Svar:
Hei!
Hos fugler er det slik at hos mange arter er hannene flottere i fargene enn hunnene. Dette kommer av at i naturen er det stort sett slik at det er hunnene som velger make. Hos fuglene blir makevalget bla. basert på hannens fjærdrakt, samt sangen. Derfor blir det en selektiv drivkraft i forhold til å få utviklet en fin fjærdrakt. Mindre flotte hanner kan gjennom at de har blassere farger signalisere at de er i dårligere kondisjon og dermed ha dårligere gener enn flottere hanner. Hos kanadagås er kjønnene like av utseende.Tore Reinsborg (15.05.2008)