Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 893 til 46 902 av totalt 50 178 spørsmål «forrige neste»
spiser?
ka spiser Hubroen??
J. (08.10.2008)
Svar:
ALT! for å si det kort! Men hovedsakelig dyr som den slår på bakken. Vånd er ypperlig størrelse, brunrotter likeså. Er det mye mus, spiser den det. Langs kysten går det nok en del i måker. Det meste av fugl som den kan få tak i, tar den. Fra Finland kjenner vi til at hubro har tatt voksen fiskeørn på reir (!). Andre ugler og rovfugler som er mindre enn den selv, går unna hvis den kan overraske dem. Piggsvin klarer den også å ta!
Roar Solheim (08.10.2008)
Rovfugl
Kan dette vere ein steppehauk?Fotografert nær toppen av
Kilimanjaro.
B. (07.10.2008)
Svar:
Nei, dette er en voksen lammegribb! Stilig at den flyr nesten på toppen av Kilimanjaro! Lammegribben er en fjellfugl, som leter etter kadavere og beinrester etter slike. Den slipper ned store knokler fra lufta slik at de knuser. Så sluker den knokkelbitene med beinmarg! En helt utrolig levemåte. Steppehauken må du nok lete etter på savanneområdene i Afrika. Det er mange kjerrhauker som jakter f. eks. på Serengeti-slettene, etter det utallet av smågnagere som finnes i gresset (men som man sjeldent hører noe om - alt er gnuer og løver!).
Roar Solheim (08.10.2008)
mellomlanding av trekkfugler
Hei
de som flyr til f.eks Afrika, mellomlander de noe sted før de kommer frem?
og hva med matrasjoner?
J. (06.10.2008)
Svar:
Godt spørsmål! Det varierer fra art til art. Hagesanger flyr f. eks. fra Nord-Europa til Middelhavet, hvor de holder seg noen uker og spiser seg fete på bær og oliven. De kan legge på seg så mye fett at de veier nesten dobbelt så mye som da de ankom. Så starter de trekket over Middelhavet og over Sahara, før de lander i savannebeltet sør for Sahara. Store rovfugler trekker ved å stige på varme oppvinder, og så seile i trekkretningen. De jakter og spiser underveis. Gjess og svaner kan raste flere uker på et godt beitested, og så fly flere tusen km til sine vinteroppholdssteder. Vadefugler spiser seg feite på gode våtmarker, grunne fjæreområder o.l. Så flyr også de flere tusen km til en ny lokalitet hvor det er godt med smådyr i mudderet. Derfor er det så viktig å bevare store, fuglerike våtmarksområder slik at fuglene ikke får for lange avstander å fly mellom spisestedene.
Roar Solheim (06.10.2008)
hønsehauk
jeg vet at hønsehauken tar mangen rovfugler og rovpattedyr men kan den ta disse.
røyskatt
mink
mår
ung rev
musvåk
snøugle
lappugle
slagugle
N.N (01.10.2008)
Svar:
Vanskelig å si. Kjenner til et tilfelle hvor hønsehauk har tatt slagugle. Mink og røyskatt er sannsynlige byttedyr, men rødrev (selv en ung en) er nok svært sjeldent. Snøugle og lappugle er det ikke sannsynlig at en hønsehauk kommer i kontakt med så ofte, men en svekket fugl kan nok bli tatt av en hønsehauk hunn.
Roar Solheim (02.10.2008)
Uglerede
Hei.
Hvordan ser uglerede ut?
S. (02.10.2008)
Svar:
Uglene bygger ikke rede selv. Flere arter bruker gamle hakkespetthull eller fuglekasser, og de legger eggene rett på bunnen. I en fuglekasse bør det da være flis (stubbeflis) i bunnen. De uglene som hekker på bakken (jordugle, hubro, snøugle) sparker bare ut en grop i underlaget hvor de legger eggene. Lappugla bruker gjerne gamle kvistreir etter hønsehauk eller fjellvåk, mens hornugla hekker i gamle skjære- eller kråkereir i trær.
Roar Solheim (02.10.2008)
Hønsehauk på ferde
Hei.
Har hatt en hønsehauk som har tatt livet av storhanen vår. DEtte på nordsiden av Værøy, nest ytterste i Lofoten. Her er det åpent landskap og svært få trær.
Jeg har sett hønsehauk to ganger i mitt liv inkludert den jeg så i går, så jeg tror ikke det er så ofte de er her ute.
Hvor stor sjans er det for at de kommer tilbake? Jeg tør ikke slippe hønsene fritt ut igjen, og vil ikke sette de i bur heller.
R.J. (02.10.2008)
Svar:
Jeg tipper at dette sannsynligvis dreier seg om en ungfugl hønsehauk, kanskje en hunn (for de er størst). Etter din beskrivelse av stedet, så er det sannsynlig at dette er en årsunge som er på trekk eller vinteropphold. Da er det lite sannsynlig at du får besøk av hønsehauk blant hønene igjen. Men hvis hauken som tok hanen fikk spist av den og fløy avsted, så kan det hende at han oppsøker samlingen av "godbiter" på jakt etter en ny stek, hvis den holder seg i området i lengere tid. Hvis du har høns som får lov til å gå ute, er dessverre besøk av hønsehauk noe en bare må regne med. hJeg har selv hatt høns tidligere - de fikk gå ute når vi var hjemme, og ellers fikk de gå i en stor utegård med sveiset netting mot bakken (nedgravd for å stenge rev og grevling ute), samt skikkelig metallnetting i hele taket (kyllingnetting flettet sammen langs skjøtene). Luftegård med åpent tak, eller bærnot over, er ikke tilstrekkelig - da finner hauken fram før eller siden.
Roar Solheim (02.10.2008)
Havørn-observasjon
Hadde en observasjon av Havørn i går ettermiddag. Observasjonen ble gjort i Fossevatna Naturreservat i Lindås kommune, Hordaland.
Ettersom jeg nesten daglig har vært i dette området de siste 5 årene, og aldri sett Havørn tidligere, ble dette en spesiell opplevelse. Mulig jeg overrasket Havørnen, da jeg bare var ca. 30 meter fra den. Hvordan er trekkmønsteret for Havørn, og opptrer de alene eller i par?
Er de ellers stedsfaste, eller skifter de "beite" ofte?
Vet ikke om dette er en uvanlig observasjon, men området er et til tider nokså godt besøkt turområde, og som sagt har jeg ferdes i dette området ofte uten å observet Havørn tidligere.
O.L. (30.09.2008)
Svar:
Havørn er en art i framgang og med økt utbredelse. Den har vært fredet siden 1968 og vi har i dag en bestand på ca. 3500 par. Arten brer seg lengre og lengre sørover og innover i landet. Den hekker nå også i Danmark.
Ved å gå inn på www.artsobservasjoner.no kan jeg lese av observasjoner av tilsammen 12 individer i Lindås kommune hittil i år, mens det i Hordaland er plottet inn 136 observasjoner.
Havørnen danner livslange par og gjør sine første hekkeforsøk i 5-6 årsalderen. Fuglene kan bli rundt 30 år gamle. Når paret først har funnet et revir vil de bruke det hele livet. Men ørnene bruker store områder til matsøk, i tillegg vil det hele tiden være unge fugler og ikke-hekkende individ streifende omkring. Havørn kan derfor påtreffes hvor som helst, selv om kysten er dens mest naturlige element.
Hvis havørnen du så hadde mørk-brun stjert var det en ungfugl, var stjerten ensfarget hvit var det et voksent individ (minst 6 år gammel).Morten Ree (01.10.2008)
tær/klør hos høne
hvor mange tær har en høne
N.N (01.10.2008)
Svar:
Tre forover og en bakklo, totalt fire.
Morten Ree (01.10.2008)
Gjerdesmett
Opserverte en Gjerdesmett på hytta hos oss i Sørskjomen (sør for Narvik) i dag den 28.09.2008. Jeg har aldri sett den fuglen før, men den stjerten tilhører bare en slik. Er det en skjelden gjest her hos oss eller ?
K.A.B. (28.09.2008)
Svar:
I følge www.artsobservasjoner så er arten i år observert nord til Nordland (Bodø, Røst, Fauske, Vågan og Andøya).
Norsk Fugleatlas utgitt i 1994 viser at arten er funnet hekkende helt opp til like sør for Salangen i Troms (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=42&vis=kart).Morten Ree (01.10.2008)
ALBINO
Fins det av tiur
T. (27.09.2008)
Svar:
I følge Norges Fugler, Svein Haftorns store bokverk fra 1971, er det kjent atskillelige tilfeller av mer eller mindre hvite individer av tiur, dessuten en abnorm utfarging som følge av hormonforstyrrelser.
Morten Ree (01.10.2008)