Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 713 til 46 722 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
jaktfalk
hva slaks vingeform har jaktfalk og kongeørn
N.N (04.10.2008)
Svar:
Jaktfalken har som de andre falkene lange, relativt smale og spisse vinger. Kongeørn har lange brede vinger med sprikende fjær ytterst i vingen, såkalte "fingre". Kongeørnen kan lett forveksles med våkene som også har samme type vinger, men de er mindre enn ørnene. Haukene har for øvrig korte brede vinger.
Morten Ree (12.10.2008)
minste andetype?
Heisan. jeg lurer på hva som er den minste andetypen som finnes!? Hvor stor den er og hvordan den ser ut osv?
K. (03.10.2008)
Svar:
Med litt forbehold så er nok Krikkand en av verdens minste ender. Den måler fra 34-38 cm og veier fra 340-360 gram. Den hekker blant annet i Norge.
Bøffeland er en annen liten and som måler 33-40 cm og veier fra 330-450 gram. Den er altså stort sett litt større. Bøffeland finnes ikke i Norge.Morten Ree (12.10.2008)
Lerkefalk
Hei, jeg har sett i Bygdeposten, lokalavis som utgis i Modum og Øvre Eiker, at det er observert økning i lerkefalkbestanden. Mitt spørsmål er: Hva slags dyr, insekter evt.andre fugler jakter den på. Tar den f.eks. høner? Grunn til spørsmålet er at jeg har høner som hobby, og disse får gå ute på plenen når vi er hjemme.
T.H. (11.10.2008)
Svar:
Lerkefalken er IKKE noen trussel mot høner, den kan bare jakte små spurvefugler i lufta. Svaler, piplerker og andre småfugler klarer den å jakte. Men hvis du har løsgående høner, så bør du absolutt være forberedt på at ungfugler av hønsehauk kan forsøke å ta dem. Ei høne er nemlig akkurat passe størrelse for en hønsehauk. Om høsten er det gjerne en del ungfugler som streifer omkring, og de vil rakst oppdage noe så fristende som en høneflokk. Hvis du bare lar hønene gå løs når du selv er der og kan passe på dem, så kan du redusere faren for at de blir tatt.
Roar Solheim (12.10.2008)
Fugle rede?
Hva er dette, er det et svalerede? Har funnet det på loftet og lurer på hva jeg skal gjøre med det.
J.K. (11.10.2008)
Svar:
Dette er ikke noe som har med fugl å gjøre - det er et vepsebol. Vepsesamfunnet dør helt ut på høsten - bare de parrede dronningene overlever til neste år. De er IKKE inne i bolet, men ute i steinurer, bak barksprekker og lignende. Derfor kan du trygt fjerne vepsebolet nå, uten å risikere å bli stukket!
Roar Solheim (12.10.2008)
Knoppsvaner
Heisann, hvor lenge er det normalt at ungene til knoppsvanene er sammen med foreldrene sine? Forlater ungene familien selv, eller jager foreldrene de av gårde? Er det i så fall oftest guttene som må forlate "hjemmet" først og hvor lang tid pleier dette å ta?
O. (12.10.2008)
Svar:
Svaneunger holder sammen med foreldrene sine hele høsten og vinteren, fram til neste hekkesesong. Sannsynligvis blir de jaget unna når de voksne flyr til hekkeplassen igjen på vårparten. Siden svaneungfugler er gråhvite, er det lett å kjenne igjen en svanefamilie om vinteren.
Roar Solheim (12.10.2008)
Hvilken måke er dette?
Jeg har flere ganger filmet og tatt bilder av en måke med et merkelig utseende. Jeg har aldri sett noen måke med slikt nebb, der overdelen av nebbet krøker seg langt nedenfor undernebbet. Hva slag måke kan dette være?
mvh
Harald Jens Johansen
N.N (09.10.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en ung gråmåke, men nebbet er unormalt og misdannet. Slike forvokste overnebb ser vi av og til også hos andre fugler, f. eks. meiser. Hva som har skjedd er ikke godt å si. Kanskje er det rett og slett en genetisk feil som får nebbet til å vokse unormalt mye. Denne fuglen kan kanskje klare å leve med dette nebbet, men hvis det fortsetter å vokse og krumme seg, vil fuglen til slutt dø fordi den ikke får i seg mat.
Roar Solheim (09.10.2008)
Fjelljo
Jakter fjelljo på Lemmen?
K. (08.10.2008)
Svar:
Både fjelljo og tyvjo jakter på lemen (kun én m i navnet) og andre smågnagere når det er mange av disse.
Roar Solheim (08.10.2008)
spiser?
ka spiser Hubroen??
J. (08.10.2008)
Svar:
ALT! for å si det kort! Men hovedsakelig dyr som den slår på bakken. Vånd er ypperlig størrelse, brunrotter likeså. Er det mye mus, spiser den det. Langs kysten går det nok en del i måker. Det meste av fugl som den kan få tak i, tar den. Fra Finland kjenner vi til at hubro har tatt voksen fiskeørn på reir (!). Andre ugler og rovfugler som er mindre enn den selv, går unna hvis den kan overraske dem. Piggsvin klarer den også å ta!
Roar Solheim (08.10.2008)
Rovfugl
Kan dette vere ein steppehauk?Fotografert nær toppen av
Kilimanjaro.
B. (07.10.2008)
Svar:
Nei, dette er en voksen lammegribb! Stilig at den flyr nesten på toppen av Kilimanjaro! Lammegribben er en fjellfugl, som leter etter kadavere og beinrester etter slike. Den slipper ned store knokler fra lufta slik at de knuser. Så sluker den knokkelbitene med beinmarg! En helt utrolig levemåte. Steppehauken må du nok lete etter på savanneområdene i Afrika. Det er mange kjerrhauker som jakter f. eks. på Serengeti-slettene, etter det utallet av smågnagere som finnes i gresset (men som man sjeldent hører noe om - alt er gnuer og løver!).
Roar Solheim (08.10.2008)
mellomlanding av trekkfugler
Hei
de som flyr til f.eks Afrika, mellomlander de noe sted før de kommer frem?
og hva med matrasjoner?
J. (06.10.2008)
Svar:
Godt spørsmål! Det varierer fra art til art. Hagesanger flyr f. eks. fra Nord-Europa til Middelhavet, hvor de holder seg noen uker og spiser seg fete på bær og oliven. De kan legge på seg så mye fett at de veier nesten dobbelt så mye som da de ankom. Så starter de trekket over Middelhavet og over Sahara, før de lander i savannebeltet sør for Sahara. Store rovfugler trekker ved å stige på varme oppvinder, og så seile i trekkretningen. De jakter og spiser underveis. Gjess og svaner kan raste flere uker på et godt beitested, og så fly flere tusen km til sine vinteroppholdssteder. Vadefugler spiser seg feite på gode våtmarker, grunne fjæreområder o.l. Så flyr også de flere tusen km til en ny lokalitet hvor det er godt med smådyr i mudderet. Derfor er det så viktig å bevare store, fuglerike våtmarksområder slik at fuglene ikke får for lange avstander å fly mellom spisestedene.
Roar Solheim (06.10.2008)