Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 660 til 46 669 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Fugl på meisebolle.
Stor som en trost, rød trekant bak under buken og en rød flekk oppå hodet.Ellers hvit sort og grå. Virker litt buskete under buken. Spiser meiseboller i en hage på Grefsen i Oslo.
Nå i vår hadde jeg et blåmeispar som hadde slått seg ned i en kasse inne i lysthuset mitt. De bodde i lysthuset til ungene var flyveferdig. Er det mulig at at de kommer igjen neste år? Kan jeg i såfall flytte kassen så jeg kan bruke lysthuset til våren? Bør jeg gjøre rent i kassen? Det ligger igjen et egg der fra i vår.
W.S. (16.10.2008)
Svar:
Det høres ut som at du har sett en flaggspett. Den går gjerne på meiseboller. Fuglekassen kan du med fordel flytte på nå i høst. Rens ut innholdet, for småfuglene renser ikke selv ut gammelt reirmateriale. Det uklekte egget er trolig ubefruktet, og det kan du kaste sammen med reirrestene. Det kan godt hende at du får blåmeis i kassen igjen neste år. Kanskje er en av de voksne fra årets par, men det skal mye til at begge de samme fuglene hekker sammen i kassen - det skjer ofte bytte av partner blant småfuglene fra ett år til neste.
Roar Solheim (18.10.2008)
Hva kan det være?
Jeg fant en liten fugl i vinduet, den har vært død en stund men det beste kjennetegnet på den er at den har en knall gul flekk/stripe oppå hodet. Hvilken fugl er det?
G.P. (16.10.2008)
Svar:
Det høres ut som at du har funnet en fuglekonge. Hvis flekken er gul uten noe orange, så er det en hunn.
Roar Solheim (18.10.2008)
Trekryper
Denne fuglen fløy på vinduet og ble litt ør. Har ikke sett denne før. Jeg tror det er en trekryper. Har funnet ut at det finnes to typer trekrypere. Hvilken er dette?
Jeg tror det gikk bra med denne.
N.N (16.10.2008)
Svar:
Bilde mangler, så det er jo ikke lett å si hva dere har funnet, men hvis det er trekryper, så er det den arten som bare heter trekryper. Kortklotrekryper finnes ikke i Norge.
Roar Solheim (18.10.2008)
hvilken fugl er dette?
fant denne fuglen død i gården min idag.lurer på hva slags art det er.spesiell med det lange nebbet.
R. (17.10.2008)
Svar:
Dette er en rugde, en skoglevende vadefugl.
Roar Solheim (18.10.2008)
fugl
Hva heter fuglen som legger rede i hule trær
R.B.O. (08.10.2008)
Svar:
Det er mange fuglearter som hekker i hule trær. Hakkespettene (unntatt vendehals) hakker ut hullene selv, det gjør også den lille granmeisa. Hakkespettene hakker ut nye hull hvert år som gir husrom til andre fugler og dyr. Spurveugle, perleugle, stær, vendehals, kjøttmeis, skogdue bruker disse hullene til å hekke i. Mår og ekorn kan også benytte slike hull til boplass, og veps og bier.
Morten Ree (16.10.2008)
Knekt nakke eller sjokk?
Hvordan skal man sjekke at en fugl er død?
Evt. hvor lenge skal man passe på den for å være sikker på at man ikke begraver en levende fugl?
F. (05.10.2008)
Svar:
Hvis du løfter opp en fugl vil du fort merke om den er død eller levende. Hvis den er død er den enten stiv og kald, eller at den er helt slapp uten noen som helst motstand i kroppen.
Morten Ree (16.10.2008)
katten
kan en katt drepe en voksen svartbak
N.N (07.10.2008)
Svar:
Katten har ikke så mange naturlige fiender, da den står høyt i næringskjeden selv. En svartbak vil nok ikke kunne ta en voksen katt, neppe måren heller. Kongeørn, hønsehauk, hubro og rev kan nok ta katt hvis sjansen byr seg.
Tore Reinsborg (16.10.2008)
svartbak
helt utrolig jeg leste på predasjon av ærfugl på siden deres der så jeg at en svartbak kune ta voksne fugler opp til sildemåkestørelse.
så da kan den vel også ta fiskemåke, kråke og sjære.
men hvem ville vunnet en kamp av svartbak og musvåk.
N.N (07.10.2008)
Svar:
Kjenner ikke til noen direkte kamper mellom disse artene. Hvis det f.eks. oppsto en situasjon hvor en musvåk hadde tatt en mus og svartbaken dukket opp, så ville våken gitt fra seg bytte og stukket av.
Morten Ree (16.10.2008)
fugle slåss kamper
hønsehauk hunn vs hubro hann
sjære vs nøtteskrike
spurvehauk hunn vs tårnfalk hunn
hubro vs kongeørn
kongeørn vs havørn
svartbak vs ravn
hubro vs havørn
M.H.H. (06.10.2008)
Svar:
Det er ikke så ofte at de artene du nevner er i direkte slåsskamper.
Blant våre rovfugler er kongeørnen den som er den som er mest fryktet, det er pga. at den er stor, har lange skarpe klør og er i tillegg rask i bevegelsene. Havørnene er større, men blir tregere og er heller ikke en typisk jeger som kongeørna, derfor vil den i de fleste tilfeller trekke seg bort.
Hubroen er nattaktiv og lever et skjult liv, ifht. ørnene og det er derfor få konfrontasjoner, men den vil garantert gi seg overfor ørnene. Men det er tilfeller der havørn har tatt hubrounger. Overfor hønsehauken så vil nok hubroen dominere pga. størrelsen.
Når det gjelder tårnfalk, for ikke å glemme den hissige dvergfalken, så vil nok spurvehauken føle seg uttrygg pga. flygeegeneskaper og farten som falkene har, men de er nok stort sett jevnbyrdige totalt sett.
Skjæra er litt større enn nøtteskrika og vil jage denne. Mens svartbaken og ravn er ganske lik i størrelse, men jeg vil tro kanskje svartbaken vil holde ravnene unna, en mot en, men som regel kan disse artene opptre i flokk og da vil nok de som er flest vinne kampen om maten.Morten Ree (16.10.2008)
Hvorfor fryser ikke pingvinen på føttene??
heii
Hvorfor fryser ikke keiserpingvinen på føttene??
H. (29.09.2008)
Svar:
Hos fugler har blodårene i beina et motstrømsprinsipp.
Blod på vei inn i kroppen fra føttene blir varmet opp. Det vil si at blod på vei inn i kroppen blir varmere, mens blod på vei ut av kroppen blir kaldere. Dette for å spare energi og minimere varmetapet fra beina. Dette gjør at fuglenes bein er kaldere enn resten av kroppen, men at metoden er energibesparende ved at de utnytter varme som allerede finnes i kroppen.
Blodårene i føttene ligger veldig tett sammen, og varme blir overført fra blodåre til blodåre. Det foregår rett og slett en varmeveksling.
Hos vannfugl og pingviner er dette ekstremt godt utviklet. Rypa har ikke utviklet dette like godt, men kompenserer det med å ha fjærkledde føtter i stedet.Morten Ree (16.10.2008)