Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 46 590 til 46 599 av totalt 49 925 spørsmål


#Økologi og atferd

Strutesfugl

Hvilken strutsefugl, som kan veie opp mot 100 kg, har et livsfarlig våpen i den lange, knivskarpe onnertåa?

S.G. (24.10.2008)

Svar:

Struts (Struthio camelus) er verdens tyngste fugl og hannene kan bli mellom 100-150 kg tung og har en høyde på litt i overkant av 2 m.
Strutsen er normalt fredelig, men man bør i høyeste grad ha respekt for arten. I Afrika er det årlig 1-2 dødsfall pga. angrep av struts. Den både hakker og sparker når den forsvarer seg.

Morten Ree (29.10.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken fugl har jeg sett?

Søndag 12.10. i år var jeg på Gålå, Gudbrandsdalen, på ca. 1000 meters høyde. Da så jeg en fugl på størrelse med en trost. Den var blå og rustrød. Den hadde stort mørkeblått hode med fjær, kanskje heller dun, på hodet. Mørkeblå overkropp og vinger, rustrød hale og noe rust under vingene eller på kroppen. (Litt vanskelig å se i farten). Den virket nygjerrig på meg, og vi hadde en liten "samtale" sammen. Den hadde flere lyder, ikke så lange strofer, så det var mulig å herme. Prøvde å finne den i en fuglebok, men fant den ikke. Liknet litt på en liten blå fugl på størrelse som en rødstrupe. Hvilken fugl har jeg sett? Den var utrolig vakker! Mannen forslår en rømt fugl fra bur!

E.R. (15.10.2008)

Svar:

Din beskrivelse ligner på at du har sett en rødstjert, hann.

Morten Ree (29.10.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Trekryper

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne fuglen fløy på vinduet og ble litt ør. Har ikke sett denne før. Jeg tror det er en trekryper. Har funnet ut at det finnes to typer trekrypere. Hvilken er dette?
Jeg tror det gikk bra med denne.(prøver å få med bilde denne gang.(

M.G.A. (20.10.2008)

Svar:

Dette er en trekryper, og den finnes kun som en art hos oss. Kortklo-trekryperen hekker i Europa opp til Danmark.

Trekryperen er en liten og ofte lite synlig fugl, men på vinteren streifer den ofte sammen med meiseflokker og kan også besøke foringsplasser.

Morten Ree (29.10.2008)


#Diverse

Hakkespett til bry

Hei, min svigermor er plaget med en hakkespett som hele tiden driver å hakke på ytterveggen på huset hennes. Hun har forsøkt å henge opp forskjellige uroer/fugleskremsler, men hakkespetten blir borte bare en liten stund, så er den tilbake igjen. Har dere noe råd om hva vi skal gjøre for å få hakkespetten til å finne seg et tre å hakke på i stede

B.V.I. (23.10.2008)

Svar:

Se svar på spørsmål litt ned på siden, eller søk på "hakkespettskader" i søkefeltet.
Du kan også gå inn på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (29.10.2008)


#Økologi og atferd

hubro

Bilde vedlagt spørsmålet

kan en hubro ta de to ørnene
vet at kongeørnen har problemer med å løfte noe som veier over 5 kg
og at hubro har letet med en nydrept voksen rødrev,

N.N (12.10.2008)

Svar:

Hubroen kan nok ikke ta hverken havørn eller kongeørn. Det er også svært sjelden noen konfrontasjon mellom disse artene, men kongeørna kan nok være en fare for hubro i visse tilfeller. Dessuten vet vi at havørn i sjeldne tilfeller har tatt hubrounger.

Morten Ree (29.10.2008)


#Økologi og atferd

fossekall

Hvor mange unger kan en fossekall få?

M. (21.10.2008)

Svar:

Fossekallen legger vanligvis 5 egg, men det er funnet alt fra 4 til 8 egg hos vår nasjonalfugl.

Morten Ree (29.10.2008)


#Diverse

hakkespett

først kan jeg fortelle at jeg har ett problem med en hakkespett som hakker på husveggen der jeg bor,og det jeg lurer på er om det er noe jeg kan gjøre for å forhindre dette.da det er liten vits å skifte ut panelbord hvis den bare kommer tilbake neste år

L.M. (22.10.2008)

Svar:

At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.

Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (29.10.2008)


#Økologi og atferd

havfugler

Hva heter store fugler som flyr etter båter på havet. Ikke i Norge

U.R. (09.10.2008)

Svar:

De heter albatross og det finnes 14 forskjellige arter av disse fuglene. Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule.
De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.

Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år.

Morten Ree (29.10.2008)


#Økologi og atferd

fugler

hva kaller man fugler som drar til varmere land enn Norge om vinteren?

A. (22.10.2008)

Svar:

De kalles for trekkfugler, mens de som er hos oss hele året kalles standfugler.
Noen har betegnelsen "streiffugler". De streifer rundt i store områder, ofte både i Sverige og Norge på jakt etter føde. Dette er ofte de som lever av frø fra trærne, og de leter opp områder med gode "frøår".

Morten Ree (29.10.2008)


#Økologi og atferd

Nøttekråke

Tirsdag observerte jeg nøttekråke i Trondheim. Er det sjeldent? Jeg har ikke sett den før.
Mari Anne Oust
93060849
iv-ous@online.no

M.A.O. (09.10.2008)

Svar:

Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Nøttekråke observeres også jevnlig i Gauldal og Orkdal. Siste store invasjon før 1995 var i 1968.
Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.

Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Hvorfor vi da ikke har en fast hekkebestand av arten kan man spekulere på, men kanskje vil det ved totalsvikt av frø et år føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold, og dermed er den borte som hekkefugl like plutselig som den kom. Hvem vet??

Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.php

Morten Ree (29.10.2008)

««første 46 590 - 46 599 av 49 925 siste»»