Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 46 650 til 46 659 av totalt 49 995 spørsmål


#Diverse

Spørsmål:

blåmeis engelsk

N.N (30.10.2008)

Svar:

Blue tit.
Se norske, engelske og latinske navn på alle verdens fugler på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Morten Ree (01.11.2008)


#Diverse

Er rottegift skadelig for fugler

Lurer på å legge ut rotte og musegift rundt huset. Det er masse småfugler som smetter inn i garasjen og inni vedstablene på jakt etter mat. Vil disse spise av rotte og musegift?

L. (30.10.2008)

Svar:

Hvis fuglene skal komme på å spise av rottegift så vil de dø. Jeg vet at dette har forekommet blant kråkefugl. Jeg vet ikke om våre frøspisende meiser og spurv vil prøve å "smake" på dette. Men giften må helst legges skjult, helst inne i garasjen. Har du en liten rør-bit kan det legges inne i den, evt. legge det langs en vegg og reise opp en plate som skjuler giften.

Morten Ree (01.11.2008)


#Diverse

hei

hvorfor flyr fuglene i store flokker

N.N (15.10.2008)

Svar:

Det er oftest under trekket vår og høst at man kan se store flokker med fugl. Det å være mange gjør at fuglene får det lettere når de flyr, de skifter på hvem som ligger først og flere arter danner en plogform eller en rekke slik at luftmotstanden blir mindre. Dessuten er fugler i flokk mer bekyttet mot rovfugl, ettersom de lett skaper forvirring for en jaktende rovfugl, i tillegg til at de har lettere for å oppdage rovfuglen når de er mange, slik at de får varslet de andre.

Morten Ree (01.11.2008)


#Diverse

Lurer

Har spania en narsonaldfugl vis dem har hva er det?

E. (10.10.2008)

Svar:

Spania har ikke valgt noen nasjonalfugl.

Morten Ree (01.11.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Løvmeis eller granmeis

Bilde vedlagt spørsmålet

hei fra Telemark , jeg er så i tvil om dette er GRANMEIS eller LØVMEISER ? eller har jeg besøk av begge arter på mitt fuglebrett ?
noen har strupeflekk andre ikke,er det forskjell på hannen og hunnen ? Det er mange av disse på fuglebrettet

F.D. (30.10.2008)

Svar:

Dette ser ut til å være løvmeis. På bilde A har fuglen tydelig grønngrå vinger, ikke blågrå som granmeisen. Strupeflekken er i tillegg liten. Den er mindre hos løvmeis enn hos granmeis, og disse ser løvmeisaktige ut. Granmeisen har ofte hvitt utfan på håndsvingfjærene. Når vingen er sammenlagt, skaper det et inntrykk av at vingen har et hvitt parti. Dette mangler hos løvmeis, og det ser også ut til å mangle på fuglene på disse bildene.

Roar Solheim (30.10.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Falk jakter ravn

Bilde vedlagt spørsmålet

Tok i september en morsom billed sekvens på fire digitale fotografier hvor Falcon Periginus angriper ravn.
Er det vanlig at falken angriper på denne måten?
Hadde kanskje flaks, men jeg fikk også tatt bilde av 7 av de 11 ravnene (de fleste med et stort vingespenn.
Jeg vet ikke om det er sjeldne bilder, men legger de ved.

F.A.H. (30.10.2008)

Svar:

Det bildet du har lagt inn her, er hverken av falk eller ravn, men derimot av en ung kongeørn. De hvite feltene under vingene avslører den, likeledes lys stjert med mørkt ytre tverrbånd.

Roar Solheim (30.10.2008)


#Trekkfugler

hei

hvor finner jeg en liste over trekkfugler i norge

N.N (15.10.2008)

Svar:

Det er vel ikke noen liste tilgjengelig med oversikt over våre trekkfugler. Mange av våre hekkefugler har et sammensatt mønster hvor noen prøver å overvintre mens andre trekker ut. Andre er typiske streiffugler, mens det sier seg selv at arter som lever utelukkende av insekter så må de trekke til varmere strøk.

Hvis du går inn på nedenstående link fra Norsk Fugleatlas så vil du få en beskrivelse av hver enkelt fugl og om de er stand-, streif- eller trekkfugl.

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (30.10.2008)


#Diverse

Afrikas største gribb?

Hvilke er Afrikas største gribb?

K.B. (25.10.2008)

Svar:

Blant de rent/overveiende afrikanske artene er kappgribb og øregribb størst. Lammegribben, som også finnes i Europa og Asia, hevder seg også bra. Og både gåsegribb og munkegribb, som i hovedsak er vintergjester til Afrika (bortsett fra gåsegribben i NV) blir tyngre enn kappgribb/øregribb; munkegribben oppnår dessuten det største vingespennet av alle gribbarter.
Nedenfor er en oversikt:

Navn Vingespenn Vekt
Lammegribb 250-282 cm 4500-7100 g
Gåsegribb 240-280 cm 6000-11.000 g
Kappgribb 255 cm 7070-10.900 g
Munkegribb 250-295 cm 7000-12.500 g
Øregribb 280 cm 5400-9400 g

Per Ole Syvertsen og Morten Ree (30.10.2008)


#Diverse

oter

hei
lurte på om dere kunne hjelpe meg med hva oteren blir spist av

O. (16.10.2008)

Svar:

Oteren er et forholdsvis stort dyr og har også få fiender. Dessuten oppholder deg seg ofte i vann og vil dermed være vanskelig tilgjenglig for rovdyr.

Oteren oppholder seg en god del på isen vinterstid og legger også ut på vandringer mellom forskjellige vassdrag. I slike tilfeller vil nok kongeørn, gaupe og jerv kunne utgjøre en viss trussel.

Morten Ree (30.10.2008)


#Diverse

Fossekallen

Hvorfor er Fossekallen Norges nasjonalfugl?

J. (09.10.2008)

Svar:

Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl den 4. mai 1963. Valget skjedde ved at NRK Radio i samarbeid med og på initiativ av ornitologer laget fem radioprogrammer våren 1963, hvor de ba lytterne om å sende inn begrunnede forslag på fugler som de mente benevnelsen nasjonalfugl.

Det kom inn tilsammen 4 819 brev/stemmer på i alt 58 forskjellige arter. Av disse fikk fossekallen flest stemmer, 1 182. Fiskemåke, storfugl, orrfugl, kjøttmeis, havørn, fjellrype, linerle, gråspurv, kongeørn og dompap fulgte på de neste plassene.

Morten Ree (30.10.2008)

««første 46 650 - 46 659 av 49 995 siste»»