Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 564 til 46 573 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Ornitologhytte
Hei. Vi er en gruppe fra Universitetet i Agder som har fått til oppgave å prosjektere en utkikkspost/hytte for ornitologer. Vi lurer i den forbindelse hvilke krav som stilles, hvordan den "perfekte" utkikkspost ser ut og hva som bør være med/ikke bør være med i en slik hytte.
På forhånd takk for hjelpen.
MVH Fredrik Storm-Hansen
F.S.H. (10.11.2008)
Svar:
Et fugletårn eller annen form for observeringsplass for å se fugler må enten bygges noen meter opp fra bakken, eller legges til en høyde i terrenget. Det er viktig å tenke på at ankomsten til tårnet/hytta skal være mest mulig skjermet fra fuglelokaliteten. Fuglenen er svært skeptisk til bevegelser, så det bør ikke være for åpent der hvor folk skal oppholde seg og observere. Tett tak er svært viktig. For å lage et observasjonsplass så er det best å kontakte lokale fuglefolk og ta utgangspunktet i en ønsket lokalitet for slik aktivitet.
Noen eksempler på såkalte fugletårn:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1011322&language=0
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=243Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
har et prosjekt på skolen hvor lange klør har: hønsehauk hubro kongeørn havørn jaktfalk
N.N (07.11.2008)
Svar:
De lengste klørne (bakklo og indre framklo) hos kongeørn og havørn er over 5 cm lange. Hubro og hønsehauk har klør som måler mellom 3-4 cm, mens jaktfalken har ca. 3 cm lange klør.
De artene som du spør om er alle i stand til å ta ganske store byttedyr, mens rovfugler og ugler som fjellvåk, tårnfalk, jordugle, perleugle er arter som er såkalte spesialister på smågnagere (mus og lemen) og har derfor mye mindre klør.Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
kan en hønsehauk ta disse fuglene
ravn
svane
ærfugl
grågjess
vandrefalk
N.N (09.11.2008)
Svar:
Ravn og ærfugl er nok mulige byttedyr for en hønsehauk, vandrefalken må den i såfall overraske mens den sitter, den er jo lynende rask i flukt, mens gjess og svane blir alt for store byttedyr for hønsehauken.
Morten Ree (14.11.2008)
Hensiktsmessig utkikkspost for fuglekikking
Jeg lurte på hvordan man bør utforme en utkikkspost/skjul med beskyttelse for været mest gunstig for fuglekikking?
J. (10.11.2008)
Svar:
Hvis man skal maksimal opplevelse av fuglekikking så er det et krav at fuglen ikke vet at den blir iaktatt. Dette gjøres best ved å sitte i skjul, ettersom fuglene er meget vare for den minste bevegelse. Lyden av folk som prater sammen i en kamuflasje bryr de seg ikke om.
Et skjul kan være alt fra å sitte bak en kamuflasjeduk eller i en barhytte, til å være bygd opp som en egen liten observasjonhytte (må ha tillatelse fra grunneier). Mange naturfotografer har laget seg egne telt som måler 1x1m som hvor de har med seg en stol å sitte på og små åpninger på to av veggene. Det som er viktig med åpningene er at de ikke gir gjennomsyn for fuglene slik at de registrerer bevegelser inne i kamuflasjen. Dette er kanskje en god start å kjøpe noen meter med solid stoff i en diffus mørk farge, få laget noen stenger av tre eller metall, og bygg et lite krypinn nok til å sitte i. Viktig med tett tak. Etabler en foringsplass i skogen, la kamuflasjen stå helt inntil, vent en uke, å så begynne å bruke den når fuglene har funnet foringsplassen. For mer sky arter bør man helst gå inn i kamuflasjen på morgenen mens det er mørkt.
Kamuflasjetelt kan også kjøpes ferdig hos Natur og Fritid AS:
http://www.naturogfritid.no/Foto_og_fototilbeh%C3%B8r_Kamuflasjetelt.asp
Kanskje får du en slik opplevelse:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=91705Morten Ree (14.11.2008)
Tilpasninger hos kongeørn
Hvilke tilpasninger er det hos kongeørnen?
A. (06.11.2008)
Svar:
Kongeørnen er spesielt tilpasset et liv med jakt fra luften. Derfor har den veldig gode flyveegenskaper med sin store brede vinger, den har raske bevegelser, et veldig godt syn som kan se byttedyr og bevegelser på meget lang avstand. Kongeørnen har kraftige føtter med lange skarpe klør, hvor indre framklo og bakklo måler over 5 cm. Den har som andre rovfugler og ugler en skarp krok på nebbet som brukes som redskap til å åpne byttedyr evt. åtsler, samt til å rive ut kjøttstykker. Et annet kjennetegn er at kongeørn har fjærkledde føtter, slik som rypa, beregnet på et liv i kalde og snørike fjellområder.
Morten Ree (14.11.2008)
Ørnen
hva betyr konge etter en ørn?
M. (11.11.2008)
Svar:
Kongeørn har fått sitt navn på grunn av den gyllenbrune fargen den har på toppen av hodet og bak i nakken. Dette blir da sammenlignet med en krone slik som bæres av de kongelige.
Vår minste fugl, fuglekonge, bærer også kongenavnet pga. at den har en gul-oransje hodefarge, som sammenlignes med en krone.
Bilde av kongeørn:
http://www.bykle.kommune.no/modules/media.aspx?ObjectType=Image&Image.ID=703&Category.ID=1127
Bilde av fuglekonge:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=91705Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
hvor lever rødstrupa
N.N (12.11.2008)
Svar:
Rødstrupa er hekkefugl i alle norske fylker. Den er imidlertid ganske fåtallig i Nord-Norge, spesielt i Finnmark.
Den finnes i de fleste skogstyper, men ser ut til å ha sine største tettheter i blandingsskog og fuktig barskog. Et gjennomgående trekk ved rødstrupas leveområder er at det ofte er tett undervegetasjon der som gir mye skygge.Magne Myklebust (13.11.2008)
Info
Kan jeg få vite hvor tung en svartsvane kan bli?
Og hva den spiser?
Og hva betyr det når de hekker?
N.N (18.10.2008)
Svar:
Svartsvanen lever i Australia og Tasmania. Den blir ca. 120 cm lang og veier fra 5,6 til 6,2 kg.
Den lever stort sett av vannplanter og smådyr.
Hekking betyr perioden da fuglene bygger rede, legger egg og får unger. Svartsvanen bygger store reder som er 2 meter brede og ca. 40 cm høye. Der legger de mellom 5 -12 egg som ruges i 40 dager. Når ungene klekkes trenger de ca. 3 måneder før de lærer å fly.
Gå inn på denne nettsiden så får du se bilder av svartsvane:
http://www.wildanimalsonline.com/birds/blackswan.phpMorten Ree (13.11.2008)
Skadet skjære og hundemat.
Pleier å kaste ut tørt tørrfòr til hundene, og da får de alltid selskap av skjærer. Kan skjæra leve av dette eller gjemmer de det bare bort? Det er jo tørt og vil svelle ut i magen, men jeg vet ikke om de blir dårlige av det. Har en skadet skjære, vingen henger, men jeg får aldri tak i den. Den er rask og har klart seg lenge. Nå venter den alltid på at tørrmaten kommer ut, men jeg lurer på om dette er fullkost bra nok? De tar tørrfòr, men bare de dyre merkene. De billige blir liggende igjen.
N.N (12.10.2008)
Svar:
Skjæra hører til kråkefuglene, og de er såkalte "altetere". Dvs at de er veldig flinke til å utnytte det de til enhver tid måtte finne i naturen og hva som ellers måtte finnes av avfall og annet med tilknytning til mennesker.
Enkelte kråkefugler som nøtteskrike og lavskrike hamstrer mat i store mengder, men det gjør ikke skjæra. Skjærene vil nok klare å livnære seg på dyrefòr, men når de lever slik fritt så vil de nok supplere med andre ting. Fuglene har en rask fordøyelse og det som kommer inn kommer også fort ut slik at det vil nok ikke by på problemer om dette sveller ut.
At den tar den beste maten først og bare den tyder på at den har god mattilgang for tiden.
En skjære kan nok klare seg selv med en vingeskade, men den er da veldig avhengig av å finne steder med enkel mattilgang, slik som f.eks. rundt en foringsplass for småfugl, eller som i ditt tilfelle, ved utefòring av kjæledyr.Morten Ree (13.11.2008)
Havørn
Hvor har havørn redene sine? er det i trær? klipper? nær sjøen? og er havørn mest aktiv om natten eller i dagslys?
Mvh Mikael
M.H. (11.11.2008)
Svar:
Havørna bygger reir både i store trær og i bergvegger. Langs den ytre kysten av Nordland hekker også enkelte havørnpar rett på bakken, på toppen av holmer og skjær. I Hordaland vil nok mange havørnreir ligge i gamle, krokete furutrær. Havørna er mest aktiv om dagen, men kan kanskje jakte noe i demring og skumring. Om natta sitter havørnene i ro.
Roar Solheim (12.11.2008)