Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 546 til 46 555 av totalt 49 936 spørsmål «forrige neste»
Skarven
Hei! Jeg har skjønt det slik at skarven en gang i tiden var en ferskvannsfugl som fant veien til kysten, og at storskarven har beholdt noe av denne kvaliteten. Jeg har også skjønt det slik at vingetørkingen skyldes både mangel på fettlag, men også fordøyelsesbesvær pga den kalde temperaturen hos skarven... (den må utligne temperaturen mellom seg og maten den har i seg for ikke å kaste opp).... Det jeg lurer på... er hvordan urskarven spiste før.... da den var en ferskannsfugl? ... 1.det kan jo ikke ha vært samme type føde 2.Vanskeligere forhold på land for slik oppførsel... (letter utsatt)3. Varmere temperaturer inne på land enn ved kysten ... Veldig nysgjerrig på dette... og finner ikke svar noe sted
K. (11.10.2008)
Svar:
Det er ikke mulig å si om skarvene utviklet seg ved saltvann eller ferskvann, men det er rimelig å tro at de primært har vært saltvannsfugler (siden det er langt mer saltvann enn ferskvann på kloden, og mye mer fisk langs saltvannskyster). Skarvene slipper vann delvis inn i fjærdrakten når de dykker. Dermed inneholder fjærdrakten mindre luft enn hos f. eks. ender, og da får fuglen mindre oppdrift under dykkingen. Skarvene har like god fettkjertel og vannavstøting av fjærene som andre dykkende fugler, men det er den delvise vanninntrengingen som gjør at skarvene må riste seg og delvis tørke vingene etter et dykk. Skarvene ligger følgelig ikke ute på vannet når de er ferdige med fiskingen, men setter seg opp på land. Derfor finner du heller ikke skarver langt til havs, men langs kystene.
Roar Solheim (16.11.2008)
skarv
går det ann å lage fugle kasse til skarv??
O.N. (15.11.2008)
Svar:
Kanskje, men jeg tror ikke noen har forsøkt ennå. Skarvene legger reiret gjerne nede i ei steinut, så en kasse på bakken som gir fuglen et hulrom, kan kanskje fungere. Det er lov å forsøke.
Roar Solheim (16.11.2008)
Hauk ved fuglebrettet
Hei!
Jeg hadde nettop en hauk ved fuglebrettet. Den var ganske liten og lignet litt på en spurvehauk. Det var veldig kjekt å se den, men den skremte vekk alle småfuglene som satt og spiste på fuglebrettet mitt.
Jeg har veldig lyst til å se hauken igjen, men vil likevel ikke miste de små gjestene ved fuglebrettet.
Kan hauken spise småfuglene (gråspurv, kjøttmeis og blåmeis)? Eller kan jeg mate hauken med et eller annet?
T.F. (16.11.2008)
Svar:
Sannsynligvis er det spurvehauken du har hatt på besøk. Om vinteren trekker mange unge hauker inn til byer og tettsteder, og småfugler rundt foringsbrett er ettertraktede jaktobjekter. Hauken tar gjerne noen av disse. Det kan du gjøre lite med. Det viktig er at ved å jakte rundt forplasser, tar hauken lett fugl som er svekket eller syke. Da minsker den sjansen for smittespredning blant fuglene (f. eks. salmonella). Det er nok ikke så lett å fore en hauk - den vil helst jakte selv. Hvis en spurvehauk jakter ved forplassen, kommer den som regel bare innom en gang i løpet av dagen. Når en hauk flyr forbi, søker småfuglene enten inn i tette busker, eller de flyr vekk. Det er spesielt under slike episoder at småfugl blir skremt og flyr mot glassruter. Hører du at det smeller i en rute, så skynd deg og se ut, for da kan du få et glimt av spurvehauken.
Roar Solheim (16.11.2008)
Canadagåsens opprinnelse
Hei! Hvordan kom egentlig Canadagjessene til Norge? Jeg mener å ha hørt at det ikke fantes slike gjess i Norge før det ble gitt noen Canadagjess i gave til kongefamilien en eller annen gang?
K. (13.11.2008)
Svar:
Kanadagåsas opprinnelige utbredelse er i Alaska, Canada og nordlige USA. Innført til England på slutten av 1600-tallet. Første eksemplar observert (ble skutt)i Norge i Trondheimsfjorden i år 1900. Innført til Norge som tamfugl på Røer gård i Nesodden i 1936. Fra 1953 fikk den anledning til å spre seg fritt, og det ble de kommende 10-12 år gjort utsettinger av arten blant annet i Østensjøvannet i Oslo og flere steder i Trøndelag.
Arten har nå et solid fotfeste med en relativt stor bestand. NOF har i likhet med andre innførte arter og rømte parkfugler (for det meste fra England) ytret ønsket om økt jakttrykk på kanadagås og evt. desimering av bestander. Dette selvsagt innenfor jakttidsrammen og under kontrollerte former i regi av Statens naturoppsyn.Morten Ree (14.11.2008)
Snøugle
Jeg så ei snøugle på 15 meters hold på en øy utenfor Romsdals-kysten (28. oktober).
Er dette vanlig?
K.H.S. (14.11.2008)
Svar:
Snøugla er en av Norges sjeldneste fugler og dette var meget spennende. Snøugla er så sjelden at det er ikke hvert år den hekker i Norge. Den er avhengig av svært store smågnagerforekomster før den slår seg til ro i et område. Den er stadig på vandring rundt om i nordområdene, den er såkalt cirkumpolar, dvs. at streifer omkring på den nordlige halvkule på leting etter gunstige matforhold.
Enkelte år kan vi få innvandring fra nordområdene i Russland, sist dette skjedde var høst/vinter 2000/2001.
NOF har for tiden et prosjekt med satelittsendere på tre snøugler, de ble merket i Finnmark i fjor. Disse kan følges her:
http://www.birdlife.no/prosjekter/snougle.php
Les mer om snøugle her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5739Morten Ree (14.11.2008)
Ornitologhytte
Hei. Vi er en gruppe fra Universitetet i Agder som har fått til oppgave å prosjektere en utkikkspost/hytte for ornitologer. Vi lurer i den forbindelse hvilke krav som stilles, hvordan den "perfekte" utkikkspost ser ut og hva som bør være med/ikke bør være med i en slik hytte.
På forhånd takk for hjelpen.
MVH Fredrik Storm-Hansen
F.S.H. (10.11.2008)
Svar:
Et fugletårn eller annen form for observeringsplass for å se fugler må enten bygges noen meter opp fra bakken, eller legges til en høyde i terrenget. Det er viktig å tenke på at ankomsten til tårnet/hytta skal være mest mulig skjermet fra fuglelokaliteten. Fuglenen er svært skeptisk til bevegelser, så det bør ikke være for åpent der hvor folk skal oppholde seg og observere. Tett tak er svært viktig. For å lage et observasjonsplass så er det best å kontakte lokale fuglefolk og ta utgangspunktet i en ønsket lokalitet for slik aktivitet.
Noen eksempler på såkalte fugletårn:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1011322&language=0
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=243Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
har et prosjekt på skolen hvor lange klør har: hønsehauk hubro kongeørn havørn jaktfalk
N.N (07.11.2008)
Svar:
De lengste klørne (bakklo og indre framklo) hos kongeørn og havørn er over 5 cm lange. Hubro og hønsehauk har klør som måler mellom 3-4 cm, mens jaktfalken har ca. 3 cm lange klør.
De artene som du spør om er alle i stand til å ta ganske store byttedyr, mens rovfugler og ugler som fjellvåk, tårnfalk, jordugle, perleugle er arter som er såkalte spesialister på smågnagere (mus og lemen) og har derfor mye mindre klør.Morten Ree (14.11.2008)
Spørsmål:
kan en hønsehauk ta disse fuglene
ravn
svane
ærfugl
grågjess
vandrefalk
N.N (09.11.2008)
Svar:
Ravn og ærfugl er nok mulige byttedyr for en hønsehauk, vandrefalken må den i såfall overraske mens den sitter, den er jo lynende rask i flukt, mens gjess og svane blir alt for store byttedyr for hønsehauken.
Morten Ree (14.11.2008)
Hensiktsmessig utkikkspost for fuglekikking
Jeg lurte på hvordan man bør utforme en utkikkspost/skjul med beskyttelse for været mest gunstig for fuglekikking?
J. (10.11.2008)
Svar:
Hvis man skal maksimal opplevelse av fuglekikking så er det et krav at fuglen ikke vet at den blir iaktatt. Dette gjøres best ved å sitte i skjul, ettersom fuglene er meget vare for den minste bevegelse. Lyden av folk som prater sammen i en kamuflasje bryr de seg ikke om.
Et skjul kan være alt fra å sitte bak en kamuflasjeduk eller i en barhytte, til å være bygd opp som en egen liten observasjonhytte (må ha tillatelse fra grunneier). Mange naturfotografer har laget seg egne telt som måler 1x1m som hvor de har med seg en stol å sitte på og små åpninger på to av veggene. Det som er viktig med åpningene er at de ikke gir gjennomsyn for fuglene slik at de registrerer bevegelser inne i kamuflasjen. Dette er kanskje en god start å kjøpe noen meter med solid stoff i en diffus mørk farge, få laget noen stenger av tre eller metall, og bygg et lite krypinn nok til å sitte i. Viktig med tett tak. Etabler en foringsplass i skogen, la kamuflasjen stå helt inntil, vent en uke, å så begynne å bruke den når fuglene har funnet foringsplassen. For mer sky arter bør man helst gå inn i kamuflasjen på morgenen mens det er mørkt.
Kamuflasjetelt kan også kjøpes ferdig hos Natur og Fritid AS:
http://www.naturogfritid.no/Foto_og_fototilbeh%C3%B8r_Kamuflasjetelt.asp
Kanskje får du en slik opplevelse:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=91705Morten Ree (14.11.2008)
Tilpasninger hos kongeørn
Hvilke tilpasninger er det hos kongeørnen?
A. (06.11.2008)
Svar:
Kongeørnen er spesielt tilpasset et liv med jakt fra luften. Derfor har den veldig gode flyveegenskaper med sin store brede vinger, den har raske bevegelser, et veldig godt syn som kan se byttedyr og bevegelser på meget lang avstand. Kongeørnen har kraftige føtter med lange skarpe klør, hvor indre framklo og bakklo måler over 5 cm. Den har som andre rovfugler og ugler en skarp krok på nebbet som brukes som redskap til å åpne byttedyr evt. åtsler, samt til å rive ut kjøttstykker. Et annet kjennetegn er at kongeørn har fjærkledde føtter, slik som rypa, beregnet på et liv i kalde og snørike fjellområder.
Morten Ree (14.11.2008)