Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 617 til 46 626 av totalt 50 017 spørsmål «forrige neste»
Mår
hvor lang er måren
J.H. (19.11.2008)
Svar:
En voksen mår måler fra 65-85 cm inkludert de lange hårene på haletippen, som måler ca. 10 cm. Hannene blir størst. Vekta på måren er ca. 1 kg på hunnene og ca. 1,5 kg på hannene. Måren har flere slektninger som lever i Norge, helt fra den lille smidige snømusa opp til den kraftige jerven. Røyskatt, mink, ilder, oter og grevling hører også til mårfamilien.
Morten Ree (19.11.2008)
verdens største ørn
hvilken er verdens største ørn?
M.B. (18.11.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919Morten Ree (19.11.2008)
Hønsehauk i Bergen
Hvor er det sannsynlig å kunne få hønsehauk på åte i Bergen?
N.N (18.11.2008)
Svar:
Det er mange hønsehauker som oppholder seg i bynære områder vinters tid, spesielt unge fugler. Dette har å gjøre med at det er masse byttedyr i byene i form av duer, kråke, ender og måker.
Det er også vanlig at enkelte hønsehauker hekker i og nær byene.
Dermed skulle du ha en god sjanse på å få se hauken.Morten Ree (19.11.2008)
særkasser
hvor.mange.cm. skal.den.vere
N.N (18.11.2008)
Svar:
Stæren vil ha et innflygingshull på 5 cm i diameter. Kassen bør lages av materialer med 15 cm bredde. Høyden bør være 35 cm. Det er en fordel at taket stikker langt ut slik at det bør være totalt 30 cm.
Det kan også lages en lav kasse, nærmest som en liggende versjon av den som jeg beskrev over. Men da må den deles med en halvvegg innvendig slik at det blir to rom.
Stæren liker å hekke i mindre kolonier og man kan gjerne henge flere kasser på samme sted.
Stæren liker at kassene henger litt høyt, gjerne minst fem meter høyt.
Er du heldig kan du også få tårnseiler til å hekke i kassen etter at stærungene har fløyet ut.Morten Ree (19.11.2008)
Grågås-
Hvor fort flyr ein grågås og canadagås?
Og hvor lang tid bruker de fra f.eksempel Smøla til Spania?
T. (15.11.2008)
Svar:
Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)
Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435Morten Ree (19.11.2008)
Fugl i huskledningen
Hei. oppdaget nettop at vi hadde fått en fugl inn under kledningen på veggen. der driver den og graver seg inn i isolasjonen.. har du gode råd om hvordan kvitte seg med denne (uten og skade den såklart), og hvordan unngå at flere gjør det samme?
S.J. (17.11.2008)
Svar:
Du må først finne ut hvor fuglen kommer inn i veggen. Så bør du forsøke å observere om det er en eller flere fugler som bruker veggen som krypinn. Jeg tipper de bruker stedet til å sove på. Trolig er det gråspurv eller kjøttmeis det er snakk om - det er de vanligste artene som bruker slike hulrom. Forsøk å holde øye med inngangen morgen og kveld. Når du vet om det er en eller flere fugler som bruker stedet, og når de flyr ut og inn, så kan du tette inngangshullet på formiddagen etter at du har sett at gjesten(e) har forlatt hullet. Heng gjerne opp et par fuglekasser til erstatning på husveggen. Sjekk tidligere numre av Fuglevennen på NOF´s hjemmesider:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Der finner du tegninger og mål på fuglekasser.Roar Solheim (17.11.2008)
fugler
hvordan parrer fugler?
Å. (15.11.2008)
Svar:
Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.Morten Ree (16.11.2008)
Spørsmål ang. stokkender
I Østensjøvannet lå en død fisk under vann. Den lå og duppet litt under overflaten. Jeg skulle mate fuglene og når brødet falt i vannet nær fisken, så det ut som om fuglene var redde for den. De var meget observante på hvor fisken var og turte ikke å svømme for nær den. Det var hovedsaklig snakk om stokkender og noen sothøner. Stokkendene virket mest redde eller usikre. Er dette normal oppførsel og vet man hvorfor de reagerer sånn? Takk for svar!
J. (16.10.2008)
Svar:
Stokkender og sothøner spiser ikke fisk, i alle fall ikke store fisker (kanskje sothønene kan snappe små fiskeyngel, men dette er dårlig kjent). Fugl er ofte forsiktige hvis de ser noe som de ikke vet hva er. Kanskje var de usikre på om fisken var i live? Store rovfisk som f. eks. gjedder og ørrett kan kanskje snappe fugler fra overflaten, så da er det ofte gunstig for fuglene å være litt forsiktige og skeptiske inntil de skjønner at det de ser er ufarlig. Det er slik de klarer å overleve lenge. Nysgjerrige fugler kan lett bli mat for andre.
Roar Solheim (16.11.2008)
Ugle?
Stor fugl, jevnt lys grå vinger (sett oven ifra), hvitt bryst, flyr lavt, vingespenn ca 50cm+
A.L. (11.11.2008)
Svar:
Dette er for lite til å avgjøre art. Kan du beskrive sted, landskap, hvordan du så den (støkket fra bakken, fløy fra tre etc), hva den gjorde, hvordan den fløy osv, så kanskje vi kan si noe.
Roar Solheim (16.11.2008)
Gulpebolle
Hei.
Jeg var ute i naturen og der fant jeg en gulpebolle. Den var trill rund, på størrelse med en bordtennisball, kanskje litt mindre, og inneholdt beinrester og mose tror jeg. Den såg grønn ut pga mosen. Desverre ble den ødelagt da jeg skulle ta den med hjem for å ta bilde. Det er Hubro i området, men den ser ikke ut som hubrogulpeboller jeg har sett før, da denne var rund. Det er Tårnfalk i området, som jeg lurer på om det kan være. Ellers lurer jeg på om andre dyr som katt eller mink har gulpeboller
N.N (15.10.2008)
Svar:
Det er ikke mulig bare ut fra denne beskrivelsen å si hva slags dyr som har laget gulpebollen. Alle uglene gulper opp boller, det samme gjør en del rovfugler. Også kråkefugler og måker gulper opp boller, men de ser annerledes ut. Uglegulpeboller ser som regel ut som en avlang filtklump hvor det gjerne er synlig bein- og kranierester. En gulpebolle kan dele seg i flere mindre biter, og da kan en bit se nokså rund ut. Pattedyr gulper ikke opp slike boller.
Roar Solheim (16.11.2008)