Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 571 til 46 580 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
stokkand
Hvor fort kan en stokkand fly?
A.W. (19.11.2008)
Svar:
Ender og gjess har stort sett en flyvehastighet på mellom 60-80 km/t. Konkret så vet vi at en fargemerket hvitkinngås trakk fra vinteroppholdsplassen i Skottland til Stavanger på 8 timer. Dette gir en gjennomsnittelig hastihet på ca. 100 km/t.
Morten Ree (20.11.2008)
Ny fugl på fuglebrettet
Hei!
Oppdaget nettop en ny fugl ved fuglebrettet.
Kan du se hvilken det er?
Jeg tror det er en fink ( ut i fra det kraftige nebbet)...
Er det noe spesielt jeg kan fore den med for at den skal fortsette å komme på besøk?
Jeg pleier å legge ut solsikkefrø, villfuglblanding og meiseboller. I tillegg la jeg ut noen kokte, kalde poteter i går i håp om å få besøk av nøtteskrika (fikk tips om at nøtteskrika likte poteter...)
Hilsen Tonje
T.F. (19.11.2008)
Svar:
Dette er en bjørkefink hann i vinterdrakt. Forskjellen fra sommerdrakten er at det glinsende svarte hode, skulder og ryggparti er blitt rustbeige med grå og mørke partier. Det mørke nebbet har fått en gulgrå fremtoning med litt mørk spiss.
Forholdsvis mange bjørkefink velger å overvintre i lavlandet og kyststrøkene av landet vårt. Har den først funnet en stabil foringsplass så kan den bli hele vinteren. Som andre finkefugler foretrekker bjørkefinken å spise på bakken, men tar også maten på fuglebrettet.Morten Ree (19.11.2008)
Mår
hvor lang er måren
J.H. (19.11.2008)
Svar:
En voksen mår måler fra 65-85 cm inkludert de lange hårene på haletippen, som måler ca. 10 cm. Hannene blir størst. Vekta på måren er ca. 1 kg på hunnene og ca. 1,5 kg på hannene. Måren har flere slektninger som lever i Norge, helt fra den lille smidige snømusa opp til den kraftige jerven. Røyskatt, mink, ilder, oter og grevling hører også til mårfamilien.
Morten Ree (19.11.2008)
verdens største ørn
hvilken er verdens største ørn?
M.B. (18.11.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919Morten Ree (19.11.2008)
Hønsehauk i Bergen
Hvor er det sannsynlig å kunne få hønsehauk på åte i Bergen?
N.N (18.11.2008)
Svar:
Det er mange hønsehauker som oppholder seg i bynære områder vinters tid, spesielt unge fugler. Dette har å gjøre med at det er masse byttedyr i byene i form av duer, kråke, ender og måker.
Det er også vanlig at enkelte hønsehauker hekker i og nær byene.
Dermed skulle du ha en god sjanse på å få se hauken.Morten Ree (19.11.2008)
særkasser
hvor.mange.cm. skal.den.vere
N.N (18.11.2008)
Svar:
Stæren vil ha et innflygingshull på 5 cm i diameter. Kassen bør lages av materialer med 15 cm bredde. Høyden bør være 35 cm. Det er en fordel at taket stikker langt ut slik at det bør være totalt 30 cm.
Det kan også lages en lav kasse, nærmest som en liggende versjon av den som jeg beskrev over. Men da må den deles med en halvvegg innvendig slik at det blir to rom.
Stæren liker å hekke i mindre kolonier og man kan gjerne henge flere kasser på samme sted.
Stæren liker at kassene henger litt høyt, gjerne minst fem meter høyt.
Er du heldig kan du også få tårnseiler til å hekke i kassen etter at stærungene har fløyet ut.Morten Ree (19.11.2008)
Grågås-
Hvor fort flyr ein grågås og canadagås?
Og hvor lang tid bruker de fra f.eksempel Smøla til Spania?
T. (15.11.2008)
Svar:
Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)
Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435Morten Ree (19.11.2008)
Fugl i huskledningen
Hei. oppdaget nettop at vi hadde fått en fugl inn under kledningen på veggen. der driver den og graver seg inn i isolasjonen.. har du gode råd om hvordan kvitte seg med denne (uten og skade den såklart), og hvordan unngå at flere gjør det samme?
S.J. (17.11.2008)
Svar:
Du må først finne ut hvor fuglen kommer inn i veggen. Så bør du forsøke å observere om det er en eller flere fugler som bruker veggen som krypinn. Jeg tipper de bruker stedet til å sove på. Trolig er det gråspurv eller kjøttmeis det er snakk om - det er de vanligste artene som bruker slike hulrom. Forsøk å holde øye med inngangen morgen og kveld. Når du vet om det er en eller flere fugler som bruker stedet, og når de flyr ut og inn, så kan du tette inngangshullet på formiddagen etter at du har sett at gjesten(e) har forlatt hullet. Heng gjerne opp et par fuglekasser til erstatning på husveggen. Sjekk tidligere numre av Fuglevennen på NOF´s hjemmesider:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Der finner du tegninger og mål på fuglekasser.Roar Solheim (17.11.2008)
fugler
hvordan parrer fugler?
Å. (15.11.2008)
Svar:
Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.Morten Ree (16.11.2008)
Spørsmål ang. stokkender
I Østensjøvannet lå en død fisk under vann. Den lå og duppet litt under overflaten. Jeg skulle mate fuglene og når brødet falt i vannet nær fisken, så det ut som om fuglene var redde for den. De var meget observante på hvor fisken var og turte ikke å svømme for nær den. Det var hovedsaklig snakk om stokkender og noen sothøner. Stokkendene virket mest redde eller usikre. Er dette normal oppførsel og vet man hvorfor de reagerer sånn? Takk for svar!
J. (16.10.2008)
Svar:
Stokkender og sothøner spiser ikke fisk, i alle fall ikke store fisker (kanskje sothønene kan snappe små fiskeyngel, men dette er dårlig kjent). Fugl er ofte forsiktige hvis de ser noe som de ikke vet hva er. Kanskje var de usikre på om fisken var i live? Store rovfisk som f. eks. gjedder og ørrett kan kanskje snappe fugler fra overflaten, så da er det ofte gunstig for fuglene å være litt forsiktige og skeptiske inntil de skjønner at det de ser er ufarlig. Det er slik de klarer å overleve lenge. Nysgjerrige fugler kan lett bli mat for andre.
Roar Solheim (16.11.2008)