Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 46 515 til 46 524 av totalt 49 918 spørsmål


#Økologi og atferd

kråker over sognsvann (oslo)

hei-hver dag mellom kl 16.3o og 18.oo kommer kråker fra syd øst
i små grupper og noen større flokker (ca. 8oo.) så over vannet samles de- og flyr at og fram, svært tett og noen ganger ibrå vendinger og stup og
i stor fart.etter ca.15.min aktivitet flyr de mot skogen ved enden av vannet. dette skjer hver dag på denne tiden av året. ett spennende syn. hvorfor dette ?? hilsen tore klevmark

N.N (19.11.2008)

Svar:

Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.

Morten Ree (20.11.2008)


#Diverse

stokkand

Hvor fort kan en stokkand fly?

A.W. (19.11.2008)

Svar:

Ender og gjess har stort sett en flyvehastighet på mellom 60-80 km/t. Konkret så vet vi at en fargemerket hvitkinngås trakk fra vinteroppholdsplassen i Skottland til Stavanger på 8 timer. Dette gir en gjennomsnittelig hastihet på ca. 100 km/t.

Morten Ree (20.11.2008)


#Fugleforing

Ny fugl på fuglebrettet

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Oppdaget nettop en ny fugl ved fuglebrettet.
Kan du se hvilken det er?
Jeg tror det er en fink ( ut i fra det kraftige nebbet)...
Er det noe spesielt jeg kan fore den med for at den skal fortsette å komme på besøk?
Jeg pleier å legge ut solsikkefrø, villfuglblanding og meiseboller. I tillegg la jeg ut noen kokte, kalde poteter i går i håp om å få besøk av nøtteskrika (fikk tips om at nøtteskrika likte poteter...)

Hilsen Tonje

T.F. (19.11.2008)

Svar:

Dette er en bjørkefink hann i vinterdrakt. Forskjellen fra sommerdrakten er at det glinsende svarte hode, skulder og ryggparti er blitt rustbeige med grå og mørke partier. Det mørke nebbet har fått en gulgrå fremtoning med litt mørk spiss.
Forholdsvis mange bjørkefink velger å overvintre i lavlandet og kyststrøkene av landet vårt. Har den først funnet en stabil foringsplass så kan den bli hele vinteren. Som andre finkefugler foretrekker bjørkefinken å spise på bakken, men tar også maten på fuglebrettet.

Morten Ree (19.11.2008)


#Diverse

Mår

hvor lang er måren

J.H. (19.11.2008)

Svar:

En voksen mår måler fra 65-85 cm inkludert de lange hårene på haletippen, som måler ca. 10 cm. Hannene blir størst. Vekta på måren er ca. 1 kg på hunnene og ca. 1,5 kg på hannene. Måren har flere slektninger som lever i Norge, helt fra den lille smidige snømusa opp til den kraftige jerven. Røyskatt, mink, ilder, oter og grevling hører også til mårfamilien.

Morten Ree (19.11.2008)


#Diverse

verdens største ørn

hvilken er verdens største ørn?

M.B. (18.11.2008)

Svar:

Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919

Morten Ree (19.11.2008)


#Diverse

Hønsehauk i Bergen

Hvor er det sannsynlig å kunne få hønsehauk på åte i Bergen?

N.N (18.11.2008)

Svar:

Det er mange hønsehauker som oppholder seg i bynære områder vinters tid, spesielt unge fugler. Dette har å gjøre med at det er masse byttedyr i byene i form av duer, kråke, ender og måker.
Det er også vanlig at enkelte hønsehauker hekker i og nær byene.
Dermed skulle du ha en god sjanse på å få se hauken.

Morten Ree (19.11.2008)


#Fuglekasser

særkasser

hvor.mange.cm. skal.den.vere

N.N (18.11.2008)

Svar:

Stæren vil ha et innflygingshull på 5 cm i diameter. Kassen bør lages av materialer med 15 cm bredde. Høyden bør være 35 cm. Det er en fordel at taket stikker langt ut slik at det bør være totalt 30 cm.
Det kan også lages en lav kasse, nærmest som en liggende versjon av den som jeg beskrev over. Men da må den deles med en halvvegg innvendig slik at det blir to rom.
Stæren liker å hekke i mindre kolonier og man kan gjerne henge flere kasser på samme sted.
Stæren liker at kassene henger litt høyt, gjerne minst fem meter høyt.
Er du heldig kan du også få tårnseiler til å hekke i kassen etter at stærungene har fløyet ut.

Morten Ree (19.11.2008)


#Trekkfugler

Grågås-

Hvor fort flyr ein grågås og canadagås?

Og hvor lang tid bruker de fra f.eksempel Smøla til Spania?

T. (15.11.2008)

Svar:

Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)

Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435

Morten Ree (19.11.2008)


#Diverse

Fugl i huskledningen

Hei. oppdaget nettop at vi hadde fått en fugl inn under kledningen på veggen. der driver den og graver seg inn i isolasjonen.. har du gode råd om hvordan kvitte seg med denne (uten og skade den såklart), og hvordan unngå at flere gjør det samme?

S.J. (17.11.2008)

Svar:

Du må først finne ut hvor fuglen kommer inn i veggen. Så bør du forsøke å observere om det er en eller flere fugler som bruker veggen som krypinn. Jeg tipper de bruker stedet til å sove på. Trolig er det gråspurv eller kjøttmeis det er snakk om - det er de vanligste artene som bruker slike hulrom. Forsøk å holde øye med inngangen morgen og kveld. Når du vet om det er en eller flere fugler som bruker stedet, og når de flyr ut og inn, så kan du tette inngangshullet på formiddagen etter at du har sett at gjesten(e) har forlatt hullet. Heng gjerne opp et par fuglekasser til erstatning på husveggen. Sjekk tidligere numre av Fuglevennen på NOF´s hjemmesider:
http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Der finner du tegninger og mål på fuglekasser.

Roar Solheim (17.11.2008)


#Økologi og atferd

fugler

hvordan parrer fugler?

Å. (15.11.2008)

Svar:

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.

Morten Ree (16.11.2008)

««første 46 515 - 46 524 av 49 918 siste»»