Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 600 til 46 609 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
En stokkands tilpasning til leveforholdene Norge
Hei!
Lurer på hvilken måte en stokkand egentlig er tilpasset leveforholdene de har? Da tenker jeg både i forhold til fysiologiske egenskaper og indre- og ytre bygningstrekk som svømmehud mellom tærne, fjærdrakt, kroppsfasong, nebbfasong osv.
M. (12.11.2008)
Svar:
Stokkand, som de andre arter som søker næring i vann med å dykke, har selvsagt en fjærdrakt som er tilpasset dette livet. Fjærdrakten til ender har godt utviklede fettkjertler i fjærdrakten som virker vannavstøtende. Dessuten har de en god del luft i fjærdrakten. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor de ytre vannavstøtende fjærene som hjelper på mot kulda.
Ettersom stokkanda kun dykker under med fremre del av kroppen, så har den ikke denne aerodynamatiske kroppsformen som f.eks. dykkende fugler som lom og skarv. Den er en såkalt gressand og har ikke føttene plassert like langt bak på kroppen som de typiske dykkende fuglene, dette gjør at den også er i stand til å lette rett opp fra vannet, og slipper å springe bortover vannflaten for å få fart og luft under vingene.
Stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, og til å rote fram insekter og småkryp fra bunnen av vannet. Den har ikke tenner, noen få fiskespisende ender kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken. Stokkanda har selvsagt også svømmehud mellom tærne.Morten Ree (20.11.2008)
Kråkeplage
I mange måneder har vi hatt besøk av flere kråker som forsøker å komme inn i huset. De flyger og kaster seg mot vinduene både dag og natt. Noen ganger klorer den seg fast på sprossene, og vi tror den kanskje vil spise kitt? Vi er redd den kommer til å knuse vinduene til slutt. Hva skal vi gjøre? Vi er også blitt innvadert av skjære i det siste, og ser gjerne at de forsvinner også. Har mange forskjellige småfugler som vi forer.
D.C. (06.11.2008)
Svar:
Mange fugler har forskjellig adferd som det ikke bestandig er like lett å bli klok på, og kråkefuglene er blant fuglene det er vanskeligst å bli klok på, kanskje for at de selv går for å være de klokeste fuglene?
At de utfører slike angrep mot vinduer kan være for at de den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og prøver å få kontakt med "artsfrenden"
Det kan ofte hjelpe med å trekke for gardiner/persienner. Hvis man klarer å skremme fuglen slik at den forbinder det aktuelle vinduet med fare, så vil den holde seg bort. Hva med å tegne hode av en katt eller vår største ugle, hubro, og sette det opp i vinduet om natten, kanskje virker det?
Selv om skjæra er en flott fugl, så kan den ofte føre til en viss irritasjon hos folk. Spesielt nå i vinterhalvåret når de ofte danner grupper med noen titalls fugler så kan det føre til mye skvalder og bråk. Ettersom effektive kråke og skjære-jegere som hubro og hønsehauk har blitt sjeldnere, så er det også litt enklere å være kråkefugl. N
Når det gjelder å lage en såkalt "skjæresikker fòringsplass" så er dette omtalt i bladet Fuglevennen nr. 2/2007. Du finner en scannet versjon av bladet på Fuglevennens hjemmesider under "Tidsskrift".Morten Ree (20.11.2008)
kråker over sognsvann (oslo)
hei-hver dag mellom kl 16.3o og 18.oo kommer kråker fra syd øst
i små grupper og noen større flokker (ca. 8oo.) så over vannet samles de- og flyr at og fram, svært tett og noen ganger ibrå vendinger og stup og
i stor fart.etter ca.15.min aktivitet flyr de mot skogen ved enden av vannet. dette skjer hver dag på denne tiden av året. ett spennende syn. hvorfor dette ?? hilsen tore klevmark
N.N (19.11.2008)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (20.11.2008)
stokkand
Hvor fort kan en stokkand fly?
A.W. (19.11.2008)
Svar:
Ender og gjess har stort sett en flyvehastighet på mellom 60-80 km/t. Konkret så vet vi at en fargemerket hvitkinngås trakk fra vinteroppholdsplassen i Skottland til Stavanger på 8 timer. Dette gir en gjennomsnittelig hastihet på ca. 100 km/t.
Morten Ree (20.11.2008)
Ny fugl på fuglebrettet
Hei!
Oppdaget nettop en ny fugl ved fuglebrettet.
Kan du se hvilken det er?
Jeg tror det er en fink ( ut i fra det kraftige nebbet)...
Er det noe spesielt jeg kan fore den med for at den skal fortsette å komme på besøk?
Jeg pleier å legge ut solsikkefrø, villfuglblanding og meiseboller. I tillegg la jeg ut noen kokte, kalde poteter i går i håp om å få besøk av nøtteskrika (fikk tips om at nøtteskrika likte poteter...)
Hilsen Tonje
T.F. (19.11.2008)
Svar:
Dette er en bjørkefink hann i vinterdrakt. Forskjellen fra sommerdrakten er at det glinsende svarte hode, skulder og ryggparti er blitt rustbeige med grå og mørke partier. Det mørke nebbet har fått en gulgrå fremtoning med litt mørk spiss.
Forholdsvis mange bjørkefink velger å overvintre i lavlandet og kyststrøkene av landet vårt. Har den først funnet en stabil foringsplass så kan den bli hele vinteren. Som andre finkefugler foretrekker bjørkefinken å spise på bakken, men tar også maten på fuglebrettet.Morten Ree (19.11.2008)
Mår
hvor lang er måren
J.H. (19.11.2008)
Svar:
En voksen mår måler fra 65-85 cm inkludert de lange hårene på haletippen, som måler ca. 10 cm. Hannene blir størst. Vekta på måren er ca. 1 kg på hunnene og ca. 1,5 kg på hannene. Måren har flere slektninger som lever i Norge, helt fra den lille smidige snømusa opp til den kraftige jerven. Røyskatt, mink, ilder, oter og grevling hører også til mårfamilien.
Morten Ree (19.11.2008)
verdens største ørn
hvilken er verdens største ørn?
M.B. (18.11.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919Morten Ree (19.11.2008)
Hønsehauk i Bergen
Hvor er det sannsynlig å kunne få hønsehauk på åte i Bergen?
N.N (18.11.2008)
Svar:
Det er mange hønsehauker som oppholder seg i bynære områder vinters tid, spesielt unge fugler. Dette har å gjøre med at det er masse byttedyr i byene i form av duer, kråke, ender og måker.
Det er også vanlig at enkelte hønsehauker hekker i og nær byene.
Dermed skulle du ha en god sjanse på å få se hauken.Morten Ree (19.11.2008)
særkasser
hvor.mange.cm. skal.den.vere
N.N (18.11.2008)
Svar:
Stæren vil ha et innflygingshull på 5 cm i diameter. Kassen bør lages av materialer med 15 cm bredde. Høyden bør være 35 cm. Det er en fordel at taket stikker langt ut slik at det bør være totalt 30 cm.
Det kan også lages en lav kasse, nærmest som en liggende versjon av den som jeg beskrev over. Men da må den deles med en halvvegg innvendig slik at det blir to rom.
Stæren liker å hekke i mindre kolonier og man kan gjerne henge flere kasser på samme sted.
Stæren liker at kassene henger litt høyt, gjerne minst fem meter høyt.
Er du heldig kan du også få tårnseiler til å hekke i kassen etter at stærungene har fløyet ut.Morten Ree (19.11.2008)
Grågås-
Hvor fort flyr ein grågås og canadagås?
Og hvor lang tid bruker de fra f.eksempel Smøla til Spania?
T. (15.11.2008)
Svar:
Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)
Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435Morten Ree (19.11.2008)