Spør en ornitolog

Svaner

Når blir svanungene forlatt av foreldrene ? Jeg bor ved sjøen og nå er det to svanunger her. De er store men fremdeles grå og lager en pipelyd som jeg også har hørt fra de helt små svanungene, derfor er det nok årets unge jeg har her. Er det da riktig at svaneforeldrene har forlatt de allerede (november) ? Kan jeg fore de med brød eller bør jeg variere med noe annet og i så fall hva ?

H.E.M. (23.11.2008)

Svar:

Svaneunger holder seg vanligvis sammen med foreldrefuglene hele vinteren, fram mot neste års hekkestart. Hvis disse grå svanene er alene, så kan det ha hendt noe med foreldrene. Det er ikke noe problem at du mater dem. Brød og korn går helt bra.

Roar Solheim (23.11.2008)

Er måkene bevisst på hvor de plasserer sine "bæsjbomber"eller er det bare Uuflaks å få en på et ubehagelig sted?

T.G. (23.11.2008)

Svar:

De fleste fugler slipper fra seg sine ekskrementer uten å bry seg om hvor de havner. Unntaket er gråtrostene, som aktivt og med stor treffsikkerhet benytter drit som et forsvar av sine reirkolonier. Rovfugl og ugler som flyr nær en trostekoloni, risikerer å bli skitt fulle av seig guffe så kraftig at de ikke klarer å lette. Dette er døden for en slik fugl! Folk som kommer nær trostereirene får samme behandling! Måker derimot, slipper nok bare sine "måkeklatter" når det er tid for det, uten tanke på om det er dressjakkekledte mennesker eller en båtkalesje den havner på. Det må vi nok bare leve med!

Roar Solheim (23.11.2008)

Hva spiser fasanen?

Vi bor i Lier og har 4-8 fasaner i hagen nesten hver dag. Nå som det har blitt kaldt, ser jeg at de leter etter mat. Leste ett sted at de ofte overlever vinteren fordi folk mater dem. Er dette riktig og hva skal jeg evt.legge ut til dem? MVH Christin Bas

N.N (21.11.2008)

Svar:

Fasaner liker godt korn og frøblandinger. Terje Hagen fra Hamar fòrer fasaner i stor stil, han bruker hvete. Les om Terje og fòring av fasan i Fuglevennen under denne linken:

http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/473706ed05d14/fvv06.pdf

Morten Ree (21.11.2008)

Har reddet en liten spurvunge (tror det er spurv)

Hei! Skulle i dag tidlig ut å gå tur, da jeg hørte et klask ved siden av meg. Det viste seg å være en spurvunge som ramlet ned fra reiret sitt. Den har fått fjær, ser frisk ut, og tok ikke synlig skade av fallet. Den kan spre vingene, men ser ikke ut til å kunne fly enda.
Jeg klarte ikke bare la den ligge, å la naturen gå sin gang, og vil gjerne gjøre et forsøk på å redde stakkaren.
Men jeg vet absolutt ingenting om fugleunger, og kunne trengt noen gode råd på veien.

Hva kan jeg fore den med?
Hvor ofte skal den ha mat?
Hvor bør jeg oppholde den?
Når lærer de seg som regel å fly?
Og hvor gamle er de når de kan klare seg på egenhånd?

Er det noe håp for fugleunger som har blitt hjulpet av mennesker, lærer de tilstrekkelig om livet til å klare seg på egenhånd, eller blir de avhengige av mennesker?

Håper veldig på svar!

Mvh

Monica

M. (28.10.2008)

Svar:

Spurvens skjebne er nok talt ettersom du måtte vente på svar fra oss, men vi håper det har gått bra. For det første så dreide nok dette seg om en voksen fugl, sannsynligvis en gråspurv. Ungetiden er på forsommeren. Grunnen til at den plutselig falt ned ved siden av deg måtte har vært pga. en kollisjon med noe eller at en rovfugl slo den i luften så den falt i bakken.
Når man finner slike tilsynelatende hjelpeløse fugler så vil det på forsommeren i ungetiden være en selvfølge å la de være, ettersom det sannsynligvis er en unge som venter på sine foreldre. Sitter de utsatt til så kan man evt. flytte dem opp i et tre, bort fra trafikk og ikke tilgjengelig for katter/hunder.
Hvis man først tar inn fugler så må det i utgangspunktet være for å gi dem ro til evt. å komme til hektene igjen, for så å slippe dem.
Å begynne å fore på ville fugler kan være krevende, da enkelte kun lever av insekter. På denne årstiden er det stort sett bær- og frøspisende fugler som finnes hos oss. Derfor kan brødsmuler og vann være en mulighet.

En fugl som blir tatt i forvaring vil ofte bli veldig stresset og ofte bli litt apatisk, derfor må de ofte tvangsfores. Derfor kan det være best å sette dem i en eske på en rolig, litt kjølig plass, la dem hvile for så å forsøke et slipp etter noen timer.

Morten Ree (20.11.2008)

En stokkands tilpasning til leveforholdene Norge

Hei!
Lurer på hvilken måte en stokkand egentlig er tilpasset leveforholdene de har? Da tenker jeg både i forhold til fysiologiske egenskaper og indre- og ytre bygningstrekk som svømmehud mellom tærne, fjærdrakt, kroppsfasong, nebbfasong osv.

M. (12.11.2008)

Svar:

Stokkand, som de andre arter som søker næring i vann med å dykke, har selvsagt en fjærdrakt som er tilpasset dette livet. Fjærdrakten til ender har godt utviklede fettkjertler i fjærdrakten som virker vannavstøtende. Dessuten har de en god del luft i fjærdrakten. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor de ytre vannavstøtende fjærene som hjelper på mot kulda.

Ettersom stokkanda kun dykker under med fremre del av kroppen, så har den ikke denne aerodynamatiske kroppsformen som f.eks. dykkende fugler som lom og skarv. Den er en såkalt gressand og har ikke føttene plassert like langt bak på kroppen som de typiske dykkende fuglene, dette gjør at den også er i stand til å lette rett opp fra vannet, og slipper å springe bortover vannflaten for å få fart og luft under vingene.

Stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, og til å rote fram insekter og småkryp fra bunnen av vannet. Den har ikke tenner, noen få fiskespisende ender kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken. Stokkanda har selvsagt også svømmehud mellom tærne.

Morten Ree (20.11.2008)

Kråkeplage

I mange måneder har vi hatt besøk av flere kråker som forsøker å komme inn i huset. De flyger og kaster seg mot vinduene både dag og natt. Noen ganger klorer den seg fast på sprossene, og vi tror den kanskje vil spise kitt? Vi er redd den kommer til å knuse vinduene til slutt. Hva skal vi gjøre? Vi er også blitt innvadert av skjære i det siste, og ser gjerne at de forsvinner også. Har mange forskjellige småfugler som vi forer.

D.C. (06.11.2008)

Svar:

Mange fugler har forskjellig adferd som det ikke bestandig er like lett å bli klok på, og kråkefuglene er blant fuglene det er vanskeligst å bli klok på, kanskje for at de selv går for å være de klokeste fuglene?

At de utfører slike angrep mot vinduer kan være for at de den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og prøver å få kontakt med "artsfrenden"
Det kan ofte hjelpe med å trekke for gardiner/persienner. Hvis man klarer å skremme fuglen slik at den forbinder det aktuelle vinduet med fare, så vil den holde seg bort. Hva med å tegne hode av en katt eller vår største ugle, hubro, og sette det opp i vinduet om natten, kanskje virker det?
Selv om skjæra er en flott fugl, så kan den ofte føre til en viss irritasjon hos folk. Spesielt nå i vinterhalvåret når de ofte danner grupper med noen titalls fugler så kan det føre til mye skvalder og bråk. Ettersom effektive kråke og skjære-jegere som hubro og hønsehauk har blitt sjeldnere, så er det også litt enklere å være kråkefugl. N

Når det gjelder å lage en såkalt "skjæresikker fòringsplass" så er dette omtalt i bladet Fuglevennen nr. 2/2007. Du finner en scannet versjon av bladet på Fuglevennens hjemmesider under "Tidsskrift".

Morten Ree (20.11.2008)

kråker over sognsvann (oslo)

hei-hver dag mellom kl 16.3o og 18.oo kommer kråker fra syd øst
i små grupper og noen større flokker (ca. 8oo.) så over vannet samles de- og flyr at og fram, svært tett og noen ganger ibrå vendinger og stup og
i stor fart.etter ca.15.min aktivitet flyr de mot skogen ved enden av vannet. dette skjer hver dag på denne tiden av året. ett spennende syn. hvorfor dette ?? hilsen tore klevmark

N.N (19.11.2008)

Svar:

Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.

Morten Ree (20.11.2008)

stokkand

Hvor fort kan en stokkand fly?

A.W. (19.11.2008)

Svar:

Ender og gjess har stort sett en flyvehastighet på mellom 60-80 km/t. Konkret så vet vi at en fargemerket hvitkinngås trakk fra vinteroppholdsplassen i Skottland til Stavanger på 8 timer. Dette gir en gjennomsnittelig hastihet på ca. 100 km/t.

Morten Ree (20.11.2008)

Ny fugl på fuglebrettet

Hei!
Oppdaget nettop en ny fugl ved fuglebrettet.
Kan du se hvilken det er?
Jeg tror det er en fink ( ut i fra det kraftige nebbet)...
Er det noe spesielt jeg kan fore den med for at den skal fortsette å komme på besøk?
Jeg pleier å legge ut solsikkefrø, villfuglblanding og meiseboller. I tillegg la jeg ut noen kokte, kalde poteter i går i håp om å få besøk av nøtteskrika (fikk tips om at nøtteskrika likte poteter...)

Hilsen Tonje

T.F. (19.11.2008)

Svar:

Dette er en bjørkefink hann i vinterdrakt. Forskjellen fra sommerdrakten er at det glinsende svarte hode, skulder og ryggparti er blitt rustbeige med grå og mørke partier. Det mørke nebbet har fått en gulgrå fremtoning med litt mørk spiss.
Forholdsvis mange bjørkefink velger å overvintre i lavlandet og kyststrøkene av landet vårt. Har den først funnet en stabil foringsplass så kan den bli hele vinteren. Som andre finkefugler foretrekker bjørkefinken å spise på bakken, men tar også maten på fuglebrettet.

Morten Ree (19.11.2008)

Mår

hvor lang er måren

J.H. (19.11.2008)

Svar:

En voksen mår måler fra 65-85 cm inkludert de lange hårene på haletippen, som måler ca. 10 cm. Hannene blir størst. Vekta på måren er ca. 1 kg på hunnene og ca. 1,5 kg på hannene. Måren har flere slektninger som lever i Norge, helt fra den lille smidige snømusa opp til den kraftige jerven. Røyskatt, mink, ilder, oter og grevling hører også til mårfamilien.

Morten Ree (19.11.2008)