Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 503 til 46 512 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Kasser til laksand
Kan det ha noe for seg å kle fronten innvendig med netting for derved gjøre det lettere for andeungene å komme seg ut ?
P. (30.11.2008)
Svar:
Kvinand og laksand hekker i hule trær og fuglekasser. Ungene er svært flinke til å hoppe/klatre, og vi har ingen eksempler på at ungene ikke har klart å komme seg ut fra en vanlig andekasse av plankebord. Netting er derfor ikke påkrevet. Du kan eventuelt bruke ei sag og risse grunne tverrspor i innsiden av frontveggen dersom du vil være sikker på å hjelpe andungene. Hvorvidt de klatrer eller hopper opp til hullet tror jeg ikke det er noen som vet sikkert, men ut kommer de!
Roar Solheim (30.11.2008)
Snøugle+gulpebolle
Hvordan ser en gulpebolle til en snøugle ut? Har du noe fakta om det?
Takk på forhånd:-)
M. (29.11.2008)
Svar:
Gulpeboller fra snøugle ser ut som gulpeboller fra de andre ugleartene, men de kan være større. De største er 8-10 (12) cm lange. Hvis det ligger slike store gulpeboller på fjellet over tregrensa, og de inneholder kranier av lemen, så er det stor sannsynlighet for at de kan stamme fra snøugle.
Roar Solheim (30.11.2008)
Uglers anatomi
Snille ornitolog, i går kveld passerte jeg en ugle i skogen. I det jeg passerte snudde den på hodet i noe som så ut som minst 180-grader. Spørsmålet er da - har uglen en egen spesiell hode-hals kopling som gjør det mulig å snurre hodet i langt mer enn 90-grader?
E. (28.11.2008)
Svar:
Ugler er kjent for å kunne dreie hodet helt bak på ryggen, og så rundt 360 grader til motsatt kant (altså en halvsirkel til hver side). Men dette kan faktisk ALLE fugler gjøre. Det ser mer dramatisk ut hos ugler enn hos andre fugler, fordi det ser ut som om uglenes hode sitter festet helt ned på kroppen, nesten uten en hals mellom hodet og kroppen. Dette er en illusjon, skapt av uglenes fjærdrakt. Ei ugle har lang hals som f. eks. en rovfugl, og begge kan snu hodet slik at de ser rett bakover over ryggen sin. Så egentlig er ugler og andre fugler nokså like på dette punktet, men det fortoner seg ulikt for oss.
Roar Solheim (29.11.2008)
ørn
kan du si alle ørneartene du vet om i norden
N.N (24.11.2008)
Svar:
I Norden finnes først og fremst to ørnearter som hekkefugler, det er havørn og kongeørn. I tillegg er det påvist hekking av storskrikørn og slangeørn i Finland, men det har skjedd kun 1-2 ganger.
Fiskeørn tilhører en egen familie. Den finnes over hele Norden, men er i likhet med havørn og kongeørn svært fåtallig i Danmark.Morten Ree (27.11.2008)
Fugler
Hvordan parrer fugler?
C.W. (27.11.2008)
Svar:
Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.Morten Ree (27.11.2008)
ENDER
Hva spiser ender? Er de en trekkfugl?
A. (24.11.2008)
Svar:
Endene spiser planter og smådyr (bløtdyr og krepsdyr) som de finner i vannet. De som ikke kan å dykke, såkalte gressender (stokkand, krikkand, gravand m.fl.) finner denne næringene i grunne vann, mens såkalte dykkender (kvinand, ærfugl, havelle m.fl.) finner denne næringen på bunnen av dypere vann. Laksand og siland er utmerkede dykkere og lever for det meste av fisk.
De fleste andearter trekker ut av landet og til det vestlige Europa og Britisk øyer på vinteren. Stokkand, havelle, ærfugl og kvinand overvintrer i store antall langs kysten eller i åpne vassdrag i innlandet. Noen få andre arter kan reise helt til Nord-Afrika (stjertand, skjeand), mens knekkanda drar helt til tropisk Afrika.Morten Ree (27.11.2008)
Spørsmål:
kan en hønsehauk drepe en gråhegre og en storskarv
N.N (24.11.2008)
Svar:
Både storskarv og gråhegre er større enn hønsehauken, så disse blir nok for store byttedyr for den. Kråke, orrfugl, ekorn, trost m.m. er vanlige byttedyr for hauken.
Morten Ree (27.11.2008)
Spørsmål:
hviss en rev og en kongeørn, havørn og hubro sloss på bakken hvem ville vunnet
N.N (24.11.2008)
Svar:
Kongeørnen er en rask og utmerket jeger og tar faktisk rev som byttedyr. En havørn er en mer typisk åtseleter, ved siden av at den tar mye fisk og enkelte ender. Hubroen ville nok ikke prøvd seg på en rev som bytte. Derfor må jeg si at kongeørnen kanskje ville gått seirende ut av det basketaket du spør om.
Morten Ree (27.11.2008)
Spørsmål:
hvilken hauk er størst
N.N (25.11.2008)
Svar:
Hønsehauken er vår største hauk. Hos rovfugl er hunnen størst, og en hønsehaukhunn måler hele 65 cm, har et vingespenn fra 113 til 128 cm, og kan veie fra en til to kg, alt etter hvor god mattilgangen er.
Morten Ree (27.11.2008)
Ukjent fugl
Den 5. og 11. november hadde vi en fugl på foringsplassen som vi aldre før hadde sett.
Den viste seg i en kort periode slik at fotografering var umulig.
Størrelsen var som en Gråspurv, hvite og brune fargetegninger på hode, hvite kinnflekker, litt lysere bryst og bukfarge enn gråspurv. Litt lysere vinger enn gråspurv, ellers lik. Adferd som gråspurv.
O.M. (22.11.2008)
Svar:
Du har nok sett en pilfink. Den er svært lik gråspurven,men skiller seg ut med en en rødbrun hodefarge i stedet for grå, kritthvite skinn med en tydelig mørk flekk. Gråspurven har gråaktige skinn og mangler den mørke flekken.
Pilfinken har hatt stor framgang mange steder i Sør-Norge og observeres hyppig helt opp i Trøndelagsfylkene.
Her er bilde av pilfink:
http://www.vgb.no/15884/perma/256060
Les mer om gråspurv og pilfink i Fuglevennen nr. 2-2005 som ligger på hjemmesidene under Tidskrift.Morten Ree (27.11.2008)