Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 467 til 46 476 av totalt 49 937 spørsmål «forrige neste»
Spurvehauk
Jeg leste et sted at spurvehauken helst slår syke småfugler. Kan dette føre til at sykdommer overføres til spurvehauken eller andre rovfugler ved konsumering? Som for eksempel parasitten som finkefugler har slitt med i år?
J.O. (31.12.2008)
Svar:
Spurvehauk og andre rovfugler velger ikke aktivt syke fugler - de bare tar de som er lettest å fange. Det er gjerne de som er litt senere i reaksjonene enn de andre fuglene, f. eks. de som drøyer litt lenger enn de andre fr de rømmer unna når hauken kommer. Dermed blir syke fugler lett offer for rovfugler, og de blir derfor raskt plukket vekk. De fleste sykdommer smitter ikke over fra småfuglene til de som spiser dem. Unntaket er parasitter som spres fordi et dyr spises av et annet. Kjenner ikke til at slike parasitter er noe aktuellt problem i forholdet småfugler-rovfugler.
Roar Solheim (31.12.2008)
hønsehauk
hva er rekord vekta på en hønsehauk
N.N (31.12.2008)
Svar:
En voksen hønsehauk hunn kan veie i overkant av 2 kg. En hønsehauk kan spise mye hvis den får spise i fred - den fyller kroposen med kjøtt. En ungfugl som skulle slippes etter rehabilitering, spiste nesten 1/3 av sin kroppsvekt, og klarte nesten ikke å fly. Hvis en stor hønsehauk hunn spiser ca 1/4 av sin vekt i et kraftmåltid, kan den kanskje veie opp mot 2,5 kg etterpå.
Roar Solheim (31.12.2008)
Spørsmål:
tror du en gaupe klarer å drepe en ulv
N.N (20.12.2008)
Svar:
Nei
Roar Solheim (28.12.2008)
dvergfalk
kan en dvergfalk drepe en skjære, eller ene kråke
N.N (27.12.2008)
Svar:
Neppe - dvergfalken jakter spurvefugl opp mot trostestørrelse.
Roar Solheim (28.12.2008)
hakking på husvegg
er det vanlig at grønnspetten lager seg hull på husveggen, river ut isolasjon?
T.K.7.Å. (27.12.2008)
Svar:
Det hender at hakkespetter lager hull i vegger på hus, hytter og uthus (løer). Vanligvis er det svartspett eller flaggspett som gjør dette, men grønnspett kan nok også hakke slike hull. Jeg har ikke hørt om tidligere at de drar ut isolasjon fra veggen etter å ha hakket hull, men det er ikke så underlig. dersom hakkingen er gjort fordi fuglen vil lage seg et sovehull, så vil den naturlig nok forsøke å lage et hulrom innenfor selve panelveggen. Ofte når hakkespetter hakker på vegger, lager de en rekke hull. Hvorfor de gjør dette, er ikke klarlagt. Det KAN tenkes at fuglene fortsetter å hakke fordi de tror at det finnes insektlarver bak panelbordene. Den lydresonansen som hulrommet bak panelet skaper, kan tenkes å forvirre hakkespettene slik at de oppfatter at det må finnes mat der. I hakkespettenses verden finnes bare tre som stående trær, og de resonanslydene som spettene får ved å hakke på ulike treslag og trær med hulrom, er det fuglene har å forholde seg til. Panelbord er ikke noe som er del av disse fuglenes naturlige verden, og dermed kan de bli forledet til å tro at det må være mat inne i "kjempetreet" som en husvegg representerer.
Roar Solheim (28.12.2008)
ørne rede eller ørne kasse
er ørne kasse noe go hva er målne på en ørnekasse?kan man lage ørne rede?
J.F. (26.12.2008)
Svar:
Ørner hekker i store kvistreir, enten i bergvegger eller oppe i trær. Du kan derfor ikke lage kasser til ørner, men det går an å bygge et kunstig kvistreir i et kraftig tre. Både kongeørn og havørn kan ta i bruk slike reir. Det samme kan fiskeørn gjøre.
Roar Solheim (26.12.2008)
hva spiser svanen i naturen/vannet
Det står lite om svanens spisevaner i naturen. Hva spiser de egentlig, utenom det vi mennesker fôrer dem med.
A.S. (26.12.2008)
Svar:
Svanene, både sangsvane og knoppsvane, er vegetarianere. De spiser altså planter. Først og fremst spiser de vannplanter som vokser på bunnen av grunne sjøer eller elver. Den lange halsen er nok en tilpasning til å kunne beite på dypere vann enn alle andre andefugler. Dermed kan de beite på steder hvor de får ha plantene for seg selv. I tillegg beiter svaner også grønne vekster oppe på land. Sangsvaner har i stadig større grad begynt å beite på land de siste 20 årene, omtrent som gjess. De kan spasere langt inn på jorder og beite vintervekster.
Roar Solheim (26.12.2008)
ankommer samme dag hvert år
Jeg så en gang )på Norge Rundt tror jeg) et innslag om noen fugleentusiaster som ventet på trekkfugler som kom tilbake. Og de kom alltid tilbake på den samme dato. Vet du hvor det var? Hvor slikt kan oppleves - og hvor det vanligvis samler seg foolk som venter på dette? mvh jarle
J.O. (25.12.2008)
Svar:
Dette har trolig dreid seg om lunder som kommer inn til spesielle fuglefjell langs kysten for å hekke. På flere steder har folk tradisjon for å se etter lundene på en bestemt dato, for fuglene kommer inn til land nesten til samme tid hvert år. Trekkfugler fra syd kommer aldri på EN bestemt dato, de kommer gjerne over kortere eller lengere perioder.
Roar Solheim (25.12.2008)
Sjelden gjest i matfatet.
Se vedlagte bilde. Hva er det for en krabat? Den har vært i matfatet til meisene her et par ganger.
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er en flaggspett - den vanligste hakkespetten som besøker forplassene. Flaggspetten liker å hakke på fett, talg, halve kokosnøtter og meiseboller.
Roar Solheim (25.12.2008)
Lappmeis - brunmeis
Hei. Har noen fugler her som ser ut til å være lappmeis. Fant også bilde av en tilsvarende på internett som ble kalt brunmeis. Er dette samme fugl?
O.R. (25.12.2008)
Svar:
Dette er ingen meis, men en veverfugl. Det er en pilfink, nær slektning av gråspurven. Den kjennes best på at hodet er brunt på toppen, at fuglen har en hvit halsring, og en sort flekk i et hvitt kinn. Lappmeisen finner du bare i indre deler av Troms og Finnmark (Pasvik), samt i nordøstre deler av Hedmark (Østerdalen).
Roar Solheim (25.12.2008)