Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 515 til 46 524 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Størst fugl i Norge
Hei ornitolog.
Iet selskap forleden ble det snakk om fugler og størrelser.
Hvilken fugl er egentlig størst. Vil gjerne ha størst i vingespenn og lengde og tyngste fuglen i Norge.
Ø. (04.01.2009)
Svar:
Største vingespenn: Havørn, opp til 265 cm hos de største hunnene.
Største vekt: Knoppsvanen, målt helt opp til 22,5 kg, men vekten ligger normalt mellom 10-20 kg på voksne individ.
Størst høyde/lengde: Den arten som rager høyest over bakken er tranen, med en høyde på 115 cm. Men det er sangsvane og knoppsvane som har størst kroppslengde med 140-160 cm.Morten Ree (06.01.2009)
Skadet stokkand
Hei.
Samboeren min og jeg liker å gå ned til akerselva å mate endene. Denne uken har vi oppdaget en liten andegutt som halter veldig. Han ser ut som han har vondt i foten når han går og vi får vondt i hjertet av å se han. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han? Han holder seg litt i utkanten av flokken når vi kaster mat til alle, men når vi går bort til han lokkes han lett mot oss og napper loffbitene ut av hånda vår. Er det noen vi kan kontake som kan hjelpe han? Og hva vil de hjelpe med? Vil selvfølgelig ikke at han skal avlives!
Hvor mye spiser en and ca pr dag?
E.Ø. (01.12.2008)
Svar:
I slike større ansamlinger av stokkender kan man ofte se en eller to som har en eller annen form for skade. En fotskade slik du beskriver er selvsagt til et visst besvar for individet, men den vil likevel klare å skaffe seg næring naturlig i tillegg til all den foring som også bidrar til å klare seg gjennom vinteren. På sikt kan en slik skade leges av seg selv og ofte er det best å la naturen gå sin gang.
Det er selvsagt mulig å foreta en innfanging og bringe anda til veterinær, f.eks. AviVet klinikken (http://www.avivet.no/) som steller en del med fugl. Men dette koster ofte masse penger, i tillegg utsettes fuglen for mye stress.Morten Ree (06.01.2009)
Rype nær Trondheim?
Kan man risikere å se rype i Trondheimsmarka? Jeg så en liten flokk med hvite, rypestore fugler i går kveld i Strindamarka, ca. 400 moh og nokså langt fra biotoper der jeg ellers har opplevd rype. Obesrvasjonen var veldig kort siden det var nokså mørkt og fuglene kom flyvende raskt forbi, så jeg er ikke særlig sikker. Det var nokså uventet og overraskende, men jeg kan ikke forstå hva det ellers kunne ha vært.
Jeg vet det finnes lirype på Gråkallen i Bymarka, men dette var på andre siden av byen og i skogsterreng uten fjell i nærheten.
S. (02.01.2009)
Svar:
Rypa er en god flyver og forflytter seg raskt noen kilometer. Rypene kan i enkelte tilfeller forflytte seg i stor høyde fra et fjellområde til et annet, eller at de av værmessige årsaker trekker ned fra fjellbjørkeskogen og til lavereliggende tettere skog. Derfor er det absolutt mulig at du så en flokk liryper som på grunn av de kraftige vind- og sluddbygene som har vært i fjellet i helgen, valgte å søke ly og næring i mer skjermede omgivelser. Jeg vet at det for noen år siden ble observert ryper svært nær Trondheim, den gangen på grunn av kraftig isdannelser i fjellvegetasjonen.
Morten Ree (06.01.2009)
Sporadisk foring ved hytta
Vi har hytte som vi bruker kanskje hver tredje eller hver fjerde uke om vinteren, på Østlandet, i skogsterreng uten fastboende i nærheten. Det er lite fugl om vinteren, og vi opplever at hvis vi legger ut frø så er det ingen fugler å se så lenge vi er der. Kommer vi tilbake, så kan det være tomt. Er det til skade for fugl at de ikke finner mat hele tiden? Hva skjer når foringsplassen er tom?
A.E.J. (05.01.2009)
Svar:
Det er nok stasjonære skogsmeiser som kommer innom og forsyner seg av frøene når dere er vekk. Kanskje er det også dompap innom (og tilfeldiga andre finkefugler). Når det er tomt på forplassen, søker fuglene mat andre steder. Hvis det hadde vært etternølende "trekk"fugler på forplassen (rødstrupe, svarttrost, munk osv), så ville de kanskje ha fått problemer når matfatet var tomt. Hvis dere vil fore med noe som varer lenger, kan dere henge opp halve kokosnøtter, og meiseboller i metallnett (ta av plastnettet før bollene legges i metallnettet). Slike fetttilbud varer ofte litt lenger enn frø. Da kan det hende fuglene opptrer mer regelmessig ved hytta.
Roar Solheim (05.01.2009)
solrøstfrø
Hei
Vi har gått til innkjøp av flere sekker solrøstfrø i Sverige.De er små og svarte og skal innholde mer fett enn vanlig solsikke
Fuglene våre "virker skeptiske" Kan de brukes?
Mvh.
Hilde
H.S. (05.01.2009)
Svar:
Svarte solsikkefrø (solros på svensk, ikke solrøst) dyrkes for å presse ut solsikkeolje. De inneholder mer olje, ikke fett. De er derfor mindre ettertraktet blant fuglene enn sort- og hvitstripete matfrø, som er de mest fettrike solsikkefrøene. Hvis fuglene finner slike i nærheten av din forplass, kan det hende at de velger å fly dit. Men dersom de er i beit for mat, så vil de nok også kunne spise de sorte oljefrøene.
Roar Solheim (05.01.2009)
Kjernebiter?
Er ikke dette en kjernebiter?? (og hva i all verden gjør den i kalde nord østerdalen, en tidlig januardag....) foringsplassen ligger på rundt 665 m.o.h.,
L.V.G. (04.01.2009)
Svar:
Jo, dette er en flott kjernebiter! Den er slett ikke uvanlig i Gudbrandsdalen - den er kjent på forplasser i dalen gjennom flere tiår, og hekker nok noen få steder også. Men den er aldeles ikke en daglig gjest over alt!
Kjernebiteren har trolig økt i hele sør-Norge på grunn av utstrakt foring med solsikkefrø mange steder.Roar Solheim (04.01.2009)
Hvilken art er dette?
Hei! Jeg lurer på hvilken art denne fuglen tilhører.
Bildet ble tatt i slutten av juli ved Chobe River i Botswana (ved grensa til Zambia og Zimbabwe).
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Dette er en afrikabladhøne.
Roar Solheim (04.01.2009)
Hva slags ørn er dette?
Denne ørnen fotograferte jeg i Botswana i sommer. Er det en Tawny Eagle, Aquila rapax, savanneørn på norsk?
H.A. (04.01.2009)
Svar:
Ja, det ser slik ut. Har selv fotografert den i Øst-Afrika.
Roar Solheim (04.01.2009)
HAUKUGLE!!
Hei, jeg lurer på om det er mulig å lokke på Haukugla med den karakteristiske lyden, og få respons?? Er det andre lyder som gjelder? Og da eventuelt på dagtid i likhet med spurva?
Mvh Thomas RS
Mvh. Thomas RS
T. (04.01.2009)
Svar:
Du kan nok lokke på haukugle og få respons, men da må du nok ha ugla i nærheten. Haukuglene sitter i tretopp og synger, så du vil like gjerne kunne se en haukugle som høre den. Derfor har det ikke noe for seg å spille haukuglelokkelyd dersom du ikke samtidig SER at det er haukugle i nærheten. Haukugla kan synge på dagtid, men skumringtimen etter solnedgang er kanskje den beste tiden. haukugla synger også om natta, i alle fall når det er månelyst.
Roar Solheim (04.01.2009)
dompapp julenek
Finner vi ofte, om i det hele takk, dompapp i nek
( julenek ). Jeg har latt meg fortelle at den er for tung pluss at den ikke liker havre ?
T. (03.01.2009)
Svar:
Dompap kan nok forsyne seg fra kornnek dersom de ikke finner annen mat. Men dompapene foretrekker solsikkefrø. Hvis slike finnes på en forplass, så er nok ikke dompapene særlig interesserte i å sette seg i kornneket. Gråspurv og gulspurv er mer vanlige nekgjester.
Roar Solheim (04.01.2009)