Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 459 til 46 468 av totalt 49 962 spørsmål «forrige neste»
Spett på brett
Hvordan kan jeg få spetter på fuglebrettet?
D. (14.01.2009)
Svar:
Hakkespettene må ha mat som de kan hakke løs biter fra. Fett er ypperlig. Halve kokosnøtter, meiseboller og fåretalg i metallnett kan trekke til seg flaggspett, dvergspett og gråspett. Selv har jeg bilde av en gråspett som hakker løs smuler fra et helt, tørt kneipbrød som var spikret fast på en furustamme. Solsikkefrø og andre frøsorter er ikke ettertraktet blant spettene.
Roar Solheim (15.01.2009)
Død hønsehauk
Min mor fant en ung død hønsehauk i en park i Gjøvik sentrum. Er mest kråkefugler der. Fuglen lå under en stor furu og har vel dødd av sult? Er mest kråkefugler der. Ingen synlige skader i alle fall.
Den er ringmerket med nr: 3014515, Stavnger museum, Norge.
Spørsmålet mitt er hvor jeg gir beskjed og om jeg da får vite om den r merket i Stavanger og har flydd hit eller om den er merket her osv.
T.L. (14.01.2009)
Svar:
Det er stor sannsynlighet for at fuglen har dødd av sult. Det er Stavanger Museum som er sentral for ringmerkingen i Norge. Det betyr at alle ringfunn og rapporter om kontroller av ringmerkede fugler skal sendes dit, men fuglen er sannsyn ligvis merket et annet sted i Norge. Dersom den er merket i 2008, kan det ta litt tid før dere får svar på hvor og når den er merket. dette fordi ringemrere rundt omkring i Norge sender rapport om hva de har merket ved hvert årsskifte, og disse opplysningene må sentralen legge inn i sine dataarkiver før de kan finne svar på spørsmålet ditt. Send rapport om funnet til:
olav.runde@stavanger.museum.no
Siden fuglen er ringmerket, er den av vitenskapelig interesse i museal sammenheng. Det er derfor fint hvis dere kan pakke den inn og legge den i fryseboks.Roar Solheim (15.01.2009)
Halsvridning human avliving av fugl?
Hei.
Jeg lurer på om det å vri om halsen på fugler er human avliving. Jeg har tidligere hørt at dette er en veldig smertefull og vanskelig måte å avlive fulger på fordi de har så mange sener og ben i halsen. Er det forskjell på hva slags fugleart det er? F. eks ei Røy?
R. (12.01.2009)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert. Hvis en vet hva en skal gjøre, kan halsen på en fugl knekkes over forholdsvis fort. Hvis du skal avlive en fugl raskest og med minst mulig fare for lidelse for fuglen, er det trolig best å slå den i hodet med et trestykke, jernrør eller lignende. Da knuser du kraniet på den, og det blir "svart" momentant. Det er som å slå av hovedbryteren. Men denne metoden krever at fuglen holdes fast, slik at du ikke risikerer å bomme eller treffe skjevt. Da kan du forårsake unødig lidelse og smerte. Slag mot hodet er trolig den mest effektive avlivingsmetoden på alle håndterbare dyr, fra fisk til små pattedyr og fugler.
Roar Solheim (14.01.2009)
fuglekasser
hva bør størrelsen på fluesnapperkassene være og størelsen
på åpningen
P.S. (14.01.2009)
Svar:
Hvis du bruker planker på ca 15 cm bredde, kan du kappe sidene i ca 26-30 cm lengde. Lag et hull som er 3,2 cm i diameter (svarthvit fluesnapper kan nok gå inn i hull helt ned til 2,8 cm diameter). La taket stikke litt ut over fronten. Lag kassa slik at det er taket som åpnes. Hvis du lager bakstykket lenger enn sidene og fronten, kan baksiden stikke opp, og du kan feste taket med hengsle mot bakstykket. Da er det lett å åpne og kontrollere kassa. Fest kassa på et tre, ca 1,5-2,5 meter over bakken. Sett den gjerne på en greinstump, og slå ståltråd rundt både kassa og treet. Fest tråden litt slakk, og stramm med pinner mellom treet og tråden. Du kan gjerne bore noen 3 mm dreneringshull i bunnen av kassa. Fluesnapperkasser er omtalt i bladet Fuglevennen nr 1 2008 (sjekk Norsk Ornitologisk Forening).
Roar Solheim (14.01.2009)
Løvsanger ?
Hei På tur på Filefjell i sommer tok jeg noen fuglebilder. Er litt usikker på om det er løvsanger. Sender med bilde av fuglen. Bildet er tatt på ca 1000 meters høyde i bjørkekratt i juli måned.
T.O.R. (11.01.2009)
Svar:
Dette er vår mest tallrike fugl, løvsanger, som du også foreslår. Grunnen til at den er vår mest vanlige fugl er blant annet at den er utbredt fra kystskogen og helt opp til tregrensa mot fjellet.
Les mer om løvsanger på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9437Morten Ree (12.01.2009)
fremmed fugl
vi har skutt denne fugelen på fjellvaten
vilken fugel er det tro
(ønskes svar)
A.N.F. (17.12.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en ungfugl av toppand. Men vær oppmerksom på at ungfugl av bergand er svært lik ung toppand.
En vesentlig sak angående disse to artene er at toppanda kan jaktes på mens berganda er fredet.Morten Ree (12.01.2009)
fugletrekk
Hvorfor er ofte ikke plogen fuglene flyr i helt symmetrisk? Enkelte ganger har jeg observert at det er mange flere fugler på den ene siden av plogen enn den andre. Og hvorfor hender det noen ganger at noen fugler flyr ut av formasjonen?
N.N (11.01.2009)
Svar:
Når fugler flyr såkalt i plog, så er det ikke plogformasjonen som er interessant for fuglene. Det er plasseringen av den enkelte fugl i forhold til den som flyr foran som er avgjørende. Ved tuppen av vingen til en stor fugl skapes et drag i lufta. Når fuglen bak flyr bak vingetuppen på fuglen foran, får den redusert luftmotstanden med ca 20%. dette er mye energi spart, og derfor flyr store fugler (gjess, traner, storker) primært etter hverandre på en skrå linje. Dersom det flyr en fugl bak hver av vingespissene til lederfuglen, vil det kunne dannes en plogformasjon, men det skal mye til at det tilfeldigvis blir like mange fugler i hver av "vingene" av plogen. derfor ser som regel en "plog" skjev ut. Innimellom slipper lederfuglen seg tilbake, slik at en ny må overta rollen som "drahjelp".
Roar Solheim (11.01.2009)
Spurve eller perleugle?
Hei!
Jeg var så heldig å få tatt bilde av denne ugla på tur nå i januar, i romeriksåsen nannestad. Stusset litt på om dette var en perleugle eller en spurveugle. Trodde først det var spurve ugle, siden jeg synes hodet passet bra med resten av kroppen (Perleuglas hodet skal vel være mye større i forhold til resten av kroppen), men siden jeg ikke ser nebbet på bildet vurderte jeg om det kunne være en perleugle ettersom nebbet dens er mer gråaktig og derfor er grunnen til at det synes dårligere på bildet mitt som ble tatt med et kamera som fungerer dårlig i lite lys.
Så hvis jeg får bekreftet hva slags fugel det er så er jeg takknemmelig!
M. (11.01.2009)
Svar:
Bildet viser ei spurveugle. Du kan søke ut andre funn av spurveugle i januar i Norge på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/obser.php. For å få ditt funn inn der så må du registrere observasjonen på: http://artsobservasjoner.no/fugler/.
Frode Falkenberg (11.01.2009)
Spurvehauk?
Fant en død rovfugl som jeg tror er en spurvehauk, stemmer det? Den hadde fløyet på en busskur. Går det an å se ut fra bilde om det er en unfugl/voksen, hann eller hun?
S. (08.01.2009)
Svar:
Dette er en ungfugl av spurvehauk, dvs den er klekket i 2008. Det ser ut til å være en hann, for den ser ikke spesiellt stor ut. Spurvehaukene er ekstra utsatt for å kollidere med glassruter, fordi de ofte jakter etter småfugler i boligstrøk om vinteren.
Roar Solheim (10.01.2009)
Måker
Da vi spiste mat ute i barnehagen på fredag oppdaget vi at det plutselig kom mange maåker, uvant med måkeskrik i januar. Da lurte vi på hvordan måkene viste at det var mat i barnehagen? Lukter de det? Det var suppe med brød som ble spist ute så der var ikke sterk matlukt. Barnehagen vår ligger ved kysten = Føynland på Nøtterøy.
S.B. (10.01.2009)
Svar:
Måker og kråker er veldig flinke til å observere tetn som kan antyde at det er mat å finne. Måker kan ligge og seile oppe i lufta, nesten som gribber i Afrika. Hvis EN av dem ser noe som antyder en mulighet for mat, kan den stupe ned, og andre måker i lufta ser dette og følger etter. Jeg har selv opplevd at en måke plutselig stupte ned på plenen etter et kotelettbein straks etter at det var kastet på plenen, uten at vi hadde lagt merke til måker på forhånd, ot uten at vi hadde sett måker på plenen før over hodet. Fugl har generellt ikke god luktesans, så det er nok synet som hjelper måkene til å finne mat som det du omtaler.
Roar Solheim (10.01.2009)