Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 439 til 46 448 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Mer fugl på Dovre
Hvilken fugl er dette? Når den flyr ser det ut som om vingene er sorte og ikke grå.
Hvor er den mest utbredt? Og hva lever den av?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Dette er en vipe - kanskje den vadefuglen som er lettest å kjenne igjen på tegninger og mønstre. Den hekker langs kysten, i jordbrukslandskapet og på myrer og våtmarker over hele Norge
Roar Solheim (18.01.2009)
Fugl på Dovre
Jeg så denne fuglen sammen med en voksen og to barn i sommer. Trodde hegrene hadde tilholdssted langs kysten?! Eller er ikke dette hegre?
R.T. (18.01.2009)
Svar:
Hallo,
nei, dette er et flott bilde av en trane! Den hekker på myrer i skogslandskapet, og opp mot fjellet. I tillegg er tranene i ferd med å erobre kulturlandskaet og å bli en jordbruksfugl. Vi vil nok stadig se fler og fler traner som hekker nær folk, slik de bl. a. gjør i Tyskland, Finland og Sverige.Roar Solheim (18.01.2009)
Overvintrende trekkfugl
Er ikke noen ivrig fugletitter, men har lagt merke til flere vanlige trekkfugler, overvintrer her på Andøya, de senere år. Gråtrosten er nå blitt vanlig i stort antall. Likeså sidensvans. Det var mye rognebær etter sist sommer, men de er snart oppspist. Tårnfalk er også observert nå i mørketida. Både havørn og kongeørn, som trekker lengre sør langs kysten i mørkeste vinteren har gitt seg igjen. Har funnet oppspist orrfugl tidlig i januar, jeger uvisst. Nå på mildværsdager er det nesten et vårlig liv i skogsområder som før har vært ganske så stille. Er dette observasjoner andre også har gjort, eller er det bare noe jeg innbiller meg ?-)
R. (18.01.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale forholdene på Andøya, men det du observerer er nok noe andre opplever også andre steder. Mange fuglearter trekker bare for å slippe unna snøen, dvs de trekker vanligvis til Sør-Norge eller kontinentet. Disse artene vil ofte forsøke å overvintre hvis kulde og snø drøyer på høsten. Dersom vintrene blir mildere over flere år, kan du raskt merke at det er flere av disse fuglene å se om vinteren. Jeg kommer fra Mjøstraktene. Der var gjerdesmetten en svært uvanlig fugl på 1970- og 1980 tallet, fordi vintrene var snørike og kalde. I dag er det langt flere gjerdesmetter å se, både om sommeren og delvis også om vinteren. Dette har nok sammenheng med mildere vintre. De siste 30-40 årene har svarthvit fluesnapper (som trekker fra tropisk Afrika), forskjøvet trekket nesten 2 uker tidligere, dette trolig også på grunn av at våren begynner tidligere enn før.
Roar Solheim (18.01.2009)
Spørsmål:
Hei. Så disse to svømte sammen med en flokk med Stokkender. Så lurte da på hva slags fugl det er? Finner de ikke i noen bøker eller på nett.
E.V. (16.01.2009)
Svar:
Dette er trolig to kryssninger mellom stokkand og en eller annen slags tamand (som opprinnelig stammer fra stokkand).
Roar Solheim (16.01.2009)
Hekker trekkfugler flere ganger?
Hei! Lurer på om trekkfugler som hekker i Norge om sommeren, hekker andre steder på vinteren? Vil tro at tempraturene på overvintringsområdene er tilnærmet det vi har i Norge om sommeren for enkelte av fugleartene..'
Takk for svar!
A. (16.01.2009)
Svar:
Dette er et meget sentralt spørsmål! Trolig hekker ingen av de tropiske trekkfuglene i tropene. Mange av artene er bare hos oss i 3-4 måneder, resten av året i Afrika. Da kan man heller spørre hvorfor de i det hele tatt flyr langt mot nord til oss for å hekke. Hvorfor hekker de ikke i Afrika? Svaret ligger i den store forskjellen mellom vinter og sommer i nord. Svært få arter og mengder av fugl kan overleve kalde og snørike vintre. Når sommeren kommer, er det lys 24 timer i døgnet nord for polarsirkelen. Det betyr at plantene vokser veldig raskt, og insektmengdene eksploderer. Det blir plutselig mye mer mat enn hva de få artene og mengdene av fugl som overlever vinteren hos oss klarer å spise opp. Kort sagt ligger et enormt matfat og venter, nesten uten konkurranse fra stedegne fuglearter. DETTE er det som lokker tropefuglene nordover for å hekke hos oss. Selv om de har lang flyvei, så lønner det seg å fly til oss å hekke, fordi de kan legge flere egg, og ungene har større sjanse til å overleve enn i tropene. Under siste istid, for bare 10.000-18-000 år siden, var dette trekket mye kortere, kanskje bare fra nordkanten av Afrika og tvers over Middelhavet. Med isens tilbaketrekking og vegetasjonens forsvinning i Sahara, har trekkfuglene fra tropene raskt måttet tilpasse seg mye lengre trekkveier. Til tross for dette kommer de. Det kan vi bare glede oss og undre oss over.
Roar Solheim (16.01.2009)
Hva slags fugl er dette?
Bildet er tatt ved Hyde Park i London i Desember.
S. (15.01.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost som er delvis albino, hodet er hvitt. Det var en flott, og litt uvanlig kombinasjon, selv om det ikke er uvanlig å se flere av trosteartene med slik delvis albinisme.
Roar Solheim (15.01.2009)
Ringmærke
Dette er ikke et spørgsmål, men en oplysning om, at vi i vores have her i Thisted, der ligger i Thy(Danmark), har fundet en død fugl, som var ringmærket.
På ringen står der følgende:
8L 62703
Stavanger
MUS. Norway
Jeg tænkte, at den ornitolog, som har ringmærket fuglen gerne ville vide, hvordan det var gået den.
Med venlig hilsen
Kirsten Jensen
Gartneralle 5, DK - 7700 Thisted
K.J. (14.01.2009)
Svar:
Send opplysningene direkte til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum; e-post:
olav.runde@stavanger.museum.no
Da får du raskest svar på hvor og når fuglen er merket. Siden den er merket, kan den ha vitenskapelig interesse. Hvis du kan pakke den inn og legge den i en fryseboks, kan det være at et dansk museum (Århus eller København) ønsker å ivareta den.Roar Solheim (15.01.2009)
Spett på brett
Hvordan kan jeg få spetter på fuglebrettet?
D. (14.01.2009)
Svar:
Hakkespettene må ha mat som de kan hakke løs biter fra. Fett er ypperlig. Halve kokosnøtter, meiseboller og fåretalg i metallnett kan trekke til seg flaggspett, dvergspett og gråspett. Selv har jeg bilde av en gråspett som hakker løs smuler fra et helt, tørt kneipbrød som var spikret fast på en furustamme. Solsikkefrø og andre frøsorter er ikke ettertraktet blant spettene.
Roar Solheim (15.01.2009)
Død hønsehauk
Min mor fant en ung død hønsehauk i en park i Gjøvik sentrum. Er mest kråkefugler der. Fuglen lå under en stor furu og har vel dødd av sult? Er mest kråkefugler der. Ingen synlige skader i alle fall.
Den er ringmerket med nr: 3014515, Stavnger museum, Norge.
Spørsmålet mitt er hvor jeg gir beskjed og om jeg da får vite om den r merket i Stavanger og har flydd hit eller om den er merket her osv.
T.L. (14.01.2009)
Svar:
Det er stor sannsynlighet for at fuglen har dødd av sult. Det er Stavanger Museum som er sentral for ringmerkingen i Norge. Det betyr at alle ringfunn og rapporter om kontroller av ringmerkede fugler skal sendes dit, men fuglen er sannsyn ligvis merket et annet sted i Norge. Dersom den er merket i 2008, kan det ta litt tid før dere får svar på hvor og når den er merket. dette fordi ringemrere rundt omkring i Norge sender rapport om hva de har merket ved hvert årsskifte, og disse opplysningene må sentralen legge inn i sine dataarkiver før de kan finne svar på spørsmålet ditt. Send rapport om funnet til:
olav.runde@stavanger.museum.no
Siden fuglen er ringmerket, er den av vitenskapelig interesse i museal sammenheng. Det er derfor fint hvis dere kan pakke den inn og legge den i fryseboks.Roar Solheim (15.01.2009)
Halsvridning human avliving av fugl?
Hei.
Jeg lurer på om det å vri om halsen på fugler er human avliving. Jeg har tidligere hørt at dette er en veldig smertefull og vanskelig måte å avlive fulger på fordi de har så mange sener og ben i halsen. Er det forskjell på hva slags fugleart det er? F. eks ei Røy?
R. (12.01.2009)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert. Hvis en vet hva en skal gjøre, kan halsen på en fugl knekkes over forholdsvis fort. Hvis du skal avlive en fugl raskest og med minst mulig fare for lidelse for fuglen, er det trolig best å slå den i hodet med et trestykke, jernrør eller lignende. Da knuser du kraniet på den, og det blir "svart" momentant. Det er som å slå av hovedbryteren. Men denne metoden krever at fuglen holdes fast, slik at du ikke risikerer å bomme eller treffe skjevt. Da kan du forårsake unødig lidelse og smerte. Slag mot hodet er trolig den mest effektive avlivingsmetoden på alle håndterbare dyr, fra fisk til små pattedyr og fugler.
Roar Solheim (14.01.2009)