Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 711 til 49 720 av totalt 50 062 spørsmål «forrige neste»
GIFTIG
Hva er det giftigeste dyret i hele verden?????????????????????
S. (08.02.2006)
Svar:
Dette var ikke akkurat et fuglespørsmål... Uansett, pilfrosker (poison arrow frog) regnes for å ha den mest giftige giften (for mennesker) av alle dyr. Kun to mikrogram er nok til å ta livet av et voksent menneske.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Blodårer
Lurer på om er det blodårer i nebbet til ender?
N.N (21.01.2006)
Svar:
Blodårer mangler i selve nebbstrukturen, men det er flere årer i de mykere indre dele av nebbet.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Afrikansk spurvefugl
Jeg søger navnet på en afrikansk spurvefugl hvis unger Astrilden opfostrer.
P.D. (24.01.2006)
Svar:
Det finnes noen finkearter som har spesialisert seg på å være reirparasitter på astrilder. Jeg kjenner ikke det norske navnet, men på engelsk heter de Whydah (slekt Vidua på latin). I motsetning til gjøken, som er vår eneste eksklusive reirparasitt, vokser fosterbarna opp sammen med vertenes barn.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Fugler i stormen
Må fuglene ha mat hver dag for å overleve, eller kan det gå flere dager uten at de spiser. Tenker på det dårlig været som har vert i det siste. Er jo så vidt det går ann å gå ut, kan ikke være lett for fuglene å finne mat under slike forhold, minusgrader og kald vind.
S. (20.01.2006)
Svar:
Små fugler trenger mat hver dag, mens store fugler kan klare seg uten mat i kortere perioder (f.eks. gribber). Hvordan fugler takler strenge værforhold er avgjørende for deres overlevelse. De minste fuglene er mest utsatt, og de har også en relativt stor dødelighet om vinteren.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
hørselen
kan du fortelle meg om hørselen til fugler, hvordan de hører, eller gi meg en link til en bra side om hørselen til fuglene.
Hilsen Meg
H. (17.01.2006)
Svar:
En god side som omhandler fuglenes ører og hørsel finner du her: http://www.earthlife.net/birds/hearing.html. Siden er riktignok på engelsk.
Frode Falkenberg (08.02.2006)
Bur til Kjøttmeis og Hagefluesnapper
Finnes det en plass jeg finner mål (særlig borehull) til bur for Kjøttmeis og Hagefluesnapper?
F.K. (07.02.2006)
Svar:
Oversikt over mål til de fleste kassehekkende artene i Norge her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php . Der kan du se at et inngangshull på 32 mm. i diameter passer til begge artene.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
hvor lenge er kråker i reiret?
Hjelp!! kråker har bygd reir utenfor soveroms vinduet mitt! De er utrolig bråkete og det er umulig å sove. Hvor lenge kommer de til å være der?
A. (07.02.2006)
Svar:
Det var ganske tidlig reirbygging. Uansett, kråka ligger 16-18 døgn på egga sine, mens ungene er omtrent en måned i reiret før de flyger ut.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Fuglekasser
Hvor høyt over bakken er det best å henge fuglekasser til meiser? og hvor langt fra hverandre?
O.J.M. (04.02.2006)
Svar:
Meisene kan hekke på nærmest hvilken som helst høyde over bakken. Det du bør tenke på er forstyrrelser fra folk og andre dyr. Derfor er det gjerne best å sette de opp et par meter opp i treet. 50 meter mellom kassene burde være nok for å holde territorielle fugler fra hverandre.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Fuglesang
Går det an og ta opp fuglelyder med diktafon?Også bruke fuglelyden til å lokke fugler????????????????
S. (04.02.2006)
Svar:
Man trenger ikke veldig avansert eller spesielt godt utstyr for å ta opp og spille av fuglelyder. Det burde gå greit å gjøre det du skriver. Vær varsom om du gjør dette i forbindelse med hekkende fugler. De må ikke forstyrres i sin hektiske hverdag.
Frode Falkenberg (07.02.2006)
Nemningsproblem
Hei! Eg har alltid lurt på kva som ligg bak førstelekkane i nemningane enkelt-, dobbelt- og kvartbekkasin. Særleg forvirrande er det at ein på svensk nyttar nemninga "dobbeltbekkasin" om det som på norsk vert kalla "enkeltbekkasin" (gallinago gallinago). Kan du forklare dette "mysteriet"?
Å.I. (01.02.2006)
Svar:
Disse navnene spiller på fuglenes størrelse og vekt. De svenske navnene er dvärgbeckasin, enkelbeckasin og dubbelbeckasin. Jeg tok kontakt med Gunnar Kjeilen som samler på gammel fuglelitteratur. Han grov godt i bokarkivet sitt, og fant fram til forfatter og ornitolog Hans Eiler Støren Bahr (1821-1901) sine beskrivelser i Aves regionis Stavangriensis, Stavanger Omegns Fugle. Der står dette om dobbeltbekkasinen: "Den er dobbelt så fed som enkeltbekkasinen. Om høsten er den meget fed og tung. Vore jægere kjenner den under navnet tredækker (som forøvrig er det danske navnet på dobbeltbekkasin i dag)". Da er det nærliggende å tro at kvartbekkasinen er under det halve av en enkeltbekkasin, mens den enkle er halvparten av den doble. Logisk?
Frode Falkenberg (06.02.2006)