Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 344 til 46 353 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
avisen er rar
hvorfor skriver avisen at stjertmeisen er sjelden? i hagen vår har vi sett 4-5 stykker samtidig.
S. (31.01.2009)
Svar:
Stjertmeis er en litt uvanlig fugl, selv om den finnes i lavlandet i hele Sør-Norge. I Nord-Norge er den sjeldnere.
Den liker seg best i løvskog, men besøker fuglebrett av og til. Den klarer ikke å spise solsikkefrø, men liker meiseboller og brødsmuler.
Gå inn på linken nedenfor så ser du et kart over hvor stjertmeisa finnes:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10443&vis=kartMorten Ree (05.03.2009)
Fuglekvitter om natten
Hei
Vi bor i Bergen, og den siste tiden har det sittet en fugl i området om natten og kvitret noe veldig. Jeg er ingen fuglekjenner, så vet ikke hva slags fugl det kan være, men det er gjerne slik kvitring man kan høre i skogen rundt parringstid. Hvorfor sitter denne fuglen oppe mange timer om natten? Er det en B-fugl kanskje?
Hilsen Joakim
J. (30.01.2009)
Svar:
Dette tror jeg er en gjerdesmett, vår nest minste fugl. De aller fleste gjerdesmettene trekker ut av landet, men noen få velger å bli igjen. Disse kan plutselig komme på å synge selv midt på natten.
Les om gjerdesmett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8895&vis=Morten Ree (05.03.2009)
hvoer er fuglene
i år er det blit mye mindre fugler en det har vært før min bestefar har trod at det har vært for at på starten av vintren i år var kald men det var ikke noe snø som de kunne varme seg med så tror dere at de har fryst i hjel
O.K.E. (27.01.2009)
Svar:
Dess kaldere og snørik vinter, dess større dødelighet får vi blant fuglene. Men uansett vil det være masse fugler som besøker fuglebrettet, men det vil variere i antall ettersom mange er streiffugler som streifer over store områder på leting etter mat. Derfor kan det gå lange tider og faktisk en hel vinter hvor det er mindre fugl enn det var for eksempel året før.
Morten Ree (05.03.2009)
Svarttrosten krangler om maten
Jeg er så heldig å ha (minst) tre svarttrost fast besøkende i hagen min nå i januar. De dukket opp julaften, og til å begynne med kunne jeg se tre fugler spise pent sammen, men etter noen uker ble det krig. Nå bruker de som oftest å jage vekk hverandre.
Dette overrasker meg litt, ettersom i allefall to av de stridende helt tydlig er en hunne og en hanne (den tredje gjetter jeg at er en ung hanne). Jeg har forstått det slik som at svarttrosten er monogame og trodde at det pågikk hele året rundt. Hvorfor krangler de da om maten?
Svartrosten er forresten en virkelig vakker fugl, med god underholdningsverdi :)
Takk for at dere driver denne tjenesten, og på forhånd takk for svar :)
A. (27.01.2009)
Svar:
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen, og blant fuglene er fokuset på å få i seg nok mat sterkere dess mer vinterlig forholdene er. Derfor så blir fuglene mer hissige dess mer sulten gnager. Da brukes det energi på å forsvare matfatet. Når våren gjør sitt inntog blir fokuset rettet mer mot hekkesesong og selv om hannene fortsatt vil være i tottene på hverandre, så vil hunnene bli svært populære etter hvert.
Morten Ree (05.03.2009)
Gråtrost
Typisk oppførsel på gråtrost under næringssøk er at den hopper litt fram, skakker på hodet, for så å ofte sette nebbet i jorda og dra opp en meitemark. Hvorfor denne skakkingen på hodet? Er det for bedre å se ørsmå bevegelser i jordskorpa?
A.T.O. (26.01.2009)
Svar:
Du har helt rett, det er for å bedre se små bevegelser i gresset, hvorpå trosten setter nebbet dypt i jorden og drar opp sin godbit. Mange tror at gråtrosten gjør dette for å høre etter mark som kryper, men selv om øreåpningen sitter på siden av hodet så gjør også øynene det, så det er synet som brukes.
Les mer om trostene våre ved å gå inn på www.fuglevennen.no og velg "Tidsskrift" fra øvre meny, i nr. 1-2005 finner du artikkel om "Troster i hagen".Morten Ree (05.03.2009)
Telling av meiser
Hei!
Jeg lurer på hvordan man skal vite ca hvor mange meiser det er området. De flyr jo til og fra. Kan man telle f.eks. hvor mange i timen på fuglebrettet? dele med et eller annet tall. Har masse dompapp og stillits på foringsplassen. De kommer i flokk så da blir det enklere.
A.L. (26.01.2009)
Svar:
Det er slett ikke enkelt å telle meisene rundt en foringsplass, spesielt hvis det i tillegg er mange trær i nærheten. De er svært stresset i forhold til finkefuglene. Det blir rett og slett å observere over en hvis tid, notere hvor mange man har sett samtidig og danne seg et inntrykk av hvor mange som ikke ble talt opp. Antallet er nok ofte nesten det dobbelte av hva man ser, men det er som regel umulig å få et eksakt tall.
Morten Ree (05.03.2009)
forurensing
hei det er noen som har som har fått skrens på taktor hengeren som det var 6 rund baller på dei ligger i sump lingnede vaten atmed ei elv så det kommer nesten ikkje vaten inn der kann rund ballene lage dålig vatn det er stokkand laksan hegrer svaner der kann dei dra sin veg?ønskes svar
J.F. (26.01.2009)
Svar:
Dette har nok ikke noen betydning for fuglene, men jeg synes jo den som eier disse rundballene burde hente dem opp igjen.
Viss det har blitt tatt hull på dem kunne det vært fin føde for rådyr, hjort og elg. Men plasten som er pakket rundt vil jo selvsagt forurense naturen hvis den blir liggende.Morten Ree (05.03.2009)
Ukjent fugl
Mater fugler hele vinteren og kjenner igjen de fleste av slagene som besøker foringsplassen. Har nå oppdaget en liten fugl (det er en 3-4 stykker) som jeg ikke greier og identifisere. Den er ganske liten og stripete.Den går mye på bakken og det er vanskelig og se helt nøye hvordan den ser ut, men den er brun/sort/grå stripete med veldig smal lysere stripe. Har sjekket jernspurv og grønnsisik, men synes ikke den ligner noen av disse. Hva kan dette være?
A.L.F. (26.01.2009)
Svar:
Minner meg om gråsisik, den er streket på ryggen med lysere striper midt etter ryggen og et smalt hvitt felt over vingen.
Morten Ree (05.03.2009)
Sisik?
Jeg har hatt en del gråsisik på fuglebrettet. Idet siste har det kommet en som ligner, men denne er jevnt grå over det hele, vingene er litt mørkere enn resten. Nebbet virker tynnere enn gråsisikens. Den har en rødbrun hette, omtrent som munk-hunn, men fuglen er mørkere enn den. Dette er på Trøndelagskysten. Lurer på hva slags fugl det kan være.
Kari.
K.T. (26.01.2009)
Svar:
Jeg klarer ikke å finne annet svar enn at dette er en munk. Det du beskriver er en munk hann med hunnens rødbrune hette. Unge hanner har denne fargekombinasjonen før myting på høsten, men skal på denne tiden av året normalt sett ha en svart hette.
Morten Ree (05.03.2009)
Storfugl og orrfugl - beiting.
Jeg går ofte på senvinteren, når det er skare, i et område med mye storfugl og orrfugl. Det er tiurleik her, og jeg har skremt opp flokker med orrfugl i samme området. Det er mest gran og furuskog her (lite bjørk).
Under furuene ligger mye småkvister av furu etter beitingen. Det ser ut for at siste årsskuddet havner på bakken. Vil storfuglen helst ha eldre furuskudd? Det blir sagt at orrfuglen beiter mest bjørk om vinteren, men i og med det er mye orrfugl her og lite bjørk, lurer jeg på om orrfuglen også kan beite furu?
O.S. (22.01.2009)
Svar:
Når bakken blir helt snødekt og det ikke lar seg gjøre å søke næring blant lyng og gammel bær så tvinges jerpe, orrfugl og storfugl opp i trærne for matsøk. Jerpa spiser helst rakler og knopper av bjørk og or. Orrfugl foretrekker kvister, rakler og nyskudd av bjørk, mens storfuglen beiter furubar. Begge de to sistnevnte nyttiggjør seg også nyskudd, kvister og bær av einer. Jeg har ikke hørt at storfuglen ikke spiser årsskudd av furu. Den velger ofte ut mellomstore furutrær som er litt glissne og ikke har de kraftigste nålene. Orrfuglen beiter nok ikke i furu, men vil gjerne søke tilhold i blandingskog med dominans av bartrer for å få bedre skjul.
Morten Ree (05.03.2009)