Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 225 til 46 234 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Pingviner
Hei!
Jeg lurer på om pingviner fungerer annerledes enn andre fugler. Da tenker jeg spesielt på gassutveksling, ekskresjonssystem osv.
K. (29.01.2009)
Svar:
Sannsynligvis ikke, men dette er et så spesielt spørsmål at du nok må lete på nett eller i spesiallitteratur selv for å finne eventuelt svar. Pingviner er i alle fall tilpasset å leve i svært kaldt klima, og for å kunne det, har de et tykt spekklag under huden. Dette er den vanlige måten som arktiske pattedyr bruker til å beskytte seg mot kulda. Andre fugler har helst en isolerende fjærdrakt, men siden pingvinenes fjær er korte og mer skjellignende, så har de utviklet samme kuldebeskyttelse som sjøpattedyrene.
Roar Solheim (07.04.2009)
Bokser med rottegift
I urbane strøk plasseres det gjerne bokser med henblikk å ta rotta på nettopp rottene. Har registrert at det kan være en del mindre fugler i nærheten av disse boksene, hovedsaklig troster og andre spurvefugler som samler sin føde på bakken. Er det fare for at fuglene tar en tur inn i disse boksene?
F..M.B. (18.02.2009)
Svar:
Dette kjenner jeg ikke til, men det er ikke umulig at f. eks. en spurv eller en meis kan smette inn for å lete etter mat. Slike fugler hekker i hulltrær, og har for vane og kunne smette inn i trange åpninger. Dessverre vet jeg heller ikke om rottegift virker på fugl, men det er nok sannsynlig at det er skadelig også for fuglene. I så fall er det uheldig dersom slike giftbokser settes opp slik at fugler kan komme til dem. Dokumentasjon på eventuelle uheldige sideeffekter av slike giftbokser er derfor ønskelig.
Roar Solheim (07.04.2009)
Hvorfor
Hvorfor heter stæren stær?
T.E. (25.03.2009)
Svar:
Dette spørsmålet har jeg ikke et ferdig svar på. Jeg har aldri hørt forklaring på stærens navn, og finner det heller ikke i noen bøker. Men det KAN tenkes at navnet egentlig er en etterligning av varsellyden til stæren. Den roper hese Skvææææ-lyder, og "stæær" er en god bokstavbeskrivelse av denne lyden. Mange andre fugler har navn som hermer lyden de lager (f. eks. ravn/korp, fink osv.). Dette er det nærmeste jeg kommer en mulig forklaring.
Roar Solheim (07.04.2009)
bokfink
Hvorfor heter bokfinken bokfink
E. (25.03.2009)
Svar:
Det er en fornorsking av det danske navnet bogfink, som henspeiler på treslaget bøk. Egentlig burde den hett bøkefink på norsk, men den finnes i all slags skog, så heller ikke det navnet er spesielt godt. Skogfink hadde kanskje vært det mest passende navnet hvis man skulle navnsette fuglen i dag.
Roar Solheim (07.04.2009)
Skjærereir på balkongen
En skjære prøver å flytte inn på min balkong på Etterstad i Oslo. Den bygget først under en plaststol. Da jeg fjernet dette, fortsatte den på tre steder. Hvordan kan jeg bli kvitt den?
B.M. (07.04.2009)
Svar:
Vanligvis anbefaler jeg at man skal la fuglene få bygge sine reir i fred, men dette høres ikke ut som et bra sted for et skjærereir. Hvis du fjerner alle kvistene etter hvert, vil nok fuglene forstå til slutt at dette ikke var noe bra stedsvalg. Hvis du vil ha umiddelbar stopp på reirbyggingen, må du kanskje dekke til balkongen en stund med bærnot, slik at skjærene ikke slipper til.
Roar Solheim (07.04.2009)
Fuglekasser
hei. Jeg har satt opp tre fuglekasser i hagen - men flaggspett gikk på alle i fjor. Lurer på om dere har tips til hva jeg kan gjøre - hvor jeg eventuelt kan få tak i metallplate med hull i som kan settes foran slik at bare "leieboeren" kommer inn?
C.H.R. (06.04.2009)
Svar:
T kontakt med firmaet Natur og Fritid på Lista, Norsk Ornitologisk Forenings butikk. Ring 38 39 35 75, eller gå inn på nettet på http://www.naturogfritid.no/
De har metallplater til å montere foran hullet på småfuglkasser.Roar Solheim (06.04.2009)
Gråspurv som angriper med spyttaktig væske?
Vi har en gråspurvfamilie i taket og et vindu like ved ser ut som det har blitt spyttet på. Kan dette være spurven som har angrepet sin speilbilderival med avføring eller er det naboen som har spyttet på vinduet?
C. (06.04.2009)
Svar:
Dette hørtes underlig ut. Fugler spytter ikke, så dersom det er noe spurvene har etterlatt, er det sannsynligvis tyntflytende ekskrementer. Kan en spurv ha fløyet på vinduet og sprøytet ut ekskrementer samtidig?
Roar Solheim (06.04.2009)
Død spurvehauk? Skal dette rapporteres til noen.
Hei, vi fant en liten død rovfugl utenfor huset vårt i ettermiddag. Den er ikke større en en trost så tror det må være en spurvehauk. Men spørsmålet er; skal dette innrapporteres til noen? Prøvde å søke på fylkets sider med fant ingen ting om dette der.
R. (06.04.2009)
Svar:
Funn av døde fugler kan være av interesse i museale sammenhenger, derfor er det fint hvis du kan pakke inn fuglen i plastpose og fryse den ned, sammen med en lapp med opplysninger om funnswted og -tid. Ta kontakt med ett av de zoologiske museene.
Roar Solheim (06.04.2009)
Tanzania
Kan ikkje finne bilde av denne i fugleboka mi.
Regnskogen rundt Mt.Kilimanjaro.
B. (09.03.2009)
Svar:
Jeg har ikke fuglelitteratur til å dekke alle artene i denne regionen, men denne fuglen KAN ligne mye på en trostefugl som kalles glotrost på norsk (Zoothera piaggiae). Men den er ikke helt identisk, så det kan også være snakk om en fugl fra en annen familie. Det er spørsmål om den er på størrelse med en gråtrost, eller mindre, mer på størrelse med kjøttmeis (?). Kommer dessverre til kort når litteraturen mangler.
Roar Solheim (05.04.2009)
Brushanen - årets fugl 2009
Brushanen er som kjendt årets fugl 2009. Dette skal eg laga eit lite prosjekt om i biologien, og har nokre spørsmål angåande fuglen:
- er det nokon som veit kvifor bestanden har gått ned i Sør-Noreg?
- Kva metodar brukar ein for å kartleggje Brushanen, og kvifor er desse metodane viktige (i forhold til metodar som blir brukt for å kartleggje andre artar)?
Eg las litt om dette på birdlife.no, men håpar å finne ut av noko meir.
S.A. (26.03.2009)
Svar:
Vi vet ikke årsaken til at brushanene har avtatt i antall - det er en av grunnene til at NOF nå retter søkelyset på denne arten. Men brushanene er trekkfugler som bl. a. overvintrer i Afrika. Derfor er det vanskelig å finne årsaker til nedgang. Det kan være endringer i vinterkvarterene (miljøgifter, naturødeleggelse, næringssvikt), endringer på rasteplasser langs trekkrutene, eller endringer i hekkeområdene i nord. Brushanene er lette å observere fordi de spiller og gjør seg synlige. De kan telles på leikplassene, men også under trekket vår og høst på kjente rasteplasser. F. eks. telles vadefugler (deriblant brushøns) i Åkersvika ved Hamar. De har blitt talt regelmessig under trekk helt siden 1974.
Roar Solheim (05.04.2009)