Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 155 til 46 164 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
hvordan jobbe med fugl i barnehage.
Mange foreldrer oroer seg når barn skall jobbe med fugl vad gjør jeg for å berolige foreldrene. Hva må jeg tenke på så at de ikke får lopper?
I.B. (21.04.2009)
Svar:
Det er liten fare for at ungene får på seg fuglelopper dersom de f. eks. bare skal titte ned i en fuglekasse. Fuglelopper holder seg helst på fugl. Dersom en får en slik på seg, kan en bli bitt, men loppa merker at dette er feil dyreart. Jeg har fått på meg fuglelopper fra fuglekasser underv rensking av kasser sent på våren, når sola har varmet opp kassene og loppene sitter rundt hullet i påvente av fugler som skal sjekke kassa. Da har jeg tatt av meg skjorta, og knipset vekk loppene. Deretter tar jeg en dusj og legger klærne i vask. Når dette er gjort, ser jeg ikke mer til fugleloppene. Dette bare som informasjon dersom noen er hysterisk redde for fuglelopper.
Roar Solheim (22.04.2009)
Hva slags ugler?
Nå er dette 1,5 år siden, men spørsmålet har jeg stilt meg hver gang jeg har tatt turen ut i skogen sør i Elverum. Det var en kveld tidlig i Oktober rett i det solen begynte å gå ned da jeg forlot ei hogstflate etter å ha sittet på elgpost. Jeg fikk litt av et syn da jeg så de to uglene som satt siden av hverandre på en skråstilt skat / stør nede ved bakken i et lite parti som gikk ut av den store hogstflata. Nå er det ikke så lett å størrelse bestemme de da jeg så på de gjennom kikkert på 50-70 meter, men de så store ut. De var markant spraglet ganske hvit / mørk grå i fargen. De hadde ikke horn som en hubro som jeg har sett på bilder. Jeg satt å så på de en vel 3 minutter og på den tiden hadde de vridd hodet flere ganger. En halvtime til en times tid tidligere hadde jeg hørt noen merkelige lyder som kom fra granskogen nedenfor der jeg så de, det minnet om et par dager gamle kattunger. Om dette kan relateres til uglene vet jeg ikke. Dette var langt til skogs så kattunger var det iallefall ikke ;) Har de noen formening om hva det var?
I.H. (21.04.2009)
Svar:
Det er stor mulighet for at du kan ha sett to slagugler! De er temmelig lyse, selv om de har mørke flekker. Øynene er mørke som hos kattugla. Jeg har selv jobbet med slagugler øst for Elverum siden 1979, og kjenner godt til arten fra disse strøkene. Selv om det ikke er ofte at du treffer på dem ute i skogen slik du beskriver, så hender det. Slagugla har et dypt rop, som på avstand nesten kan minne om bjeffet fra en elghund.
Roar Solheim (22.04.2009)
Trekk- og standfugl
Hvorfor har vi både trekkfugl og standfugl i Norge? Hva er vitsen med at trekkfugler oppholder seg i Norge i det hele tatt, når de alikevel drar mot vinteren? Hvorfor da ikke bare være i sydligere strøk hele tiden?
T. (21.04.2009)
Svar:
Dette er den interessante måten å stille spørsmålet på. Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (22.04.2009)
Drektighet
Hei Hei! Jeg lurte på følgende?!
Kalles dyr som ikke er pattedyr for drektige?
Hva isåfall kalles det da?
Hvor lenge går feks en stork,emu,og påfulg gravid?
Hilsen Tor Loen
N.N (22.04.2009)
Svar:
Fugler er IKKE drektige, fordi fosterutviklingen skjer i egget når dette ligger utenfor fuglens kropp. Men en del krypdyr og slanger beholder eggene inne i kroppen helt til de skal klekkes, og de føder dermed levende unger (eller egg som klekkes idet de verpes). Det er mulig at man kan si at en hoggorm er drektig, men jeg har aldri hørt begrepet brukt om krypdyr.
Roar Solheim (22.04.2009)
ærfugl
jeg har en gjeng med ærfugl utenfor vinduet mitt. de dukker etter runde mørke gjenstander på str m kinder-egg, kanskje mindre. en venn foreslo blåskjell. klare de ete dem med skall på? om ikke, hvordan krekker de skallet?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Det er sannsynligvis blåskjell de henter opp, og jeg tror de knuser skjellene i magen ved hjelp av småstein, slik hønsefuglene maler opp plantekost. Jeg er ikke sikker og kjenner ikke ærfuglenes næringsbiologi i detalt, men dette er den mest trolige forklaringen.
Roar Solheim (22.04.2009)
Innbruddssikre svalereir?
Hei,
Har hver sommer en liten svalekoloni på bolighuset. Synes det er ok.
MEN i fjor sommer massakrerte en hakkespett reirene: hakket hull i dem og forsynte seg med egg/svaleunger; begge kullene i tre reir i to omgenger.
Kunne tenke meg å montere fabrikerte reir som ikke lar seg hakke hull på av hakkespetten, slik at svalene får være i fred. Hvor får man kjøpt slike uten at det "koster skjorta".
Eller: Finnes det noen byggetegninger på svalereir.
Mvh
AI
A.I. (22.04.2009)
Svar:
Jeg antar at det dreier seg om taksvalereir. Taksvalene kan man lage plattinger til som de kan feste reirene sine oppå, men det er ikke tradisjon for å få taksvalene til å bygge reir selv inne i kasser som kan holde en flaggspett på avstand. Jeg tror firmaet Schwegler i Tyskland har laget noen imiterte taksvalereir i noe som heter trebetong, men disse kassene er nok dyre. Jeg vil anbefale deg å prøve å støpe noen skålformede reir som ligner taksvalereirene i form og størrelse, og å lage dem av betong/sement. Hvis du lager slike reir med et tretak på som kan skrus oppunder husmønet, og hvis hullet er for lite til at flaggspetten kan komme inn, så kanskje dette kan hjelpe. Men problemet var svært uvanlig. Det er første gang jeg hører om spetteangrep på svalereir, og sannsynligvis er dette en bestemt hakkespett som har prøvd seg på dette. Dersom denne fuglen ikke har overlevd vinteren, så vil det nok også være stor sjanse for at svalene skal kunne hekke i fred.
Roar Solheim (22.04.2009)
Ørn?
Sto og iakttok to havørner som låg på vinden.
Så kommerden 3. fuglen inn i bilde, det eg trur var ei ørn.
Men denne hadde ein stor kvit runding under kvar vinge, om vingen er 30 cm breid, var diameteren på det kvite feltet mellom 15-20 cm.
Kva var dette?
R.V. (22.04.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si, så lenge du ikke angir størrelsen på denne siste fuglen i forhold til havørnene. Men jeg mistenker at det kan være en ung kongeørn du har sett. Ungfuglen har et hvitt felt ved indre deler av håndsvingfjærene, men det fortoner seg som regel oftest mer avlangt en rundt.
Roar Solheim (22.04.2009)
Kjøttmeisreir på altanen
Vi har oppdaget at en kjøttmeis har bygget et reir i tilknytning til en bod vi har ute på altanen. Dette redet er ca. en meter fra husveggen vår. Vi pleier ofte å sitte ute og spise, men er nå bekymret for fuglelopper. I hvor stor radius fra reiret befinner de seg? Vi vet heller ikke om det er blitt lagt egg enda, og om vi i så tilfelle kan fjerne redet?
K. (19.04.2009)
Svar:
Noen småfugler kan ha lopper i reiret, men det skjer slett ikke alltid. Jeg rensker selv mange fuglekasser hvert år, og det er bare av og til at enkelte reir inneholder lopper. De holder seg helst inne i reiret når fuglene er der, for det er fuglenes blod de lever av. Jeg vil anbefale at dere holder øye med fuglene, og når meisene og meiseungene forlater reiret, så kan dere forsøke å fjerne reiret så snart som mulig. Bruk gummihansker. Dersom det skulle være noen lopper i reiret, så vil dere da bli kvitt dem før de eventuellt begynner å søke seg ut eller omkring reiret etter andre matkilder.
Roar Solheim (20.04.2009)
vipas skjebne på bondens åker.
heisann :)
Jeg har et spørsmål angående viper. Vær vår får vi som regel besøk av et noen viper som slår seg ned på jordet. Dette synes jeg er et veldig koselig besøk. Problemet oppstår når våronna skal gjøres. Vi har pleid å sette opp en staur rundt de stedene vi lokaliserer et reir slik at vi prøver å unngå og ødelegge det ved å kjøre ved siden av det. Har dette egentlig noen effekt i forhold til om ungene klarer seg, eller vil forstyrrelsene være så store at vipa forlater reiret? Sitter med en klump i halsen hver gang jeg pløyer i nærheten av et vipereir.
L. (20.04.2009)
Svar:
Det er mange bønder som gjør sitt beste for å unngå at vipereirene kjøres i stykker. Noen flytter reiret og underlaget på en spade, og det hender at vipene faktisk følger med. Men det beste er nok å merke av stedet rundt reiret idet pløying/jordbearbeiding finner sted, slik at reiret kan berges. Deretter bør merkepinner og stikker fjernes, for slike kan avsløre reiret for kråkefugler. Kråker og skjærer spiser gjerne fugleegg, og de er meget flinke til å koble tegn og mat. Så dersom de tilfeldig oppdage et vipereir koblet til slike merker, så kan dette lede dem lettere til å finne flere. Men hvis bare egnene får ligge uskadet, så tror jeg stort sett vipene vil kunen fortsette å ruge. Hvis ungene klekkes, så vil vipa kunne lede dem med seg til de mest gunstige stedene.
Ved engslått er det viktig at det ikke slås utenfra og i sirkel inn mot midten av enga! Slåtten bør gå i striper fra en kant til en annen, eller fra midten av enga og utover. Da har fugler en sjanse til å rømme unna og ikke bli fanget inne i en vegetasjonsøy til slutt! Særlig åkerriksene rammes av slik slått.Roar Solheim (20.04.2009)
Besøk på fuglebrettet i april
Jeg er nysgjerrig på en fulg som vi har hatt på fuglebrettet i noen dager nå. Den er på størrelse med meisene, og er markert rød nærmerst helt inntil nebbet rundt hele hodet. Videre er det noe hvitt og svart i markerte skiller på hodet. Ellers ser kroppen gyllen ut, og vingene har noe svart, hvitt og gult på seg. En meget vakker fugl!!
N.N (20.04.2009)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en stillits! Dette er en finkefugl som av og til kommer innom fuglebrettet. Den er meget vakker med rødt, hvitt, gult og svart på seg (søk den opp i fugleboka eller på nettet). Om høsten og vinteren spiser den frø, gjerne fra tistler og borrer. Nebbet er tynt og litt langspisst, nettopp for at den skal kunne plukke frøene ut fra de frøstandene som disse skjermplantene har.
Roar Solheim (20.04.2009)