Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 099 til 46 108 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Duer
hei. jeg bor rett ved siden av en skog og de siste 3 årene har det vært to duer som har kommet til hagen vår og spist frøene på bakken under fugleforingsautomaten.
Kan det tenke seg at det er de samme som returnerer?
Kan du si noe om typisk oppførsel til duene? (som forklarer det at jeg f.eks. det at jeg aldri har sett en due alene og at småfuglene ikke bryr seg om duene er tilstede der de sitter på fugleforingsautomaten)
Setter pris på svar
A. (29.04.2009)
Svar:
Det er absolutt mulig at det er de samme duene som du har sett gjennom tre år, men det behøver slettes ikke å være slik. For å være helt sikker på at det er de samme fuglene som vender tilbake, må man ringmerke dem slik at individene kan gjenkjennes. Når du ser to sammen, så kan det godt være at det hele tiden er et par som dukker opp sammen på forplassen din. Duene er ufarlige fugler sett fra småfuglenes ståsted, og derfor bryr de seg lite om at duene går omkring på forplassen. Faktisk øker duene alle fuglenes muligheter til å oppdage farer, fordi det er flere par øyne som holder utkikk etter katter, spurvehauk o.l.
Roar Solheim (29.04.2009)
Kvinand /Laksand
Jeg har som en prøve satt opp 4 kasser i håp om å få nevnte anderaser til å etablere seg. Spent har jeg fulgt forekomsten og aktiviteten i de siste dager . Den ene dagen har jeg kunnet observere 5-6 par kvinand , for i den neste dag kanskje bare 1 par kvinand og 1 par laksand . I dag , 28 april ser jeg kun tre kvinender, 1 hann og 2 hunner. Er redd at endene kun er på trekk , og bruker vannet som en mellomstasjon .Eller kan det fortsatt være håp for at de slår seg til ? Har ved flere anledninger iaktatt de nevnte kvinender ( 1 hann og 2 hunner) Mente at de opererte parvis , men kan det forekomme enheter på 1 hann og flere hunner ? Og så har jeg i tillegg i flere dager nå observert et par jeg ikke er istand til å artbestemme. Noe langt hold , bruker kikkert , men hannen har en temmelig kraftig rustrød farge på store deler av hode og hals. Kroppen i gråtone med en markert hvit stripe over vingene . Det nærmeste jeg har kommet er krikkand , men på et relativt langt hold er jeg ikke istand til å se det grønne langsgående feltet på hodet.
Hilsen en som er veldig spent på om jeg får lønn for "strevet"
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (28.04.2009)
Svar:
Kvinendene opptrer neppe parvis i hekkesesongen. Når en ofte ser dem to og to sammen, er det nok helst fordi en bestemt hann vokter intens på en hunn, og jager vekk andre hanner. Det er ikke uvanlig å se en hunn og flere hanner sammen. Hvis en hunn har begynt å legge egg, kan det hende at hun dukker opp i et tjern hvor en hann krtiserer en annen hunn. Da vil du en stund kunne se en hann og to hunner der. Dette er bare en tenkt mulighet, og alle mulige konstellasjoner kan tenkes. Den anda du beskriver kan godt være en krikkand. En annen mulg art kan tenkes å være brunnakke, men hannen hos denne arten er lysere på tygg og kroppssider enn krikkandhannen.
Roar Solheim (29.04.2009)
Spørsmål:
Dette ser for meg ut til å väre en trost, men kan ikke finne
den i gjen oppslagsverk. Er det vinterdrakt ?
E.H. (28.04.2009)
Svar:
Dette er en gråtrost med en genetisk feil som hindrer fargestoff i å komme ut i en del av fjærene når de vokser ut. Derfor er den flekkvis hvit. De fargede fjærene har forøvrig naturlig gråtrostfarge. Denne genfeilen er nokså vanlig hos trosteartene.
Roar Solheim (29.04.2009)
blinkende ting
Hei, jeg lurer på om det er en myte at enkelte fugler går etter ting/gjenstander som blinker, og om de kan samle opp slike ting i reirene sine. Hvilke fuglearter er det da i så fall snakk om (f.eks kråke?), og hva slags ting kan det være snakk om (knapper, papir, steiner, etc.) Årsaken til at jeg spør er at jeg skriver en roman/fabel, og at dette kan ha betydning for hva som vil skje i romanen.
L.T.S. (28.04.2009)
Svar:
Skjærer skal kunne plukke opp blanke ting som de bringer til reiret, men dette er ikke spesielt vanlig, og det ser ikke ut til at det er en del av deres reirbyggestrategi å pynte reiret med blanke ting. I Eustralasia finnes fugler som pynter spesielle spillplasser med fargerike gjenstander.
Roar Solheim (29.04.2009)
Linerler
Vi har et linerlepar som har slått seg ned hos oss.
De flyr å hakker på alle vinduer. Og følger oss fra rom til rom. Er det noe vi kan gjøre for å få de til å holde seg vekk fra vinduene? De blir utrolig svarte i løpet av et døgn.
L.S. (28.04.2009)
Svar:
Det er ikke lett å holde fuglene unna, men sannsynligvis gir de seg mede dette etter noen dager, til opp mot et par uker. Sannsynligvis er det snakk om fugler som ser sitt speilbilde i vindene, og tror at det er en rival somd de vil jage vekk.
Roar Solheim (29.04.2009)
skjære
er skjæreredet vanntett eller går vannet igjennom?
E.R. (28.04.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, som jeg faktisk aldri har tenkt på selv, eller noen gang har hørt stilt. Jeg vet ikke svaret! Men jeg antar at det meste av vannet renner langs kvistene og på utsiden av selve reiret, slik at skjæra er ganske tørr inne i reirgropa. Under kraftig regnskyll kan det kanskje hende at noe vann kommer inn på ryggen av skjæra.
Roar Solheim (29.04.2009)
Imiterende fugl
Dette epørsmålet er om en fugl som holder til i skogen ved oss. Den har en høy og klar stemme, og en veldig variert sang. I tillegg er den en ekspert på å imitere andre fugler. Den bruker lyder fra bl.a. blåmeis og spurvehauk, og den lærer nye lyder hele tiden. Hva slags fugl kan det være?
N.N (28.04.2009)
Svar:
På denne tiden av årert høres det mest ut til å kunne være snakk om en måltrost. Dersom munken har ankommet, så kan også den imitere andre arter.
Roar Solheim (29.04.2009)
foring
viss jeg blukker nøtter og bær i sommer,og forer fuglene med det om vinteren. vilken arter kan jeg få?
J.F. (28.04.2009)
Svar:
Nøtter spises helst av nøtteskrike og nøttekråke, men bær kan spises av de fleste spurvefugler som er vanlige brettgjester. Munk, troster og sidensvans tar veldig gjerne bær.
Roar Solheim (29.04.2009)
Spørsmål:
Hei
Den senere tiden har vi hatt bes=F8k av en fugl p=E5 v=E5r eiendom. Ofte (o=
m h=F8sten) se vi orrfugl, b=E5de haner og h=F8ner (har skutt endel av dem)=
, men denne fuglen som jeg n=E5 sitter og ser p=E5 har vist seg p=E5 v=E5rp=
asrtenn i =E5r. Den kjennetregnes ved at den er veldig lite sky - vi kan g=
=E5 helt inn til ca. 4 meters avstand f=F8r den flyr bort (ofte bare f=E5 m=
eter f=F8r den setter seg i en busk). Den er p=E5 st=F8rrelse med en orrhan=
e, har kraftige r=F8de partier over =F8ynene, har m=F8rk fj=E6rdrakt ( men =
jeg mener den eg=E5r mer i det sort/brune enn den mer bl=E5/brune orrhanen.=
Lyrformet hale har jeg ikke observert, men den g=E5r stort sett og beiter =
p=E5 bakken (bl=E5b=E6rlyng) og da er vel den lyrformade halen vanskeligere=
=E5 se?
=A0
Kan dette v=E6re en rakkelhane? Om jeg f=E5r tatt et bilde av den kan jeg s=
ende dette i en senere korrespondanse. Jeg har en gang tidligere (ca. 10 =
=E5r siden) observert en liknende adferd hos en fugl som jeg da trodde var =
en orrhane.
=A0
Mvh
Gunnar Hannisdal
Lielva 6
5353 Straume (litt vest for Bergen, ved sj=F8en)
N.N (28.04.2009)
Svar:
Det kan meget vel være at dette er en rakkelhane. Den ser litt ut som en mellomting mellom orrhane og tiur. Rakkelhanen har en lillafarget glans i brystet. Stjerten har form som tiurens. Rakkelhanens spillyder er en raspende, rapende lyd. Prøv å få tatt et bilde av den.
Roar Solheim (29.04.2009)
Identifikasjon og atferd
Observerte to rovfugler i går like utenfor Tromsø i går. Anslår vingespennet til å være et sted mellom en og en og en halv meter, og vingene var rektangulære med taggete ender. Fuglenes farge var lys brun, med innslag av noe hvitt. Fuglene ble observert i et område hvor fjellet går noe bratt ned mot havet, via et flatere område med bredde på 100-200 meter.
De to så ut til å holde på med en form for dans/kamp, da de etter hvert fløy inn i hverandre, og sirklet ned mot bakken, for så å fly videre ved siden/etter hverandre. Fuglene så stort sett ut til å gli gjennom luften.
M.N. (28.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett to fjellvåk, og dette kan ha vært et par som har holdt på med kurtise i lufta. Rovfugl kan fly mot hverandre, sirkle sammen, og faktisk holde hverandre fast i klørne mens de daler gjennom lufta.
Roar Solheim (29.04.2009)