Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 034 til 46 043 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Skjære egg , nylig funnet
Har nylig funnet 6 skjære egg , fant de i ett rede å der hva ingen "skjære-mor". Ventet bak noen busker i cirka 20 minutter. Moren hadde ikke kommet tilbake. De hva veldig småe.
Så jeg tokk dem med meg hjem , er ikke helt sikker på hvordan jeg skal varme dem. Vet bare at de skal være i 37-39 grader varme. Vet heller ikke når de klekkes , noen hva litt most kan man si , hadde "hakker". Hvordan ser jeg at eggene er døde? Er de bare kalde? Eller er det en annen måte jeg kan se hvordan de er? :) hadde vært kjempe fint om du kunne svare meg , vil jo at disse skal overleve
Når klekkes de her i nord ?
M. (02.05.2009)
Svar:
Hvis det var sprekker eller hakkemerker på eggene, så er det sannsynlig at en anne fugl har vært inne i reiret og spist noen av eggene, og har skadet de andre. Da er nok reiret overgitt av skjærene, og eggene er "døde".
Roar Solheim (10.05.2009)
IDENTIFISERING AV FUGLEART
Hei - Jeg har hytte på fjellet en halvtime øst for Voss langs Bergensbanen. Er veldig interessert i å studere fuglelivet. Jeg har tatt noen bilder av fugler jeg ikke vet arten på, blant annet en skadet fugl. ønsker å sende dem til en ornitolog som kan fortelle meg om fulgene.
Ønsker derfor et navn og en e-mail-adresse jeg kan sende bildene til. Venlig hilsen Ingrid
I.E.H.B. (04.05.2009)
Svar:
Denne fuglen er så liten, og bildet lar seg ikke forstørre uten at detaljer forsvinner, så det er ikke lett. Jeg mistenker at det er en ung kongeørn, men kan ikke helt utelukke fjellvåk. Vingenes form er imidlertid mer lik kongeørn enn fjellvåk.
Roar Solheim (10.05.2009)
ruging
hvor lenge klarer kyllingene seg inni egget når høna ikke ruger på dem?
I.E. (04.05.2009)
Svar:
Det vet jeg ikke selv, men det er begrenset med tid. Det er også avhengig at temperaturen omkring eggene. På en solvarm sommerdag kan kanskje fugleegg klare seg i flere timer, mens de en kald dag ikke bør ligge udekket mer enn kanskje høyst en halv time. Spørsmålet er også avhengig av størrelsen på eggene, så noe klart svar er det ikke mulig å gi.
Roar Solheim (10.05.2009)
Stær
Jeg har satt opp et par nye kasser og noen er det fra før her. Vi har hatt stær her stødig årvis, men i år er den borte. Er det noe spesielt med stærbestanden? Jeg ser stadig mindre stær her omkring.
G. (04.05.2009)
Svar:
Stæren har mange steder gått tilbake i antall, men lokale variasjoner gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger. Stær pleier å vende tilbake til gamle hekkeplasser, og dersom fuglene som hekket ett sted er døde i løpet av vinteren, så kan disse hekkeplassene stå tomme den påfølgende sommer.
Roar Solheim (10.05.2009)
Slåsskamp om fuglekassa
Hei,vi har en gammel fuglekasse i et stort lønnetre. I år har vi montert kamera med infrarødt lys inni kassa, så vi kan følge med på hva som skjer der. Det ble fort bygget reir i april. Kjøttmeis og pilfink jobbet om hverandre. Det var ofte kamp om og i kassa. Kjøttmeisen satt inni kassa og slo med vingene(se bildet-litt dårlig ettersom kameraet er koblet til TV og vi må ta bilde av TV-skjermen), og pilfinken satt i åpningen og stengte. Tror til slutt kjøttmeisen vant. Den overnattet i kassa to netter på rad, og vi så først ett og så to egg. Nå har vi ikke sett kjøttmeisparet på over en uke. Eggene ble forlatt dekket over. Pilfinken er heller ikke interessert i kassa. Ingenting er endret i kassa. Har kjøttmeisparet gitt opp? Kan de komme tilbake? Det er jo tragisk om ingen vant! Skal jeg rense ut eggene av kassa og håpe noen andre flytter inn?
S.A. (05.05.2009)
Svar:
Jeg tror du bør vente litt før du gjør noe med kassa. Det at ulike arter sloss om samme kasse, er ikke uvanlig. Selv om kjøttmeisen vant her, så kan det hende at fuglen rett og slett har omkommet under verpingen. Fugler kan bli drept av katter, spist av rovfugler, fly på glassruter eller bli påkjørt, og da blir reiret liggende urørt. Du kan prøve forsiktig å lette på hårdyna over eggene og se om det fremdeles bare er to egg. Dersom det er to egg i flere dager, har det nok gått galt, og reiret kan kastes ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Gravand
Hei.
For 3. år på rad har Gravender reir under det gamle fjøset vårt her i Lyngen i Troms. Fjøset vårt er ca 500 m fra langgrunn leire. I fjor fikk de unger som de brukte 1 døgn på å føre ned til leira.
Jeg antar det er ei ho som ruger eggene, og ho drar fra reiret ca 2 ganger i døgnet for å spise. Og hver gang ho skal tilbake til reiret følger hannen henne tilbake som en perfekt gentlemann. Det nye i år er at de er 3 stk. 2 stk som følger den gravande som ruger på eggene. Kan du fortelle meg hvorfor dette skjer. Er det avkom fra i fjor? Har også leste at flere ho gravender kan legge egg i samme reir, men hvor mange hoer er det som ruger eggene?
Alt dette oppserver jeg fra stuevinduet. Det gamle fjøset vårt er ca 30 m fra stuevinduet.
Med hilsen
Inger P
I.J. (04.05.2009)
Svar:
Det er nok bare én hunn som ruger på eggene. Jeg tipper at det er en hann nr 2 som ikke har egen hunn, som er interessert i denne hunnen. Kanskje holder han seg i bakgrunnen og forsøker å overta hunnfuglen, eller venter på en sjanse til at han skal kunne parre seg med henne. Hos ærfuglene er jo dette tydelig om våren, når EN hunn kan være omgitt av 10-20 hanner som et lite hannlig "harem". Avkommet fra i fjor holder seg ikke sammen med foreldrene sine. Dette er i alle fall ikke vanlig, men det kan tenkes at dette er et unntak. Lignende opptreden av fjorårsunge ved reiret til foreldrene er observert hos knoppsvaner, og faktisk også hos kongeørn (!).
Roar Solheim (10.05.2009)
Hvorfor er gjøken en reirparasitt?
Jeg leste en gang at årsaken var at kostholdet til den voksne gjøken er av en slik art at ungen ikke tåler den. Dersom dette er tilfellet, er det rart at det ikke står nevnt i beskrivelsene av den i fuglebøker.
S.O.N. (05.05.2009)
Svar:
Dette har ofte vært brukt som en slags "forklaring" på gjøkes reirparasittisme, men det er ikke en god forklaring. En rekke fugler har utviklet seg til å parasittere andre fugler, slik at de legger eggene hos andre arter. Adferden kan ha oppstått ved at fuglene til å begynne med har verpet ekstra egg i reiret hos artsfender (dette er det mange fugler som gjør i dag, f. eks. ender). Senere kan adferden ha blitt videreutviklet til verping hos andre småfuglarter. En hunngjøk som er en god parasitt (dvs som klarer å lure vertsfuglene til å godta sitt egg) kan kanskje legge 20-25 egg i ulike reder. Hvis bare halvparten av disse vokser opp, så gir det likevel 12-13 gjøkunger, og gjøkhunnen selv kunne aldri ha klart å fostre opp så mange. Derfor er parasittismen en "vinner"-strategi sammenlignet med å fore opp ungen(e) selv. Men den har store kostnader, for vertsfuglene lærer etter hvert å kjenne igjen gjøkegget, og de skyr reiret eller hakker hull på gjøkegget. Gjøkens bruk av vertsarter er et pågående våpenkappløp, hvor stadig nye arter prøves ut som verter, og "gamle" blir så drevne at gjøken gir opp å bruke dem.
Roar Solheim (10.05.2009)
ørn
det var en ørn som ble fanget i revesaks og måtte avlives er det mest alovorlig hvis det va hunn eller han?
L. (06.05.2009)
Svar:
Det er like alvorlig i alle tilfeller, samme hvilket kjønn ørnen er!
Roar Solheim (10.05.2009)
Kattugle- adferd etter de forlater kassa
Hei!
Vi har en kasse hvor en kattugle har fått 2 unger. De er blitt ganske store, og er nok ikke lenge før de forlater kassen. Vi har tilsammen hatt 8 kattugle-unger, men aldri fått sett de når de er i nærheten av kassa. Har dere noen tips om hvordan adferden til ugle-ungene er etter de forlater kassa? Det er noen grener rett under kassen, og ellers mye åpne skogområder rundt. Setter pris på snarlig svar :-) Mvh. Sindre
S. (06.05.2009)
Svar:
Hvis du lytter etter uglene i kveldingen og etter at det har blitt mørkt, så vil du høre tiggelydene til kattugleungene. De er hese, og kraftige rop, ikke ulike hunnfuglens eeeiitt-rop. Kattugleungene forlater reiret før de kan fly, og noen dager etter uthopping klatrer de omkring i trærne i nærheten av reirstedet. Ungenes tiggelyder kan høres nattestid i flere uker etter at de har hoppet ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Skadet svarttrost
Fant en svart trost i veigrøfta- temmeleg skadet - var sår over ryggen- regner med det er eit katteangrep...Tok vare på fuglen for å se hvordan det gikk- hadde den på badet og lot den få ro- men når jeg kikket til den sto den bare der med bøyd hode og nakke og det kunne se ut som den fikk noen kuldegysninger innimellom...Vingene såg fine og hele ut - men en del av stjerten var borte. Tenkte jeg skulle se det litt an og se om der var noe håp for den.. etter noen timer var den litt rettere i kroppen og hoppet litt rundt omkring...så jeg tenkte at dette kanskje kunne gå bra likevel...men etter et døgn så ble den sittende som før med bøyd nakke og til slutt bare falt den om død.. Ble så lei meg og tenkte at jeg burde ha avlivet den istedenfor å "pine" den med å vente på døden..Tror du det var smerter som forårsaket kuldegysningene??Det er jo så utrolig vanskelig å ta livet av et dyr selv om det er skadet...og jeg tenkte at det var jo bedre den fikk vere innendørs i ly for dyr eller lyder som kunne skremme den ytterligere.. hadde det vert det beste likevel og bare latt den ligge i grøfta så lenge jeg ikke er istand til å avlive den??
P. (06.05.2009)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere hva en skal gjøre med en skadet fugl. Avliving bør helst vurderes når fuglen har tydelige ytre skader som ikke ser ut til å kunne leges, som store bruddskader eller store, blødende sår. Når fuglen ellers ser hel ut, så er det beste en kan gjøre å la fuglen sitte i ro i en pappeske eller lignende. Katteskader er dessverre ofte dødelige, fordi fuglen kan ha fått klostikk inn i kroppen som ikke er synlige. Indre blødninger kan dermed ta livet av fuglen, selv om den ser helt fin ut. Fugl som har flydd mot glassruter får gjerne hjernerystelse. Slike kan komme seg etter alt fra noen minutter til flere dager, men de kan også plutselig ramle over og dø. Vi har ingen mulighet til å vurdere hvordan fugl opplever smerter, men deres opplevelse av smerte er i alle fall ulik oss pattedyr. Hos pattedyr som oss selv og f. eks. hunder og katter, så kan man kjenne forsiktig på dyret, og du får en umiddelbar smertereaksjon når du berører et skadet sted (f. eks. en brukket arm). Men på en fugl med brukket vinge, så kan du oppleve at fuglen ikke reagerer hvis du klemmer på bruddstedet. Derimot kan den rykke til i (tilsynelatende) smerte av helt andre påvirkninger. Kanskje er det bare at den blir skremt. Denne ulike måten å reagere på gjør det ekstra vanskelig å vurdere og bedømme skader hos fugl, og det kreves derfor lang trening i å vurdere skadde fugler. Forsøk på å hjelpe skadde fugler bringer derfor med seg en del triste opplevelser med at fuglene dør. Men av og til gir hjelpen også tydelige resultater, og fuglen kan fly videre til et fortsatt liv. Ringmerking har vist at rehabilitering av fugler virkelig hjelper.
Roar Solheim (10.05.2009)