Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 966 til 45 975 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
En fugl jeg ikke har sett før
I dag så jeg en fugl jeg ikke har sett tidligere. Den satt på en telefonstreng. Jeg trodde først ikke det var en fugl, den så så lang ut. Når vi kom nærmere så det ut som en skjære, men nokså mørk grå i stedet for hvit. Svart ellers. Så ut som om den hadde en "spoiler" på bakhodet. Altså bakhodet så litt firkantet ut i fasongen. Størrelsen var omtrent som en skjære, muligens noe større. Stjerten var veldig lang. Lengre enn skjæras. Kan dette ha vært en skjære med "feil" farger eller en annen kråkefugl?
N.N (17.04.2009)
Svar:
Klarer ikke å finne ut hva dette kan være for slags fugl, dessverre.
Roar Solheim (18.05.2009)
trekkfugler
korleis klarer trekkfuglane å finne fram til Noreg og andre land?
I.K. (29.04.2009)
Svar:
Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Lengre utredninger om dette finner du i flere forskjellige fuglebøker.
Roar Solheim (18.05.2009)
kjøttmeis
hei kor lsang tid pleier det å ta før ein kjøttmeis begynner å bygge reir etter at han har merka fuglekassen??
F. (03.05.2009)
Svar:
En meis kan begynne på bygge i en fuglekasse omtrent samme dag som den oppdager kassen, dersom det er den rette tiden på året.
Roar Solheim (18.05.2009)
Hunder og forstyrrelse av fuglereir
Det er ganske vanlig å oppfatte båndtvangbestemmelser for hund som en vedtekt for å beskytte mennesker og bufe og vilt og så glemmer vi fuglene. De fleste vet ikke så mye om fugler og hekkeplasser. Så hvis vi skulle lage en grei huskeliste til oss hundeeiere om hva vi burde vite for å ta hensyn og forstå konsekvenser av å bryte båndtvangregler, hva burde stå i den listen?
L. (24.03.2009)
Svar:
Dette er for omfattende til å gi svar på denne siden - dette krever en liten utredning.
Roar Solheim (18.05.2009)
stokkender
går det ann å lage et kunstig reir eller sette opp et lite hus til stokkender.de har vært i en liten dam i bekken i ca 8uker.jeg mater de og de spier masse annet kommer de til å bli?
M. (02.05.2009)
Svar:
Stokkender kan legge reiret på kunstige flyteøyer, eller i spesielle flettede andekurver som henges opp i trær. Men fuglene må trolig "lære" seg til at dette er gode hekkeplasser før de vil bruke dem. Noen stokkandhunner legger eggene oppe i gamle kråkereir.
Roar Solheim (18.05.2009)
Sky fugl
Det er en fugl her i Verdal om sommeren som jeg ikke helt vet hva er. Jeg har aldri sett den, men den er aktiv om natten, og lyden den gir fra seg er "pekk pekk".
N.N (26.04.2009)
Svar:
Dette er nok litt for svak beskrivelse til å kunne si hva slags fugl som kan lage denne lyden.
Roar Solheim (18.05.2009)
Sjærereir
Jeg vet ikke om jeg som privatperson kan stille et spørsmål her i dette forum, men prøver allikevel.
Vi har et problem med at sjæra på død og liv skal bygge reir oppe i ei furu inne på gårdstunet.
Lurer på om dere har et godt råd for å få dem til å sky dette treet.
N.N (02.05.2009)
Svar:
Dessverre nei! Skjærene er vernet lik andre fugler gjennom viltloven, og det gjelder også deres reir, egg og unger.
Roar Solheim (18.05.2009)
2 spm - Om mating og agressivitet
Spm 1:
Noen fugler bringer mat til ungene, mens andre spiser selv for så å gulpe opp til ungene. Er det mulig å dele inn hvem som gjør hva på en enkel måte? Er det f.eks artsrelatert?
Spm 2:
Gjennom vinterens og vårens studier av fuglebrettet er det ganske påfallende å se at enkelte arter har et svært fredelige samvær, mens andre virker svært agressive. På mine brett har særlig Gråspurv og Grønnfink vist et betydelig temperament. Er dette typiske forskjeller mellom artene, eller er det lokale forhold? Er det "hakkeorden" blant alle småfugler, eller gjelder dette bare noen arter?
P.S. (03.05.2009)
Svar:
Noen spurvefugler er mer agressive enn andre. Dompap og grønnfink kan være temmelig hissige, mens f. eks,. rødstruper alltid må vente til det blir ledig på forplassen. Hvordan fuglene forer ungene sine, er fastlåst etter hvilken art det dreier seg om. de aller fleste spurvefugler og hakkespetter gulper opp mat til ungene. Vadefugler, ender og hønsefugler, som har reirflyktende unger, viser ungene hva de skal spise, og kyllingene plukker opp maten selv.
Roar Solheim (18.05.2009)
Stokkender
Vi har en ganske stor tomt utenfor byen, og utenfor huset har snøen begynt å smelte veldig. Det har blitt en del dammer og bekker, og tidligst i går så vi noen par stokkender. De kom i dag også, og driver å drikker i bekkene. Vi synes det er veldig morsomt å se dem, siden vi ikke har gjort det før. Er det noe vi kan gjøre for at de skal trives her (mat osv.)? Hva er det de leter etter i bekkene, er det smådyr? Vil de bli her lenge, eller drar de ganske raskt?
E. (03.05.2009)
Svar:
Det ver ikke mulig å si om endene vil holde seg på stedet eller fly videre. Om våren kan ender gjerne søke næring i en kortere periode der vannansamlinger lager gode næringssøkvilkår. Endene beiter på vannplanter, men noen tar også små krepsdyr og småfisk. Stokkender er plante- og frøspisere. Foring med frø og brødsmuler kan kanskje få dem til å holde seg en stund ekstra i området.
Roar Solheim (18.05.2009)
Om spørsmål
Jeg har forsøkt å stille spørsmål om stær.
Men det svares ikke. Hvorfor?????
Dette er jo viktig for en ornitologisk forening!!!
Stæren må da være i sterk tilbakegang. Er ikke det viktig for folk å vite?
G. (07.05.2009)
Svar:
For å vite at stærbestanden faktisk er i endring, trengs registreringer gjennom flere år fra mange lokaliteter, eller eventuellt tellinger på trekklokaliteter. Lokale variasjoner kan føre til at stær kan forsvinne fra en bestemt hekkeplass fra ett år til net annet, uten at dette behøver å bety at bestanden går tilbake.
Roar Solheim (18.05.2009)