Spør en ornitolog

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Svar:

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Leopardsel og keiserpingvin

Hvor lang kan en leopardsel bli?
Hvor lenge kan keiserpingvinene være under vann før de må opp og puste?

R. (09.02.2006)

Svar:

Keiserpingvinen har blitt registrert med en dykketid på nesten 16 minutter! Like imponerende er det at de kan nå dybder på over 500 meter.

En leopardsel kan bli opptil 3,65 meter lang.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fiskeørnens trækrute og vandrefalkens trækrute

jeg mangler et kort over fiskeørnens og vandrefalkens trækrute. Jeg ved de overvintrer i vestafrika, men mangler et kort over, hvilke lande de flyver over. Jeg skal indtegne ruten på et kort i skolen.

K.H.R. (22.02.2006)

Svar:

Fiskeørna er en skikkelig tropikktrekker. Du finner en fin illustrasjon over bevegelsene til noen satelittmerkete fiskeørner her: http://orn-lab.ekol.lu.se/birdmigration/index.php?cat=mpt&lng=en. Som du ser kan den velge alternative ruter sørover.

Vandrefalken er litt mer komplisert da den også til en viss grad overvintrer. Jeg fant ingen kart på internett, men i Norsk ringmerkingsatlas (2003) står det at de fleste utenlandsfunn av norskmerkete fugler stammer fra det europeiske kontinent.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Knoppsvane

Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.

S. (16.03.2006)

Svar:

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)

liten svartbakk

Hei i sommer så jeg noe rart en liten måke som hadde svarte vinger akkurat som en svartbakk, er det mulig at en småmåke og en svartbakk kan ha parret seg.

N.N (17.03.2006)

Svar:

Det er foreløpig ikke påvist hybrider mellom svartbak og noen av de små måkeartene.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

hva slags fugl?

hei! Fant idag en liten fugl på str. med en spurv(?)ved fuglematen.den levde, men lot meg løfte den. den var brun og svartspettet på hode og rygg, lys under og hadde en markert klar gul stripe på undersiden av vingen, fra vingeroten. På brystet hadde den en brunlig stripe fra vingerot til vingerot.Den hadde litt is under rumpa, så jeg la den inni min varme vått, sammen med rensa solsikke. Jeg kikket til den noen ganger og det virket som den kom seg! Den tinte, spiste litt og bæsja en gang. Etter en stund var den flydd avgårde!

L. (09.03.2006)

Svar:

Dette kan høres ut som en bjørkefink. Se om denne ligner: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=221

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Hakkespett på Askøy

Finest det Hakkespett på Askøy i Hordaland?

M.N. (07.03.2006)

Svar:

Det finnes flere arter hakkespetter på Askøy. Påviste arter er bl.a. hvitryggspett, flaggspett, dvergspett, grønnspett og gråspett. I tillegg har det også blitt observert vendehals, en art som er i nær slektskap til spettene.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Fossekallen

Hvor mange egg kan Fossekallen legge?Om det er sant at når Fossekallen skriker blir det regn?Pleier dame Fossekallen å skifte mann ofte eller har hun den samme hele tiden?

M. (13.03.2006)

Svar:

Fossekallen legger mellom 4 og 8 egg, men normalt bare 5. De skifter gjerne make fra år til år, men kan også holde seg trofaste. Det varierer litt. Ting kan tyde på at de som overvintrer ved hekkeplassene ofte er mer trofaste enn de som trekker bort. Jeg tror forøvrig ikke at fossekallens lyder har noen sammenheng med kommende nedbørsmengder...

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Bra fågellokaler i närheten av Moss

N.N (21.03.2006)

Svar:

Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold sine nettsider: http://home.online.no/~pe-johan/Fugleomraader.html

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Hortulan

Hvor kommer dette rare navnet fra? Betyr det noe spesielt?

N.N (21.03.2006)

Svar:

Hortulan kommer av det latinske navnet hortulana, som betyr "som lever i hager".

Frode Falkenberg (21.03.2006)