Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 831 til 45 840 av totalt 50 024 spørsmål «forrige neste»
Formengde
Er det noen beregninger (observasjoner)på hvor mye insekt ( ca. vekt ) som går med til å fø opp et kull med foreks. meiser ? Det går jo med temmelig mye de første 14 dagene til de forlater rede, men foreldrene mater jo ungene lenge utover den tid ? Kunne vært interessant å vite litt om det.
Mvh Per Beverfjord
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det påstås at et kjøttmeispar skaffer til veie over 10 000 insekter og larver i ungeperioden på nesten tre uker.
Svalene våre lever av insekter (delvis edderkopper) som fanges i lufta. De unngår insekter med brodd, som veps, bier og humle, og tar heller ikke biller større enn 15mm. Hvor mye insekter de fanger per dag er meget væravhengig. De samler insektene i strupesekken som en sammenfiltret næringsball som bringes til ungene. Undersøkelser gjort på taksvale av over 600 slike næringsballer veide fra 0,01-0,50 gram og inneholdt fra 1-388 insekter, gjennomsnittet var 57 insekter. Hos tårnseiler er det funnet opptil 1000 insekter i en slik næringsball. Det er klart at når den flyr inn i svermer med "luft-plankton" med åpent gap så fylles det snart opp med noen hundre!
Svalene lever ofte av mindre insekter enn meisene(luftplankton) og hvor mange insekter et par svaler bringer til reiret en dag i ungetiden vil selvsagt være betydelig. En amerikansk undersøkelse viser at på en maksimal dag for insektfangst kan et låvesvalepar besøke reir med unger 400 ganger. En undersøkelse i Storbritannia viser at låvesvala tar insekter med gjennomsnittsvekt 6 mg, mens hos taksvale er det 2 mg.
Det er litt farlig å bare multiplisere tall her, men det er klart at et svalepar vil i løpet av en god dag bringe noen tusen insekter til sine unger.
Det sies at hvis fuglene forsvant fra vår natur så ville det gå noen få år til insektsplagen ble uutholdelig!Morten Ree (03.06.2009)
Dueegg uten duemor
For noen dager siden oppdaget vi en ringdue i treet vårt. Den lå i et ganske falleferdig rede. De siste dagene har det blåst noe veldig og den stakkars moren må ha klamret seg godt fast, inntil i går morges da vi fant redet i en haug på pakken. Like ved lå det lå ett tilsynelatende uskadd egg. Vi har tatt egget inn til oss og det har tilbragt dagen i sola og natten på varmekabler. Nå lurer vi på om det har noe sjans uten den ordentlige duemoren? Hva kan vi gjøre?
S. (01.06.2009)
Svar:
Ringdua er kjent for å bygge veldig dårligereir. Når man står rett under et slikt reir kan man se rett igjennom det. Derfor er disse reirene svært utsatt for vind.
Jeg vil ikke anbefale å forsøke å klekke egget dere fant, det vil kreve stor innsats å fòre opp en fugleunge, og sjansen for å mislykkes er stor, dessuten blir det vanskelig for ungen å lære seg å fungere i naturen når den tid kommer. Det hele blir litt naturstridig, men tanken er god!
Ringduemora er sikkert i gang med et nytt "usikkert" reir hvor den legger nye egg.Morten Ree (03.06.2009)
ørn
for et par år siden snakte eg me en fugle ekspert, eg lurte på ka verdens største ørn var han svaRTE FLODØRN. eg vett ikkje ka slags ørn det er men kan tenke meg han meinte afrikahavørn som ikkje blir någe spesielt stor forhold til andre ørner og eg vett nå at filippins apeørn er verdens største ørn
N.N (31.05.2009)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919Morten Ree (03.06.2009)
kjære reir
Har dere noen bilder og tekst av og om et kjære reir.
jeg ønsker å finne ut om hans bygge methode.
R.C. (03.06.2009)
Svar:
Hvis du går inn på hjemmesiden til www.fuglevennen.no og ser under "Tidsskrift" så vil du i Fuglevennen høst 2007 finne bilde av et stort skjærereir.
Skjæra bygger sitt reir av kvister, men reirskåla består av jord og leire foret med fine røtter. Skjæra har alltid et hvelvet tak over reiret og 1-2 innganger fra siden. Den bygger sitt reir i trær, men langs kysten ofte i lave busker eller innunder hustak, master, fiskehjeller og andre innretninger hvor den får litt høyde. Ofte er reiret flettet sammen av ståltråd og liknende hvis den hekker på treløse øyer, spesielt vanlig i Nord-Norge.
Les mer om skjæra her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451Morten Ree (03.06.2009)
ugleunge
Er en ugleunge utenfor huset som er ute av reiret sitt, har dratt rundt et gjerde slik at saudene ikkje skal komme til og la en ullsokk under den slik at den ikkje frys. Men er det lurt å legge den opp i reiret igjen? reiret er veldig høgt oppe da men skal vel greie å komme opp til det.
J.N. (01.06.2009)
Svar:
Det beste er å få plasswert en slik unge tilbake i reiret, alternativt litt opp i nærmeste tre dersom den klarer å sitte på en grein av seg selv. Klarer den ikke det, hører den definitivt hjemme i reiret en stund til.
Roar Solheim (02.06.2009)
Fugleunger.
Hei!
Bare en liten historie... Fikk ansvaret for en svarttrostunge etter at en nabogutt hadde skutt foreldre og søsken med luftgevær(!). Ba venner og kjente om å holde øye etter andre utfløyne kull, og da noen hadde sett et i en park i nærheten, dro vi dit og satte den i nærheten av den andre trostefamilien. Ungen begynte straks å tigge etter mat, og de "nye" foreldrene responderte og matet den. Da familien dro videre, dro "vår" lille trost avgårde sammen med den nye familien sin. Noe å prøve for andre?
B. (02.06.2009)
Svar:
Dette er veldig viktig informasjon, og vel verdt å merke seg for alle som finner "forlatte" fugleunger. I de fleste tilfellene er ikke fugleungene forlatt i det hele tatt. I de tilfellene hvor dette likevel kan fastslås med sikkerhet, er nok den enkleste utveien å finne en fosterfamilie. Forskningseksperimenter med fugleunger i fuglekasser viser at fuglene ikke avviser fremmede unger slik mange pattedyr gjør, men godtar alle i reiret som sine egne unger. Det er derfor spurvefugler kan finne seg i å fostre opp en gjøkunge som er mange ganger så stor som dem selv.
Roar Solheim (02.06.2009)
Rovfugl på Sørlandet
Observerte en veldig lys fugl ved Vikstølsvannet like ved Evje 1.6.09. Er helt sikker på at det var en rovfugl.Den sirklet over vannet i allfall i ti minutter, på søken etter fisk? Slo opp i fugleboka og den som lignet mest var en myrhauk. Den var veldig lys og hadde mørke vingespisser. Tipper at vingespennet kunne være ca 1 meter. Så leser jeg i fugleboka at myrhauk er en sjelden gjest, og da blir jeg i tvil om at jeg har vært så heldig og fått observert en slik fugl?
B. (02.06.2009)
Svar:
Det er mest sannsynlig at du har sett en fiskeørn, eller en musvåk. Sirklingen er mest typisk for musvåk, som er den vanligste rovfuglen å se på de kanter hvor du observerte fuglen. Myrhauken er bare en vår- og høstgjest under trekket, og den sirkler aldri oppe i lufta!
Roar Solheim (02.06.2009)
Linærleunge
Hei!
Jeg har plukket opp en (sannsynligvis) linærleunge på loftet i mitt gamle hus i dag. Ungen har tydeligvis ramlet ut av redet, og jeg har vært oppe for å se om det var mulig å putte den tilbake, men jeg finner ikke noe sted den kunne ha ramlet ut, der redet er, så den må ha forvillet seg ut av redet, og så ramlet ned et annet sted. Jeg vet ikke riktig hva som er mulig å gjøre med den. Jeg har gitt den mat, den slukte en mark for litt siden, så den vil jo heldigvis spise. Litt vann har jeg også gitt den med sprøyte, men kan jeg klare å holde den i livet, eller er det best å overlate den til skjeben utendørs? Den er helt klart ikke flyvedyktig, men har fått fjærdrakt, ikke bare dun.
Takknemlig for svar, hilsen Ann-Sissel Godal
A.S.G. (02.06.2009)
Svar:
Hvis du ikke kan finne ut hvor denne fugleungen hører hjemme, slik at foreldrene kan fortsette å mate dne, er det bare to muligheter. Enten å forsøke å fore den opp selv, eller å la naturen gå sin gang og sette fugleungen på utsiden av huset. En linerleunge må fores med insekter og småkryp, og det er ikke noen liten jobb. Melbillelarver (kan kjøpes i dyrebutikker) kan være bra for.
Roar Solheim (02.06.2009)
Var det en Fiskeørn?
På ettermiddagen 30. mai reagerte jeg på ett kraftig plask i elven ved hytta i valdres. Jeg ser da en stor fugl lander på en sandbanke ved elven med en stor blank fisk i bena. (trolig en sik på omkrig 1/2 kilo'en) Fuglen letter og flyr i lav høyde oppover elven med fisken i bena. Det var dessverre kraftig motlys, så det var litt vanskelig å se fargene godt. Fuglen virket på meg å være litt for lys, grå til å være en fiskeørn, men hva annet kan det ha vært?
S. (02.06.2009)
Svar:
I Norge er det bare fiskeørn og havørn som fanger fisk i vannet, men i Valdes er det neppe havørn som har slått en sik. Det er nok aller mest sannsynlig at du har sett en fiskeørn.
Roar Solheim (02.06.2009)
Skremt orrhøne døde.
I helgen kom min hund og jeg over (bokstavelig talt) en orrhøne som trolig nettopp hadde lagt 10 egg. Vi tråkket nesten på henne, og hun fløy 10 m ned i lia. Der hoppet hun opp og ned 3-4 ganger før hun falt om under en gran. Trodde først hun latet som hun var død, men etter 2 minutter var hun fortsatt helt stille og med lukkede øynde. Sjekket ved å dytte litt på bena, men intet liv. Er de spesielt utslitt hvis eggene nettopp var blitt lagt?
Trist var det jo.
S.S. (02.06.2009)
Svar:
Nei, dette var nok en helt uvanlig hendelse. Fuglen må ha fått et så stort sjokk at den faktisk døde av det. Den KAN jo ha vært gammel, syk eller skadet FØR den ble skremt av hunden din, og selve skremmingen kan dermed ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over. Dette lar seg ikke sikkert besvare uten en grundig veterinærundersøkelse av fuglen. Så vidt jeg kjenner til er ikke fugl så utkjørt etter eggleggingen (de legger ett egg hver dag) at de kan dø av det alene.
Roar Solheim (02.06.2009)