Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 643 til 49 652 av totalt 50 062 spørsmål «forrige neste»
vanlige rovfugler i valdres
jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?
A.E. (08.03.2006)
Svar:
Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php
Frode Falkenberg (23.03.2006)
Havørn
Hvort fort flyr en Havørn på jakt?
S. (22.03.2006)
Svar:
Jeg finner ikke noen eksakte tall for havørn, men derimot for kongeørn. Det burde ikke være den store forskjellen selv om kongeørna er noe smidigere enn havørna. Kongeørnas gjennomsnittshastighet i aktiv flukt er i underkant av 50 km/t. Om det er nødvendig kan de øke hastigheten betraktelig, helt opp til 150 km/t!
Frode Falkenberg (23.03.2006)
Trekkfugler
hvordan virker magnetkrystallene på fuglene, når de skal fly til varmere strøk og tilbake igjen?
finnes det en trkkfugl som er gulaktig med noen litt mørkere fjær
C. (15.03.2006)
Svar:
Hvordan fuglene oppfatter jordmagnetismen er fortsatt et spørsmål ornitologer prøver å finne ut av. En teori har vært at fuglene visuelt kan oppfatte magnetisme. Det er dessuten funnet magnetitt, en jernbasert magnetisk substans, i hjernen og nakkemuskulaturen hos duer. Det har ført til at man tror at nervene oppfatter bevegelse i forhold til magnetiske felter, og fuglene kan orientere seg i forhold til disse.
Et par eksempel på trekkfugler som er gule med mørke fjær kan være gulerle og pirol.Frode Falkenberg (22.03.2006)
fugler og respirasjon?
hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)
N.N (01.02.2006)
Svar:
Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.
Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.
Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htmFrode Falkenberg (22.03.2006)
Leopardsel og keiserpingvin
Hvor lang kan en leopardsel bli?
Hvor lenge kan keiserpingvinene være under vann før de må opp og puste?
R. (09.02.2006)
Svar:
Keiserpingvinen har blitt registrert med en dykketid på nesten 16 minutter! Like imponerende er det at de kan nå dybder på over 500 meter.
En leopardsel kan bli opptil 3,65 meter lang.Frode Falkenberg (22.03.2006)
fiskeørnens trækrute og vandrefalkens trækrute
jeg mangler et kort over fiskeørnens og vandrefalkens trækrute. Jeg ved de overvintrer i vestafrika, men mangler et kort over, hvilke lande de flyver over. Jeg skal indtegne ruten på et kort i skolen.
K.H.R. (22.02.2006)
Svar:
Fiskeørna er en skikkelig tropikktrekker. Du finner en fin illustrasjon over bevegelsene til noen satelittmerkete fiskeørner her: http://orn-lab.ekol.lu.se/birdmigration/index.php?cat=mpt&lng=en. Som du ser kan den velge alternative ruter sørover.
Vandrefalken er litt mer komplisert da den også til en viss grad overvintrer. Jeg fant ingen kart på internett, men i Norsk ringmerkingsatlas (2003) står det at de fleste utenlandsfunn av norskmerkete fugler stammer fra det europeiske kontinent.Frode Falkenberg (22.03.2006)
Knoppsvane
Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.
S. (16.03.2006)
Svar:
Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
Frode Falkenberg (22.03.2006)
liten svartbakk
Hei i sommer så jeg noe rart en liten måke som hadde svarte vinger akkurat som en svartbakk, er det mulig at en småmåke og en svartbakk kan ha parret seg.
N.N (17.03.2006)
Svar:
Det er foreløpig ikke påvist hybrider mellom svartbak og noen av de små måkeartene.
Frode Falkenberg (22.03.2006)
hva slags fugl?
hei! Fant idag en liten fugl på str. med en spurv(?)ved fuglematen.den levde, men lot meg løfte den. den var brun og svartspettet på hode og rygg, lys under og hadde en markert klar gul stripe på undersiden av vingen, fra vingeroten. På brystet hadde den en brunlig stripe fra vingerot til vingerot.Den hadde litt is under rumpa, så jeg la den inni min varme vått, sammen med rensa solsikke. Jeg kikket til den noen ganger og det virket som den kom seg! Den tinte, spiste litt og bæsja en gang. Etter en stund var den flydd avgårde!
L. (09.03.2006)
Svar:
Dette kan høres ut som en bjørkefink. Se om denne ligner: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=221
Frode Falkenberg (22.03.2006)
Hakkespett på Askøy
Finest det Hakkespett på Askøy i Hordaland?
M.N. (07.03.2006)
Svar:
Det finnes flere arter hakkespetter på Askøy. Påviste arter er bl.a. hvitryggspett, flaggspett, dvergspett, grønnspett og gråspett. I tillegg har det også blitt observert vendehals, en art som er i nær slektskap til spettene.
Frode Falkenberg (21.03.2006)